På Kongsberg har du et fantastisk løypenett og lite trengsel.

… og i den setningen ligger det nok flere dugnadstimer enn du tror… Vi tok en prat med to av karene som har vært med på å lage lysløypa i Funkelia.

Om du er glad i å gå på langrenn er Kongsberg virkelig et paradis. Kun en kort biltur unna ligger trikkesporene og venter på deg… og ofte får du løype nesten helt for deg selv.

For i motsetning til køen du gjerne opplever om du går på ski opp til Ullevålseter fra Sognsvann i Oslomarka, er det god plass mellom langrennsinteresserte i skogen og fjellene som omfavner Kongsberg.

Les også: Kongsberg – et skiparadis!

Saken fortsetter under bildene
Kongsberg er et fantastisk sted å bo om du er glad i å gå på langrenn. Foto: 3600.no
Et kort biltur unna sentrum finner du milevis med løyper i et kulturhistorisk landskap. Foto: Geir Bakka

For fellesskapet

Klokka er kvart på 10 og vi tar den fem minutter korte bilturen fra sentrum opp til Funkelia for å møte Steinar Bersvendsen (84) og Ragnar Hanssen (73) – to av dem som vi kan takke for at det er en lysløype der oppe.

Idet vi setter oss ned for en hyggelig prat, tar Steinar frem en jukselapp fra lomma.

– Jeg måtte jo sjekke hva ordet dugnad betyr, innleder Steinar med et smil og leser opp det han fant på wikipedia:

«Dugnad er et felles utført og ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson.»

 

For det var virkelig i fellesskap at BK-Ski og KIF Skigruppe allerede tilbake til midten av 1970-tallet startet jobben med å lage et løypenett i Funkelia.

1975-gjengen

De kalles bare 1975-gjengen de som bygde den første løypa på 7,5 kilometer som i dag kalles «den blå runden» (som i dag er utvidet til også å være en skøytetrasé).

Blant mange frivillige er det hvert å merke seg: Jens Storfossen (turistsjef), Lars Morka (leder BK-Ski), Kjell Brenna (president KIF), Fritz Andreassen, Axel Kongsgård, brødrene Løver og Terje Simenstad.

– Løypa vi la den gangen ble lagt mest mulig i terrenget fordi den ligger i et vernet område og traseen var uforandret helt frem til 2003, forklarer Steinar.

Johnny Skullestad på dugnad . Foto: Privat

En haug med tunge stolper skulle skaffes og settes opp, metervis med kabler kveiles, renner og grøfter legges og marka planeres.

– Det meste av det arbeidet gikk på dugnad, men vi fikk også god hjelp og velvilje fra Kongsberg E-verk, Tinius Olsen skole og Kongsberg kommune.

Han husker den første tida som om det var i går.

– Stort sett var det manuelt arbeid, og det ble lange dager. Bare det å få flytta de svære stolpene med traktor var en stor jobb. Men vi det gikk jo bra, smiler han.

Saken fortsetter under bildet
Stolt dugnadsgjeng. Foto: Privat

Mye støtte

De satte av faste tider til dugnaden. Alt måtte jo gjøres på fritiden. Og ved siden av den fysiske jobben med å tilrettelegge løype, ble det ringt rundt etter midler, sponsorer, materiale og frivillige.

– Men uansett hvor vi henvendte oss var folk positive, så det gikk veldig greit å spørre om hjelp. Sånn som han Ragnar her.

– Han var «en av oss», og ville det samme.

– Og så må vi ikke glemme å nevne det gode samarbeidet vi har hatt og har med kommunen gjennom han Øivind Tonby, legger han til.

To år senere, i 1977, kunne løypa innvies, og ordfører Omar Evju var tilstede på den store seremonien.

Stolte ildsjeler. Ragnar Hanssen og Steinar Bersvendsen. Foto: Anniken Tangerud

2003-gjengen

– Det var i 2003 vi kom inn i bildet for fullt, sier Ragnar og Steinar.

Ragnar har en lang fartstid med store maskiner og i over 50 år har han jobbet som entreprenør. Det kommer godt med da man skal utbedre et løypenett og Ragnar har jobbet mye med å grave og planere ved løypene ved Funkelia.

Såpass mye har det blitt at han har fått en egen trasé oppkalt etter seg der oppe. Mer om det senere.

BK satt uansett dette året igjen med noen midler etter å ha solgt skibakken oppe i Madsebakken, og på et årsmøte ble det bestemt at midlene skulle brukes til å utvide skiløypa i Funkelia.

På det tidspunktet hadde KIF trukket seg fra samarbeidet. BK-Ski tok da over det fulle ansvaret for løypa mot grunneiere og drifting, unntatt løypekjøringen som kommunen fremdeles utførte godt.

Saken fortsetter under bildet. 
Nydelig ved Knuten. Foto: Anniken Tangerud

Jondalsløypa kommer

BK-Ski nedsatte en komité som fikk fri fullmakt til å realisere en ny trasé.

– Ønskene for hvor den nye løypa skulle gå var mange. Vi var jo «Birkebeinere» hele gjengen, så vi så for oss å lage en løype opp mot Konningen, men det fikk vi nei til, forteller Steinar og ler.

Dermed ble traseen lagt mot Jondalen.

– Fra Funkelia til Jondalen står det i dag 250 stolper med lys. Johnny Skullestad har hatt “enerett” på montasje av 250 armaturer, og vi har vært oppe i samtlige! forklarer han og smiler.

Den nye løypemaskinen som preparerer sporene der oppe nå er blant annet sponset av Kongsberg Gruppen – som i en årrekke har støttet langrennsidretten i byen.

Saken fortsetter under bildene
Stolte dugnadsfolk. Fra venstre: Steinar Bersvendsen, Johnny Skullestad og Per. Foto: Privat
Noen bilder fra gapahuken. Fra venstre: Johnny Skullestad, Ragnar Hansen, Per Haugland (død), Henriksen/Statsskog og Steinar Bersvendsen. Foto: Privat

Titusenvis av timer med dugnad

Hvor mange timer som er nedlagt har de ikke oversikt over, men det nærmer seg nok 10.000, og dugnadsgjengen er ikke nedlagt. Den fortsetter det årlige vedlikeholdet om sommeren sammen med kommunen ved Øyvind Tonby.

– Det blir jo en livsstil dette her, understreker 84-åringen som også er medlem av Lions Vest, Sanitetsforeningen og Frivillighetssentralen på Kongsberg.

Det er tydelig at de mange timene med dugnad har skapt sterke bånd og vennskap.

Fortsatt er Steinar Bersvendsen, Johnny Skullestad, Trond Olufsen, Fritz Andreassen (89 år var og aktiv i 1975 gjengen) og flere fra dugnadsgjengen i 2003, aktiv i løype og gapahuken.

I tillegg har de ukentlige treningsøkter på ski og sykkel.

Samtidig ser de hvilken glede andre har av alle timene de har lagt ned.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg fortsatt er frisk og kan bruke av mitt overskudd for andre, understreker Steinar.

Ragnar nikker. Han har altså også blitt hedret med en egen trasé i lysløypa som takk for innsatsen. Skiltet ble hengt opp i fjor.

– Du blir glad når folk setter pris på det som har blitt gjort, smiler Ragnar.

– Noe av det fine er jo at du ser nytten av jobben du gjør. Så mye av drivkraften kommer nok også derfra. Du ser en fremdrift, ting blir bedre. Herregud så fint det har blitt! legger Steinar til.

Saken fortsetter under bildet
Knutefjell. Foto: Geir Bakka

Nyttige samarbeidspartnere

Steinar benytter anledningen til å takke næringslivet og kommunen.

– Dette har ikke vært mulig uten den gode og lettvinte støtten vi har fått fra næringslivet. Det gjelder både økonomisk og materiell.

– Statskog som den største grunneier har vært særlig nyttig som samarbeidspartner, og Kongsberg kommune har hele tiden vært gode å samarbeide med, spesielt for drift av løypene og utlån av maskiner.

– Etter dette har utbedring av traseene vært prioritert, slik at vi trenger bare rundt 10 centimeter snø for å kunne ta den i bruk.

– Ja, er dere stolte?

– Jeg er jo sportsidiot og vil ha best mulig løyper, og det har vært en av de mest interessante jobbene jeg har hatt, svarer Ragnar varmt.

– Ja, vi er stolte hele gjengen! avslutter Steinar.

Les denne: Ut på ski: Lysløypa i Funkelia – totalt 14 km. 

 


Småfakta

Lysløypa i Funkelia er på rundt 12 km, merket blå og rød løype.

I 1977 åpnes «den blå runden» på 7,5 km. I dag er den spesielt egnet for skøyting.

I 2007 utvides lysløypa ned mot Jondalen.

Etter dette planeres og dreneres traseene slik at den trenger bare 10 centimeter snø for å kjøre løyper – bred nok for både skøyting og klassisk langrenn.

I 2015 etableres et skileikområde med gapahuk.

Det er også satt ut flere benker i løypa i moderne tid.

I 2019 tar Kongsberg kommune over totalansvaret for løypa. BK-Ski ha en rådgivende rolle og fortsetter vedlikeholdet om sommeren.