Hvor kommer tradisjonen med juleølet egentlig fra?

I de siste årene har øl stadig blitt mer populært, og mikrobryggerier trer frem i bygd å by over det ganske land. Hjemmebrygging har også blitt tatt frem igjen, og kanskje blir det satt noen batcher med juleøl hjemme hos Ola og Kari Nordmann – men hvor kommer tradisjonen med juleølet egentlig fra?

For å finne ut av dette må vi helt tilbake til da Norge ble kristnet og man skulle innføre de nye kristne tradisjonene. Man la de nye høytidene til de hedenske festene som alt eksisterte. Krist messe – eller Christmas, ble lagt til jol, som vi i dag kjenner som jul.

Jol ble feiret i hele Nord-Europa i tidsrommet desember-januar. De eldste av juleskikkene vi kjenner i dag stammer fortsatt fra de hedenske festene – og dreier seg i hovedsak om mat å drikke.

Brygging av øl var en av de høytideligste forberedelsene til jol. Horn med juleøl ble drukket for de norrøne gudene, dette ble kalt drikkeoffer.

Først skålte man for Odin – en skål for seier og makt til kongen. Så kom skålen til Njord og Frøy – for godt år og fred. Det var også mange som tok en skål for Brage – en helteskål. Ved denne skålen var det vanlig å avgi et løfte om å gjøre en stor prestasjon eller bragd.

Under vikingtiden og tidlig middelalder var det kvinnene som hadde ansvaret for ølbryggingen. Kvinnene på denne tiden hadde god kunnskap om bruk av urter, og de tilsatte smaker til ølet som nellik, ingefær, kanel og kardemomme.

«Fra mannens svette og guds kjærlighet – kom ølet inn i verden» (St. Arnold av Soissons,(1040-1087)

Det var Olav Tryggvason som gjorde slutt på drikkeoffer til de norrøne gudene, men man skulle heller skåle til en av kristendommens helgener. Håkon den gode påla de større bøndene å brygge en tønne juleøl – og den som ikke overholdt dette kunne bli ilagt strenge straffer.

Påbud om å brygge sterkt øl til jul

I Gulatingsloven ble det fastsatt påbud om å brygge sterkt øl til jul. Dersom du ikke brygget juleøl tre år på rad, tok biskopen halve gården og kongen resten – i tillegg risikerte du selv å bli sendt ut av landet.

Juleølet skulle være brygget på gårdens beste korn, det skulle også signes julenatt, av både husbonde og husfrue; Til takk frå krist og Sankta Maria, til godt år og fred.  Signingen av juleølet ble gjort til sent ute på 1800-tallet.

Når vi sitter samlet med familie og venner over julens etegilde og hever glasset – kan vi sende en tanke og kanskje en skål til våre hedenske forfedre som la føringen for julefeiring i kjenner i dag.

Kilder; aftenbladet.no forskning.no Henning Denstad Ølguid, og Øl, brygging fra hånd til munn av T. Horne og C. Eick