Det som vi idag forbinder med Parkvesenets arbeid, var i begynnelsen basert på private initiativer.

Tekst: Ivar Lie, Byhistorielaget

Dette med hvordan en by gjøres attraktiv for både boende og tilreisende er en spennende historie i seg selv.

Byhistorielaget har denne gangen tatt for seg hvordan noen av byens parker ble til og «forskjønnet».

Trekanten og Bjørneparken

Allerede i 1859* ble det stiftet et selskap til «Kongsberg Byes Forskjønnelse». Dette selskapet fikk imidlertid en forholdsvis kort levetid, og foruten tilplanting og planeringer av veiskråninger osv., fikk de bare anlagt litt park i «Trekanten» og ved Bjørneparken.

Faksimile fra boken Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. av Joh. Bergwitz

KV-direktør Krag og politimester Nielsen i spissen

Imidlertid «efter at Sandsen for Træplantninger i de seneste Aar mere og mere syntes vakt og Kongsbergs nye Vandværk aabnede Mulighedene for en lettere Vandning af Plainer, Plantninger osv. inden Vandværkets Omraade …», ble det den 3. mai i 1879 dannet et nytt forskjønnelses-selskap med blant annet de høye herrer KV-direktør Krag og politimester Nielsen i styret.

Faksimile fra boken Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. av Joh. Bergwitz
Faksimile fra boken Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. av Joh. Bergwitz

Magasinparken og Prestegårdsparken

Foruten anlegget i Klokkerbakken, fikk selskapet disposisjonsrett over Magasintomta og i 1883 begynte arbeidet med beplantning osv. av området.

Magasinparken ble første gang anlagt av kommunen i 1915, forskjønnelses-selskapet hadde nok bare anlagt en enkel park. Nå ble det anlagt veier, plantet prydbusker osv. i parken. Magasinparken ble anlagt på ny og utvidet i 1922-24, til sin nåværende form.

Les mer om Magasinparken her.

Dessuten overtok selskapet tilsynet med prestegårdstomta, og begynte opparbeidelsen av Prestegårdsparken. (Søren Thorne, sogneprest 1848-1877,  hadde «sørget for» å rive prestegården).

Det var mye arbeid som ble lagt ned av selskapet, blant annet ble det satt opp benker rundt i byen og det ble bygget fontener.

Prestegårdsparken ble også opparbeidet på ny og beplantet i 1922, og ble benevnt som blomsterpark. Musikkpaviljongen i parken ble oppført samtidig, ved hjelp av private midler.

Prestegårdsparken. Avbildet en gang mellom 1919 og 1960. Foto: Nasjonalbiblioteket

«Verdens Ende»

Så til «Verdens Ende»: I 1889 kjøpte forskjønnelses-selskapet tre mål av løkka til underrustmester Oluf Andersen for kr. 300,- pr. mål.

Andersens løkke var en av de fineste løkkene i byens umiddelbare nærhet, og gikk under navnet Doktorløkka, siden det var flere bergleger, blant annet berglege og professor Peder Thorstensen, som hadde eid løkka.

Den gang gikk ikke Myntgata lenger enn til Steenstrups gate, og hele området fram til Verdens Ende var ei løkke.

Krums kart fra 1884

Kommunen overtar

Som for mange andre «veldedige» selskaper, gikk det litt trått etterhvert, og i 1903 ble kommunen oppfordret til å overta selskapets eiendommer og aktiva. Det var imidlertid visse betingelser fra selskapets side for at kommunen skulle overta.

Blant annet måtte kommunen forplikte seg til ikke å avhende eller på en annen måte disponere selskapets eiendom «Verdens ende», som alltid måtte forbli en park. Men dette var greit for kommunen: «.. man ikke finder nogen Grund til at tage Forbehold overfor Selskabets Krav, om at Anlægget ved «Verdens ende» maa vedblive at være et Anlæg som nu; man finder nemlig at anlægget der have saa mange Betingelser for at være yndet af Publikum som et Sommertilflugtsted, at det bør vedligeholdes i den Form det nu er ..».

Vi kan derfor anta at Verdens Ende fikk sitt, egentlig ganske naturlige navn, helt på slutten av 1800-tallet. Og at det var Kongsbergs første «Sommertilfluktssted», vi kan kanskje kalle det møtested og piknik-område.

Beliggenheten var jo nesten ideell, veldig nær byen og med utsikt ned mot Lågen og mot Skrim.

I Bergwitz’s Kongsberg-historie fra 1924, heter det om Verdens Ende: «… er i det vessentligste en «naturpark» uten noen egentlig faglig oparbeidelse. Den har en ideel beliggenhet, og er meget besøkt og høit skattet av byens innvånere».

Hvor lenger Verdens Ende var byens yndede «Sommertilflugtsted» er ikke kjent. Men området ble etterhvert bebygd, og med KV’s ekspansjon ble ikke området så naturpark-liknende lenger.

Les også: Husker du: Verdens Ende Barnepark.

Drekkevisa

Vi må også ta med at Verdens Ende blir nevnt i byens drekkevise:

«Stor blei staden, så det var et syn, san
Verdens ende ligger midt i byen, san.
Om du bruker kikkert, er det ikke sikkert
du ser grensa langt bak skauens bryn, san.
Fly og fjell, san, fossevell, san.
By’n med lerkeklonk og tiurspell, san».

Kongsberg Drekkevise er skrevet av Trygve Bernhardt Stenbæk (født 08.04.1898).

*Joh. K. Bergwitz skriver i boken Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924 fra 1924 at selskapet ble opprettet den 17. mai, 1958.