– Det er alltid plass til flere

Dirigent Tomas Carstensen og Kjersti Søli fra Kongsberg Byorkester. Foto: BJørn Isaksen/3600.no
Dirigent Tomas Carstensen og Kjersti Søli fra Kongsberg Byorkester. Foto: Bkørn Isaksen/3600.no

Den 24. oktober 1919 ble ”Fagforeningens orkester” dannet av arbeidere ved Kongsberg Trevarefabrikk. I 1922 tok korpset navnet Kongsberg Byorkester – slik vi kjenner det i dag.

Etter nesten 100 år er Byorkesteret fortsatt en viktig del av byens kulturliv. Ny dirigent er på plass og musikantene jobber mot nye mål – men vil gjerne ha med enda flere på laget.

– Det er alltid plass til flere i Byorkesteret, sier Kjersti Søli.

– Vi skulle gjerne hatt flere på trombone og slagverk, men uansett hva du spiller er du velkommen som medlem i Kongsberg Byorkester. Om du er litt rusten, så er ikke det avgjørende – det viktigste er at du er ivrig og har lyst til å utvikle deg sammen med resten av korpset.

– Det er alltid plass til flere i Byorkesteret.

 

Tomas Carstensen er fersk dirigent og optimist etter første øvelse.
– Mange flinke folk. Dette kommer til å bli bra, sier Carstensen, trompetist på høyt nivå som i tillegg til Kongsberg Byorkester også dirigerer Sinsen musikkorps og Langhus Brass.

– Det er selvfølgelig utfordringer med besetningen i deler av korpset, så vi håper enda flere har lyst til å være med.

Stikk innom nettsidene til Kongsberg Byorkester eller lik dem på Facebook.

Kongsberg Byorkester. Foto: BJørn Isaksen/3600.no
Kongsberg Byorkester. Foto: Bjørn Isaksen/3600.no

Historien:
Den 24. oktober 1919 ble ”Fagforeningens orkester” dannet av arbeidere ved Kongsberg Trevarefabrikk. I 1922 tok korpset navnet Kongsberg Byorkester slik vi kjenner det i dag. I de første årene var aktivitetsnivået imponerende høyt. Fra 1925 til 1929 hadde de 25 medlemmene 200 øvelseskvelder og holdt ikke mindre enn 66 konserter!

Medlemstall og økonomisk handlefrihet gikk i bølger, men etter trange kår på 1930-tallet, var korpset igjen i god form i 1940. Selv om krigsutbruddet la en demper på aktiviteten klarte medlemmene likevel å holde liv i korpset.
Høydepunkter var de årlige musikkstevnene der Byorkesteret deltok aktivt i årene etter krigen. Etter hvert fristet det også å reise utenlands, og turen til Gouda i Nederland i 1952 ble et viktig begivenhet i korpsets historie. Der deltok Byorkesteret på et stort internasjonalt stevne og oppnådde 1. ærespris både i konsert- og marsjeringskonkurranse. Turen gikk også gjennom Sverige, Danmark og Tyskland og ble dermed nærmest en turné for de omlag 50 medlemmene. Byorkesterets suksess i Gouda la også grunnlaget for vennskapsbysamarbeidet mellom Kongsberg og Gouda, et samarbeid som er levende den dag i dag.

Etter jubelåret i 1952 slet korpset økonomisk og jobbet hardt for å skaffe inntekter gjennom konserter og andre arrangementer. I 1960-årene satset de bevisst på rekruttering, og det ble opprettet både en egen juniorgruppe og en egen signaltrommegruppe ikledd Berggeselluniformer. Dette var forløperen til dagens paradetrommerekke ”Berggesellene”.

Mange husker ennå ”Torgballene” på Nytorget. Dette arrangementet, der kjente artister var trekkplaster, samlet mange til fest midt i byen og var en suksess på 60-tallet. I 1965 ble også den første ”Musikkuka” arrangert; et tiltak for å synliggjøre byens egne orkestre sammen med innslag fra etablerte kunstnere. Også dette ble en suksess.

Fra slutten av 60-årene økte rekrutteringen og korpset holdt et høyt musikalsk nivå med konserter og turer i inn- og utland. Byorkesteret var også flere ganger å høre i NRK radios ”Janitsjarhalvtimen”. Her ble opptakene de først årene gjort i NRKs studio i Oslo, og etter hvert også i våre egne lokaler på Kongsberg. Samtidig ble det jobbet iherdig for å skaffe midler til driften – både bingo og ”folkefest” på Kvarten med musikk og dans 17. mai var blant tiltakene.

I 1986 kjøpte Byorkesteret eget hus – på hjørnet av Chr. IVdes gate og Peckelsgate. Huset ble praktisk innredet til øvelser og samvær, og minner fra en lang korpshistorie prydet veggene. Dette ga identitet og en flott ramme for aktiviteten. Byorkesterets hus ble innviet 20. februar 1987 etter mange timers dugnadsjobbing. I over 15 år var dette Byorkesterets faste tilholdssted, men etter hvert ble den økonomiske belastningen for stor og huset ble solgt i 2003.

Kongsberg Tattoo var neste store satsing, og 23. september 1988 ble den første tattooen arrangert på Kirketorget med HMK Garden som hovedattraksjon, og med gjestekorps og andre aktører både fra inn- og utland. Dette ble en suksess og ble den første av flere spektakulære drilloppvisninger på Kirketorget på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Konserter og konkurranser har alltid vært viktige musikalske mål for Byorkesteret. I 1994 ble den første nyttårskonserten arrangert i kinoen og er den dag i dag en årlig tradisjon.

I 2007 deltok Byorkesteret for første gang i Norgesmesterskapet for janitsjarkorps. Dette inspirerte til videre satsing og NM er nå et årlig mål å jobbe mot og en utviklende prosess for korpset.

Korpset har også representert Kongsberg og Norge på flere utenlandsturer, og har blant annet deltatt tre ganger på den store sangfestivalen i Tallinn i Estland og også besøkt Buskerud fylkes estiske vennskapsby Pärnu.

Både i 2010 og 2015 holdt korpset konserter i Gouda i forbindelse med tenningen av juletreet som hvert år sendes fra Kongsberg som en del av vennskapsbysamarbeidet.

Kilde: Kongsberg Byorkester

3600.no

Se alle innlegg