– Vi har litt prestasjonsangst, men klart det blir gøy!

22. september, 2018, deltok over 2500 Kongsbergensere i byens aller første Elvelangs – og FOR en fantastisk opplevelse det var!

Les og se bilder fra fjorårets Elvelangs her: KongsBergtatt av Elvelangs.

Bak arrangementet stod primus motor Cathrine Kvitnes som ville lage en folkefest langs Lågen. Etter hvert fikk hun Tassy Thompson og en rekke andre støttespillere med på laget og en helt ny og unik festival så dagens lys.

– Dagen etter var jeg både sliten, spent og paff. Jeg tror det var en blanding av absolutt alt, innrømmer Cathrine og ler.

Hun hadde nemlig aldri sett for seg at byens befolkning ville omfavne arrangementet i det omfanget de gjorde det.

– Vi fikk 2500 reflekser fra Kongsberg kommune som skulle deles ut for å holde litt track på hvor mange som kom. Han frivillige som stod der og delte ut ble helt svett og var så på for å gjøre oppgaven ordentlig, forteller hun ivrig.

Da klokka var 20:30 gikk han tom.

– Likevel fortsatte det å bare regne på med folk og da kjente jeg at jeg fikk litt panikk, for da skjønte jeg jo hvor mange folk som faktisk kom, vedkjenner hun.

Det tok en uke før hun klarte å absorbere det hele.

– Men det gikk jo så bra! skyter Tassy ivrig inn.

– Alle var så fornøyde, synes det var fantastisk å være med på noe slikt, understreker Cathrine.

Tassy Thompson og Frederik Hovland Dalen fra Kulturskolen overrekker en gave til primus motor Cathrine Kvitnes. Foto: Bjørn Isaksen

«Å hoppe etter Wirkola»

Dette var den aller første gangen en folkefest som dette ble arrangert i Kongsberg, og begge innrømmer de har litt prestasjonsangst for oppfølgeren.

– Andre gangen er verst, «no pressure», ler Tassy.

– Men vi hadde jo en så god respons. Alle ville at vi skulle gjøre det igjen.

– Det var aldri noe spørsmål om å trekke seg. Allerede samme kveld fikk jeg de første påmeldingene, smiler Cathrine.

– Alle var liksom veldig energiske og positive og synes dette var helt rått. Det var også mange som spurte hvorfor vi ikke hadde gjort dette før. Det var veldig overveldende på en måte, forklarer hun.

Tassy var like begeistret over de dynamiske ringvirkningene et slikt arrangement skapte i lokalsamfunnet. At det levde utenfor seg selv og av seg selv, uavhengig av de som arrangerte det.

– Alle deltakerne var selvstendige og passet på hverandre, men samtidig levde arrangementet videre i for eksempel sosiale medier uten oss.

Foto: Bjørn Isaksen

Hva er dere mest stolt av? 

– Hun! svarer Tassy umiddelbart og peker på Cathrine.

– Logistikkdronningen! legger hun til stolt.

– Jeg synes kanskje helheten. Den var helt fantastisk. Men det krevde jo mye både familie, venner, deltakerne og samfunnet, forteller Cathrine.

– De kom, de viste seg frem og gjennomførte det med glans. «They brought it», understreker Tassy.

– Vi hadde jo ikke et budsjett, vi hadde få ressurser, men sammen klarte vi alle å skape noe magisk.

Elvelangs 2.0 – bruk byen vår

Siden arrangementet har de bare hatt ett møte, ved siden av et møte Cathrine har hatt med Frivillighetssentralen.

– Vi hadde en liten gjennomgang av hva som funket, ikke funket og hvilke prioriteringer vi skal ha til neste gang. Som for eksempel at vi bare skal beholde det som var bra – og samtidig kreve at det skal være noe nytt, forteller Tassy.

– Det blir vel det første kravet vi stiller til de som skal være med. Man skal ikke bare komme og gjøre det samme på nytt, sier Cathrine.

Samtidig er det viktig for de begge at Elvelangs ikke blir for kommersielt.

– Det er viktig for meg at dette ikke skal være et kommersielt arrangement med kjøp og salg i fokus; det skal være et tilbud til alle, gratis og uten kjøpsjag fra verken små eller store – kun et hyggelig, sosialt arrangement for folk i alle aldersgrupper.

– Det handler om å legge ned telefonen og pengeboka og bare nyte! Når folk først har kommet seg ut, så kan de jo heller selv velge ta i bruk byens eksisterende tilbud både før, under eller etter de har gått Elvelangs, slik at vi kan bidra til å ivareta det byen allerede har å by på.

– Vi har en by med butikker og serveringssteder som har åpningstider gjerne til klokka elleve mange plasser, som selger både kaffe og mat, så enten kan man gå dit før, under eller etter arrangementet. Bare man bruker byen, det er poenget, understreker hun.

Foto: Bjørn Isaksen

En bærekraftig folkefest

Selv om Elvelangs arrangeres av ildsjeler på dugnad, er sponsordelen er en viktig del av å få et slikt arrangement bærekraftig på sikt.

– Når det gjelder samarbeidspartnere så handler det om å utfordre næringslivet på at et sponsorat og et samarbeid kan bety så mye mer enn et pengebeløp og logoplasseringer forteller de.

– Det kan handle om at man for eksempel sponser et idrettslag mot at idrettslagets ressurser bidrar som fakkelvakter under Elvelangs. Eller at man sørger for mat og drikke til deltakere og frivillige, eller se på muligheter for et samarbeid med et av innslagene…? Eller bidra selv med et innslag…?

Elvelangs handler jo ikke bare om å skape en folkefest, men om å bygge opp kreative muligheter på en bærekraftig måte.

– Ment som koblingen mellom mennesker og grupper. En kulturell økonomisk vekst og en promotering av det kreative fellesskapet som finnes i Kongsberg til besøkende og turister, forteller Tassy.

– Den samlede tilbakemeldingen fra deltakerne var jo at dette var rått å være med på, og det er det som er gøy! Det er det som skaper samhold, fellesskap.. magi, forklarer Cathrine.

Ønsket de nå har Elvelangs fremover er at det skal være 50% wowfaktor, magi, og 50% deltakelse fra publikum.

– Helst ser vi også for oss at folk legger fra seg telefonen og er tilstede med alle sansene. Blir med på noe sammen med ungene dine, bare være.

– For at Elvelangs skal kunne overleve er vi avhengig av at Kongsberg i sin helhet er med å gi og bidra til at vi skal kunne får muligheten til å gi en magisk kveld tilbake – ikke bare stå på sidelinjen å forvente et «insta-vennlig» kveld uten å være en del av det.