Jazz kan ikke beskrives, det må oppleves!

Trondheim Jazzorkester med Kristoffer Lo startet sin turne i Kongsberg onsdag kveld.

Kristoffer Lo hadde med seg sin rykende ferske soloplate som ble sluppet i går- nummer to i rekken sådan, da han spilte sin første turnekonsert på Energimølla onsdag kveld.

På scenen var det spent opp transparente løpere – som gikk fra gulv til tak. Disse fanget lyset i det ellers så mørke lokalet på en fantastisk visuell måte. I bakgrunnen lyste koristene opp i lange kjoler belagte med paljetter som skapte et naturlig midtpunkt – så vakkert på en så enkel måte.

Det hele ble åpnet med horn, langsom og høy vokal før elgitaren ble lett introdusert i første sporet.

Senere får vi også en introduksjon til det som minnes om Irsk folkemusikk i tromme-takten – uten om å sette dette i bås. Det hele bygget seg sakte, instrumentene tas opp i styrke en etter en, til slutt dannes et intens og kompleks lydbilde.

Det var svært stemningsfullt. Publikummet så ut til nyte tonene der de satt rundt de små bordene med tente lys. Applausen satt selvfølgelig løst etter hvert av de endte nummere.

Jazz kan ikke beskrives, det må oppleves, men man kan jo gi det et forsøk.

Lydbildet består blant annet av blåseinstrumenter som saxofon, trombone, tuba og trompet. Disse spilles der de enten harmoniserer sammen, tidvis solo eller opp mot hverandre – som en samtale som utspiller seg på scenen fremfor oss. Hovedpersonen selv – Kristoffer, finner man ofte trukket ut av rampelyset nede på knærne på gulvet, mens han tar seg et glass vin og lar blåserne, eller trommene stå i fokus. Han spiller selv blant annet tuba, som gjør det hele interessant – og man kan tydelig se at han dirigerer og gir tegn til hvordan det musikalske skal skje igjennom hele opptreden.

Dette er absolutt annerledes, og kanskje noe utenomjordisk for de som ikke er veldig bevandret innen jazz. Men det er kanskje meningen med det hele, å bli litt tatt ut av seg selv en helt vanlig onsdagskveld.