Knuten – et magisk sted

Knuten, Knutefjell, Jonsknuten og Knutehytta – det er gode ord for alle med en tilknytning til Kongsberg. Navnene bringer fram gode minner, og har gjort det i generasjoner. Med sitt mangfoldige terreng i et unikt kulturlandskap, byr området på magiske opplevelser – sommer som vinter.

I hjertet av Knutefjellet finner du Knutehytta. Tegnet av arkitekt Herman Backer – etter en henvendelse fra Kongsberg Idrettsforening i 1926. Knutehytta, den idylliske, laftede tømmerhytta ligger plassert ved foten av Jonsknuten, og er et resultat av solid dugnadsarbeid og kortreiste materialer. Fra området mellom Svartkulp og Kongens Dam lå steinene til grunnmuren, og fra Saggrenda fraktet de tømmer opp med kløvhest opp de lange bakkene.

I spissen for det enorme dugnadsarbeidet stod kemner Niels Sigurd Theodor Ruud (1878-1955)  – også kjent som Norges yngste kemner da han tiltrådte stillingen i en alder av 22 år, og ikke minst som far til Ruud-gutta. Sammen med Ruud var justermester Edvard Eriksen (1880-1963) svært viktig for å få realisert drømmen om Knutehytta.

Saken fortsetter under bildet
Knutehytta har alltid vært et populært møtested. Foto: Norsk Bergverksmuseum

Som takk for det solide engasjementet, fikk de hver sin skiløype oppkalt etter seg: Kemnerløypa og Eriksløypa. Justermester Eriksen ble også tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull 1. juli 1949.

Lørdag 2. februar 1929, kunne flagget heises til topps på Knutehytta i forbindelse med den offisielle åpningen. Byggekostnadene kom opp i 55.000 kroner, hvorav medlemmene i KIF hadde betalt cirka 30.000, ved kjøp av andelsbrev. Tinius Olsen bidro med 26.000 kroner, «hvorfor foreningen alltid vil minnes den varmhjertige bergstadens sønn».

Uansett årstid er Knuten og Knutehytta et populært turmål. Før skitrekket kom på plass i Funkelia, tok ung som gammel på seg skia hver søndag morgen for å slite seg opp Ollebakkane. Målet var å være den første som kom frem til vinterparadiset som ventet der oppe. Eskil «Metern» Bryn fikk noen kroner for å tråkke opp løypa hver bidige søndag om vinteren – åkkesom vær.

Etter hvert ble det prektige skiterrenget ved Knutefjellet viden kjent, og i glansdagene på 1950-60 tallet ble det til og med satt opp ekstra skitog fra Oslo og Drammen – og Skien på søndagene. Hundrevis – om ikke tusenvis av ivrige skiturister gikk av på Meheia stasjon for å så bestige Jonsknuten og fjellet rundt med sine godt merkede skiløyper. Det tok ikke land tid før den loddrette fjellhylla bak Knutehytta så ut som et fugleberg, fullt av friluftsentusiaster som nøt tilværelsen og utsikten i fulle drag. På én enkelt søndag kunne Knutehytta ha så mange som 2.000 besøkende.

For Kongsberg-folk flest er og blir Knutehytta et opphav til gode opplevelser. Et sted hvor tida går litt saktere og folk smiler vennlig til hverandre over kaffekoppen. Et sted hvor minner skapes og vaflene går ned på høykant.

 

 

Saken fortsetter under bildet
Foto: Christian Høiberg

Jonsknuten

På tronen til Knutefjellet, finner du Jonsknuten og Knutetårnet. 904 meter over havet og som det høyeste fjellet i kommunen, ruver Jonsknuten over byen som en god venn og inviterer til en fantastisk panoramautsikt over byen, Skrimfjellene og Gaustatoppen i det fjerne. Det 92 meter høye fjernsynstårnet der oppe vokter over landskapet og byen som en trofast majestet. Tårnet i seg selv ble bygget i 1960-61 som en hovedsender med FM-og DAB-radio, TV, GSM og helseradio.

Det sies at du ikke er ekte Kongsbergenser om du ikke har sett soloppgangen fra Jonsknuten.

Det lille branntårnet ved tårnets side ble bygget av Kongsberg Sølvverk rundt 1912. Utført i betong med et halvkuleformet kuppeltak fungerte tårnet som en brannvaktstasjon i perioder. Branntårnet gir besøkende ly fra vær og vind og om du vil, kan du også overnatte der – hvis du ikke har klaustrofobi.

Jonsknuten skogbrannvaktstasjon / branntårnet skal ha blitt bygget av Kongsberg Sølvverk i 1912. Fotografiet ble tatt av Juliyus Nygaard i 1921, og karene er iført datidens borgerlige friluftsantrekk med nikkersbukser og dressjakker. Foto: Norsk Skogmuseum

Det er verdt å merke seg at Jonsknuten faktisk også huser en av verdens 20 mest spektakulære utedoer. I boken Toilets: A Spotter´s Guide, skriver reisemagasinet Lonely Planet følgende: «Jonsknuten, Kongsberg, Norway. There’s no view of the 904-meter Jonsknuten mountain, unless the door is left open. But as Lonely Planet points out, the chances of beeing disturbed are minimal».

Knutefjellets pulsårer er rennene. Hadde det ikke vært for sølvfunnet i 1623 og den intense gruvedriften som fulgte, hadde byens historie nok sett ganske så annerledes ut. Over- og Underberget i det verneverdige området ved Gruveåsen er i dag et særpreget kulturlandskap med mange bevarte minner etter bergverksdriften. I den krevende jakten på mer sølv i fjellets dyp, tok bergmennene etter hvert i bruk store og sinnrike, tekniske systemer. Flere kilometer med vannrenner og kunstige dammer på Knutefjell ble bygget for å samle vann til driften av store vannhjul som i sin tur drev pumpene og heisene i gruvene. Å ta en tur i kulturlandskapet på Knuten er med andre ord likeså mye en vandring tilbake i tid. Med blant annet 60 dammer, 80 demninger og 50 kilometer med renner får folk på tur her både en naturopplevelse og en vandring i en bred kulturhistorie.

Det er lett å få godfølelsen på Knuten.

 

Del og lik!
  • 138
  •