Christin Lindgaard trengte én kveld til å bli overbevist. Det var her hun følte seg hjemme.

Over halvparten av befolkningen i landet engasjerer seg i frivillig arbeid og innsatsen de legger ned betyr ikke noe bare for det enkelte mennesket, det betyr noe for samfunnet.

Christin er en av de som frivillig legger ned noen timer i uka for å hjelpe andre her i Kongsberg – noe hun gjør med stor glede.

– Det handler om å gjøre en forskjell for folk, forteller hun der vi sitter på kafé Haspa en fredags formiddag.

Under den fine samtalen som handler om alt fra oppvekst, jobbsituasjon, tilhørighet, fellesskap og varme, driver hun stadig vekk å vinker og smiler til folk som går forbi.

Kanskje ikke så rart – hun jobber jo som sekretær for norsksenteret som jo har kontorer her. Men i dag har hun fri og skal snakke om hva hun gjør på fritida.

Da er hun nemlig leder for noe som heter Kongsberg-aktiviteten hos Kongsberg Røde Kors.

– Her møtes mennesker med ulik bakgrunn, kultur og språk hver onsdag, hvor poenget er å ha det gøy og ha et sted å mingle sammen, smiler hun.

Får betaling i hjertet

Christin er nå leder for gruppa som samler 10-20 voksne (ofte flere om det er «store ting på gang») og 11-12 barn og unge i kjelleren til Røde Kors-huset på Vestsiden hver onsdag.

– Jeg ble medlem i Røde Kors for et og et halvt år siden og har vært leder i gruppa det siste halve året. Det tok én kveld for å overbevise meg, ler hun.

En venn av henne som hun ble kjent med da hun jobbet på asylmottaket på Raumyr, Ghassan Khaisoon, ba henne bli med en kveld for å vise henne hva Kongsberg-aktiviteten var for noe.

– Etter den kvelden fant jeg ut at det var der jeg ville være! smiler hun varmt.

Hva var det som «traff» deg så umiddelbart?

– Kontakten du får med mennesker der er så god. De er så hyggelige. Jeg følte meg bare så hjemme der.

– Jeg kjente det bare innvendig at det var og er viktig. Det gir meg så mye glede, så mye  godhet, en slags samhørighet. Jeg fant min ting, forklarer hun.

Jobben som frivillig gir en helt annen belønning enn penger.

– Jeg får betaling i hjertet, smiler Christin.

Trenger mer hjelp

Kongsberg-aktiviteten representerer et viktig integreringspunkt i samfunnet, men siden det har blitt så populært, gir det noen utfordringer.

– Vi trenger flere frivillige, spesielt til barnegruppa. Slik at vi får det til å gå opp med hjelp, forklarer Christin.

Håpet er at barnegruppe, som nå mer fungerer som en undergruppa, etter hvert kan stå på egne bein.

– Kanskje de kan få en egen leder? Noen som har lyst til å gjøre morsomme ting sammen med dem, som å lage pizza, danse, spille fotball og leke, for eksempel. Greia er jo at deltakerne, som med voksengruppa, er med på på bestemme hva de skal gjøre.

Ved siden av å ha det gøy sammen, øver de gjerne på norsk og går på tur.

Onsdag 12. september skal de til Persløkka. En tur Christin ser frem til.

– Jeg har funnet min hylle i livet. Nå får jeg jobbe med mennesker, føle at jeg kan være der for noen, avslutter hun.