[addtoany]

 

I desember 2015 fyller Kongsberg Skisenter 50 år, men kjenner du forhistorien?

Norsk alpinsport startet på Kongsberg

Tekst: Bjørn Isaksen/KIFs jubileum 1974. Foto: Kongsberg Skisenter

Det er vel kjent at KIF har spilt en stor rolle i norsk og internasjonal hoppsport. Det er ikke fullt så kjent at KIF også innenfor de alpine grener har spilt en fremtredende rolle, spesielt i Norge. 

I 1965 skjedde det ting i Funkelia som ble innledningen til en ny epoke i alpinidretten på Kongsberg. Etter initiativ fra Oddvar Rønnestad ble A/S Kongsberg Skiheiser etablert. En 1.500 meter lang skiheis kom etterhvert på plass og en trase for storslalåmløype ble stukket opp. Men historien startet nesten 40 år tidligere.

Alpinsporten har historisk sett levd i skyggen av hoppingen. Men det var også hopperne som utførte pionerarbeidet for alpinsporten. Alpinhistorien i KIF kan følges tilbake til slutten av 1920 årene. Det var Sigmund Ruud som først stiftet bekjentskap med «moderne» alpinsport, og seinere fulgte de andre KIF-hopperne. Sigmund Ruud studerte sporten under sine opphold i utlandet, og hjemme igjen jobbet han hardt for innføring av alpindisiplinene i norsk skiidrett.

[the_ad_group id=»120″]

Så kom merkeåret 1930. Kongsberg Idrettsforening arrangerer det første utforrenn i Norge den 23. mars. Rennet ble en stor suksess med rundt. 2.000 tilskuere og bred omtale i Oslo-pressen. 28 herrer og 6 damer deltok. Rennet gikk i en løype fra Knutetoppen til Jacobsdam ved Knutehytta, og løperne måtte gjennom både krevende utforkjøringer og motbakker! Skiutstyret var det løperne selv disponerte, enten hoppski eller langrennsski. Alf Konningen vant herreklassen og Aase Tønsberg dameklassen. Planlagte renn i 1931 og 32 ble avlyst pga. snømangel.Etter befaring ble det anlagt en ny trasé fra Jonsknuten ned til Jondalen. Løypa var 3.5 kilometer lang med et fall på 600 meter. (Til sammenligning: Utforløypa på Kvitfjell er 3.035 meter lang og har en høydeforskjell på 838 meter.) Det ble også funnet en trase for slalåm på venstre side av Hannibalbakken.

[the_ad_group id=»136″]

I 1931-32 gjorde hopperne våre det meget bra i alpint ute i Europa. I 1933 ble det tradisjonelle Hannibalrennet utvidet til også å omfatte slalåm og utfor. Den utenlandske troppen bestod av hoppere som skulle delta i Holmenkollen og Hannibal. Vinner ble Alfred Stoll fra Tyskland og Clin Wyatt fra England. KIF-løperne brukte langrennsski, mens utlendingene stilte med spesialski.

I desember 1934 ble det avviklet instruktørkurs for alpine øvelser på Knutehytta, det første i Norge. Av 50 deltakere var ti fra KIF. I januar 1935 arrangerte Norges Skiforbund og KIF uttakingsrenn i Rypefjelløypa og Jondalsløypa til Norges første offisielle alpintropp til utlandet. Alf Konningen og Sigmund Ruud fra KIF, samt Per Fossum og Arne Christiansen fra Oslo.

ski6

Den 28. januar 1936 ble det opprettet et eget slalåmutvalg innenfor Skigruppa, og arbeidet med instruksjon og rekruttering ble utvidet. Da begynte også løpere fra Kongsberg å delta på renn på Geilo, Drammen, Ålesund, Finse og Rjukan. Det store var selvfølgelig OL i Garmisch hvor Sigmund Ruud, Birger Ruud og Alf Konningen deltok. Dette var også første gang med alpin på programmet i OL. Birger Ruud ble suveren vinner av utforrennet med Sigmund Ruud på 10. plass (med fall).

[the_ad_group id=»120″]

I 1938 ble det første norgesmesterskap i slalåm arrangert på Kongsberg den 19. og 20. mars. Slalåmrennet ble overvært av 3.000 tilskuere med kronprins Olav i spissen. Før krigen ble også Storåsløypa utstyrt med lysanlegg. Dette kunne imidlertid ikke brukes før etter krigen pga. mørkeleggingsbestemmelsene.

Etter freden i 1945 var det å ta fatt igjen. Idretten hadde ligget brakk under krigen, og i 1945 var det hektisk aktivitet med å få ting i gang igjen. Den første sesongen besto gruppa av ca. 20 aktive løpere. Da som nå slet foreninger med stort frafall blant de eldre løperne, og de aktive ble stadig yngre.

I 1949 ble det arbeidet med Hannibal og Storåsløypa, mens Jondalsløypa ikke ble holdt i stand. Våre fremste løpere på denne tiden var Asbjørn Myhra og Dag Andersen som lå høyt oppe på de norske rankinglistene. Blant kvinnen var Kari Borge og Lilly Bakken blant de fremste.

[the_ad_group id=»119″]

Årene 1951-1954 ble preget av motgang. Dårlige snøforhold, tillitsmannskrise og problemer med løypene førte til dårligere tider. Oddvar Rønnestad og Odd Rudin fant da fram til fin trase i Haus Gable åsen og alpinutvalget fikk fullmakt til å gå videre med prosjektet der. Løypa ble gjort på dugnad og ble tatt i bruk i 1957. I 1959 ble det installert et provisorisk skitrekk i løypa. Dette var det første skitrekket på Kongsberg, og dette var nytt og spennende for yngre løpere. Lysanlegg ble installert høsten 1960. Løypa var regnet som en av de mest krevende i landet. Denne løypa ble aktivt benyttet helt til lysanlegget kom i Funkelia i 1968. Med nye treningsmuligheter begynte antall aktive å stige mot slutten av denne perioden.

[the_ad_group id=»120″]

Oddvar Rønnestad hadde gjennom målbevisst trening utviklet seg til å bli en av landets beste alpinister. Andre var Svein Klippenberg, Edvin Rønnestad og Leif Lande. Blant de yngste: Helge Rønnestad og Åge Bryn. Vi hadde igjen løpere som hevdet seg internasjonalt. Oddvar Rønnestad ble tatt ut til å delta i OL i Squaw Valley i 1960 og han ble da den første OL-deltaker fra KIF siden 1936 og den fjerde i rekken. Han oppnådde 14. plass i slalåm og 20. plass i utfor.

I 1965 begynte det å skje ting i Funkelia som ble innledningen til en ny epoke i alpinidretten på Kongsberg. Etter initiativ fra Oddvar Rønnestad ble A/S Kongsberg Skiheiser etablert. En 1.500 meter lang skiheis kom etterhvert på plass og en trasé for storslalåmløype ble stukket opp. Det ble allerede fra starten av etablert et intimt forhold mellom A/S Kongsberg Skiheiser og KIF. Den planlagte storslalåmløypa var tenkt anlagt og finansiert av KIF. Kongsberg Kommune, STUI, og en kjempemessig dugnadsinnsats dette mulig. Skisenteret ble åpnet i desember 1965.

Historien fra 1965 fram til i dag får du seinere.

Kilde: KIFs jubileumshefte som ble utgitt i 1974, bearbeidet av Bjørn Isaksen. Saken er tidligere publisert på KIF-Alpin sine nettsider. Alle foto er utlånt fra Kongsberg Skisenter.

 

[the_ad_group id=»119″]