Spør du en KIF gutt, eller andre i fotballklubben hva Odd Hoffart har betydd for fotballen i byen, får du sannsynligvis det samme svaret: Enormt mye!

Hva er det som har fått Sigdølingen til å bruke over 40 år som oppmann, altmuligmann og ildsjel for KIF fotball her i byen? Det handler om menneskene. Og opplevelsene. I dag kan du bli bedre kjent med Odd Arnold Hoffart.

Vi møter Odd på hans hjemmebane KIF huset, der han stort sett er, om han ikke er hjemme. Han er nettopp blitt friskmeldt etter en tids sykdom, og møter meg nede utenfor inngangen så jeg skal finne han. Med sitt rolige vesen og en slags naturlig omsorg jeg tror er typisk for han.

Vi setter oss ned på møterommet med utsikt over parken og ungdom i full aktivitet denne dagen.

Oppmannen og ildsjelen

Det er skrevet mye om Odd Hoffart og hans innsats for fotballen her i byen, men vi må likevel oppsummere litt. Det er for imponerende til å la være.

Engasjementet hans startet med at noen av elevene hans som spilte fotball, manglet skyss til en kamp.

– Ja, jeg fikk jo høre at de ikke hadde noen til å kjøre de til kamp. Da sa jeg at jeg kan jo kjøre dere, jeg har jo Mini’n [Mini Morris red. anm], forteller han med en god latter.

Da var det på en måte gjort, og veien videre inn i KIF var kort. Og der har han blitt. Han har hatt flere roller, men det er som oppmann for junior,- og A-laget han spesielt har lagt ned en enorm innsats. Noe han fortsatt gjør.

Det er orden i utstyret når Hoffart har ansvaret.

– Har du alltid hatt interesse for fotball?

– Ja, helt siden jeg var guttunge i Sigdal har jeg det. Selv om miljøet ikke var så stort der da, sier han med et smil. Jeg stod litt i mål, og har alltid interessert meg for spillet, forteller han.

Det er denne interessen som har gjort til at han har fulgt juniorlaget til Dana Cup i hele 32 år. Med spillere fra 17 til 19 år var dette ofte målet de jobbet mot, og for de fleste en stor opplevelse å være med på.

Om det var litt slitsomt å holde styr på ungdommene på tur i alle disse årene, svarer han diplomatisk:

– Det har gått utrolig bra, det var flott ungdom som var med, så det gikk veldig bra.

Etter hva vi har hørt lå Odd alltid ved døra, og passet på at alle var vel hjemme før han selv kunne sove før en ny kampdag i Hjørring.

Innsatsen hans har ikke gått ubemerket hen, og Odd har fortjent blitt hedret med flere priser som blant annet: kommunens kulturpris, Lp`s ildsjelpris og nå sist Norges Fotballforbunds lederstipend i februar.

Selv er han nøktern når jeg spør han om hva dette har betydd for han, det å få denne anerkjennelsen. Men han innrømmer at det er hyggelig. Det er tydelig at det ikke er dette som er drivkraften hans, og det er gjentakende i hans roller.

Yrkesvalget 

Sitt yrkes virke hadde Odd som lærer på Vestsida ungdomsskole i 42 år før han ble pensjonist for seks år siden. Et yrke han har stortrivdes i, og tidlig bestemte seg for at han ville bli.

– Hva kom det av?

2 Jo, i oppveksten min i Sigdal bodde vi rett ved skolen, og vi lekte skole ellers også så det falt veldig naturlig egentlig, forteller han.

Odd interesserte seg for språk, og valgte engelsklinjen på videregående i Bø, før tilsammen syv år på Blindern. Der tok han blant annet hovedfag i både tysk og engelsk som han har undervist i senere. Han likte seg i Oslo og som student, men følte seg uvirksom etterhvert.

Derfor begynte han i jobb et halvår før han hadde avsluttet studiene, og fullførte de mens han var i jobb.

Når jeg spør han hva han likte best i jobben sin som lærer, er det menneskene han trekker frem.

– Ja, det må være forholdet til elevene mine, sier han. Og kollegene ikke minst. Det er klart at det var inspirerende å se utviklingen i elevene også, men det viktigste var det å skape gode relasjoner, forteller han.

Tøff periode

Tidligere gode kolleger har han fortsatt mye kontakt med. De er blant annet en gjeng som ferierer sammen hvert år.

Gode relasjoner har vært gode å ha den siste perioden, da han nylig har blitt friskmeldt etter en tids sykdom.

– Ja, det har vært utrolig hyggelig, medgir Odd.

– Da jeg lå på sykehuset fikk jeg besøk av både spillere og KIF gutta, deler han.

– Det var tøft en periode, men nå er jeg mye bedre. Det er godt å være tilbake her, sier han.

Han forteller en historie fra da han lå på sykehuset som er nokså beskrivende for den altoppslukende interessen hans.

– Jeg lå på sykehuset etter en operasjon og ble vekket midt på natta som rutine, og da var jeg midt i en fotballkamp i drømme, ler han.

– Så jeg fikk jo aldri vite hvordan den kampen endte, humrer han. 

Engasjement

Engasjement går igjen hos Odd, og i de ulike rollene han har hatt i livet. Allerede på gymnaset startet interessen for politikk med hans daglige lesning av Drammens Tidende.

Høyre var partiet til Odd, og han har vært aktiv i Kongsberg Høyre i seksten år tilsammen. Han har også sittet i kommunestyret i fire perioder.

– Det var en veldig spennende og lærerik periode, sier han.

– Jeg lærte kommunen å kjenne på en helt annet måte, og fikk innblikk i saker jeg ellers ikke ville fått, fortsetter han.

Men fotballen har han alltid tatt seg tid til, selv om han innrømmer at det tidvis har vært noen hektiske perioder. Men som virksom liker han seg best.

– Hva tar du med deg som det viktigste gjennom alle disse årene i fotballen? 

Han lener seg tilbake og tenker litt.

– Nei det må være alle de fine folka jeg har blitt kjent med, sier han med et lunt smil.

– Jeg har fått så mange gode relasjoner gjennom fotballen.