Kongsbergbilder

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons

Ernst Knutsen, 1940. Foto: Henriksen & Steen ... See MoreSee Less

Ernst Knutsen, 1940. Foto: Henriksen & Steen

Comment on Facebook

Artig å se. Ble kjent med Ernst under min tid som lærling i KV på 60 tallet. Utrolig spenstig kar, som ofte spratt opp på skrustikkebenken.

Ja, det husker eg au😄😄

Hilmar Myhra, 1940. Foto: Henriksen & Steen ... See MoreSee Less

Hilmar Myhra, 1940. Foto: Henriksen & Steen

Petter Hugsted 1940. Foto: Henriksen & Steen ... See MoreSee Less

Petter Hugsted 1940. Foto: Henriksen & Steen

Kongsberg 1937. Foto: Henriksen & Steen ... See MoreSee Less

Kongsberg 1937. Foto: Henriksen & Steen

Arbeidersamfunnet, Kongsberg. Foto: Riksantikvaren ... See MoreSee Less

Arbeidersamfunnet, Kongsberg. Foto: Riksantikvaren

Comment on Facebook

Her var det dans, og gulvet gynga! Gøy der med Åge Samuelsen også.

Og Fjelltramp i Marken, med støvler! 🍺

Skulle aldri vært revet☹️

Antar at dette bildet er tatt i forbindelse med stortingsvalget 8. oktober 1945. Valglokale i Kongsberg var Fredheim skole i Nansens gate. Foto: Edvin Bommen. ... See MoreSee Less

Antar at dette bildet er tatt i forbindelse med stortingsvalget 8. oktober 1945. Valglokale i Kongsberg var Fredheim skole i Nansens gate. Foto: Edvin Bommen.

Comment on Facebook

For "Long hitterene" når vi hadde slåball, var målet alltid å slå over bygget vi ser. (Vi som gikk på Fredheim 60 tallet) 😀💪

Grand Hotell, Kongsberg - annonse 1937 ... See MoreSee Less

Grand Hotell, Kongsberg - annonse 1937

Kongsberg kommunale kino - Annonse fra 1937 ... See MoreSee Less

Kongsberg kommunale kino - Annonse fra 1937

Her er et bilde (usikker på årstall) og en annonse fra 1937. Er det noen som vet noe mer om Westminster Café? ... See MoreSee Less

Her er et bilde (usikker på årstall) og en annonse fra 1937. Er det noen som vet noe mer om Westminster Café?

Comment on Facebook

Hvor lå denne da?

Labro, Kongsberg. Foto: Marthinius Skøien

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger.

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland.

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
... See MoreSee Less

Labro, Kongsberg. Foto: Marthinius Skøien 

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. 

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. 

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. 

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.

Labro, tresliperi, Kongsberg. Foto: Marthinius Skøien

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger.

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland.

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
... See MoreSee Less

Labro, tresliperi, Kongsberg. Foto: Marthinius Skøien 

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. 

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. 

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. 

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.

Labro, Kongsberg. Foto: Marthinius Skøien

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger.

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland.

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
... See MoreSee Less

Labro, Kongsberg. Foto: Marthinius Skøien 

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. 

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. 

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. 

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.

Kongsberg, sett fra Gomsrud. Foto: Marthinius Skøien

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger.

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland.

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
... See MoreSee Less

Kongsberg, sett fra Gomsrud. Foto: Marthinius Skøien 

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. 

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. 

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. 

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.

Kongsberg, sett fra Gomsrud. Foto: Marthinius Skøien

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger.

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland.

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus.

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.
... See MoreSee Less

Kongsberg, sett fra Gomsrud. Foto: Marthinius Skøien 

Marthinius Skøien (født 1849 på Gran på Hadeland, død 3. mars 1916 i Vestre Aker) var en norsk fotograf. Skøien reiste tidlig til Christiania for å lære om fotografering. Han fotograferte i Christiania med skiftende adresser og var også ofte i Lofthus i Hardanger. 

I 1896 køpte han en eiendom ved Adamstuen i Ullevålsveien og kalte stedet for «Skøienlund». På Skøienlund bygde han et stort atelier og her utførte han alt fremkallingsarbeidet selv. Skøien fikk premier på utstillinger i inn- og utland. 

Han fotograferte en serie landskapsbilder på minst 234 motiver som ble solgt gjennom bokhandlerne og var beregnet på turister. Skøien var den første som anla et lystrykkeri i Norge. Han må ha fotografert vekselsvis i Christiania og Lofthus, det finnes daterte bilder fra Lofthus fra 1883. Han overtok også B. Schrøders plater fra Lofthus. 

I 1971 ble platene reddet av Josef Lutro, som fant dem hos den skomakeren Skøien hadde losjert hos og fikk dem plassert i Hardanger Folkemuseum i Utne. Den yngste datteren, Joron Margaretha ble boende på Adamstuen som gift. Hun tok hånd om alt Skøiens utstyr og alle glassplatene. I 1955 ga hun platene til Riksantikvaren og selve fotoutstyret til Norsk Folkemuseum. Marthinius Skøien er også representert i billedsamlingen ved Norsk Maritimt Museum og Nasjonalbiblioteket.

Hannibalbakken, Kongsberg 1927. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.
... See MoreSee Less

Hannibalbakken, Kongsberg 1927. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i Den nationale forening fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Mynta, Kongsberg 1906. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]
I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.
... See MoreSee Less

Mynta, Kongsberg 1906. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]
I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i Den nationale forening fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.

Mynta, Kongsberg 1906. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.
... See MoreSee Less

Mynta, Kongsberg 1906. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i Den nationale forening fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.

Nybrufossen, sentrum, sett fra østsida. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.
... See MoreSee Less

Nybrufossen, sentrum, sett fra østsida. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i Den nationale forening fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.

Nymoen, Kongsberg. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.
... See MoreSee Less

Nymoen, Kongsberg. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i Den nationale forening fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.

Grand Hotel, Storgata. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.
... See MoreSee Less

Grand Hotel, Storgata. Foto Narve Skarpmoen.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839-1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832-1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.

Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i Den nationale forening fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.

Bildene fra Kongsberg er tatt mellom 1899 og 1925.
Hent flere
Del og lik!
  • 1
  •