optiker

– Angsten for optikere og tannleger sitter spikret. På 70-tallet kunne en henvisning bety et brått fall i sosial status, og resultatet kunne merke deg for livet. 

– Kall meg gjerne et geni

Tekst:Bjørn Isaksen

Etter å ha passert 40 med omtrent 11 år, er det visstnok på høy tid å sjekke synet.

Angsten for optikere og tannleger sitter spikret. På 70-tallet kunne en henvisning bety et brått fall i sosial status, og resultatet kunne merke deg for livet.

– Å fy faen Kølla! Hva harem gjort med trynet ditt?

Sympatien fra de andre gutta i klassen hjalp lite. Kølla kom tilbake på skolen med kjeften full av ståltråd og ute av stand til å snakke reint. Det endte med time hos logoped for å lære forskjellen på kjøtt- og skjøttkaker, noe som var håpløst, og Kølla var nær ved å havne i OBS-klassen – bare fordi noen hadde funnet ut at han hadde «tenna på tørk».

Enda verre var det å havne hos øyelegen eller optikeren. Klassekamerater som tidligere hadde den unike evnen til å kunne se i to retninger samtidig, var plutselig skjeløyde og trengte hjelp. Colabånner, der det ene glasset var teipa over, skulle rette opp feilen. Brilleslange!

Hvis du i tillegg så smart ut med de nye brillene, var det bare tragisk. «Geni» var noe av det verste du kunne bli oppfattet som – på barneskolen på 70-tallet. Målet var alltid «litt under middels» – med et stort og uforløst forbedringspotensial – det var det tryggeste og beste.

Da frøken skulle samle inn stilene som vi hadde hatt to uker på, var fire hender opp raskt oppe.
– Jeg har gjort ferdig stilen, men jeg glemte den hjemme. Kan jeg levere den i morgen?
– Nei, du kan gå hjem og hente den nå!
Da var det bare å løpe hjem, skrive ned noen få velvalgte ord, og løpe tilbake til skolen og levere…

øye

I dag er det lov å være både intelligent og skoleflink, det er faktisk regnet som en fordel i mange sammenhenger. Alle fysiske skavanker blir korrigert rett etter fødselen, og ungene kan møte på skolen med selvsikre smil og perfekte tenner. Hvis noen må bruke briller, så gjør det bare ansiktet enda penere. Urettferdig!

Men nok om det. Hvorfor ta det store steget og faktisk sjekke synet for aller første gang? Jeg som alltid pleide å lese mye, merket plutselig at jeg ikke var så opptatt av litteratur lenger. Jeg måtte innrømme at lesing var blitt anstrengende. Kunne det være at synet faktisk hadde blitt svekket med åra? Sannsynligvis. Kanskje det aldri hadde vært på topp…

Da jeg fikk førerkortet i 1982 og måtte teste synet hos legen, lærte jeg meg plakaten med bokstaver utenat – og hadde perfekt syn 🙂 Nå måtte jeg til pers på ordentlig.

Hos studieleder Vibeke Sundling og Jon Gjelle, doktorgradsstipendiat ved Institutt for optometri og synsvitenskap på HBV fikk jeg fasiten – etter tre og en halv time med trynet plantet i all verdens moderne duppeditter.

– Du har bra syn, bedre enn de fleste på din alder. Men vi anbefaler et par lesebriller. 

Ære mulig?