Inviterer til samarbeid

Dette er hallkapasiteten i skrivende stund. Skjermdump fra Anleggsatlas

Det skal så lite til for at idretten i Kongsberg får dekket det faktiske behovet sitt.

“Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder” sier FNs bærekraftmål nummer 3. Skal man jobbe med å nå dette målet, må man forankre det lokalt.

Mye av dette handler om tilrettelegging – mye handler om samarbeid.

I denne artikkelsammenhengen skal helse handle om idrett (og et aktivt lokalsamfunn), og hva som skal til for at byen kan vokse og bli et enda mer attraktivt sted å bo.

Utfordringene innenfor idretten i dag er mange – og tilstanden er faktisk kritisk.

Dette er hallkapasiteten i skrivende stund. Skjermdump fra Anleggsatlas

 

Idretten i Kongsberg har i dag så mange som 12.500 medlemmer.

– Det er nesten halvparten av befolkningen i Kongsberg, det er bare de som er organiserte, bekrefter Lars.

– Men det er mange som står på ventelister, det er mange barnefamilier, klubber og idrettsutøvere som i dag må dra til Asker, Larvik eller andre steder for å trene på mer tilrettelagte arenaer.

– Og dette handler også like mye om det uorganiserte. Vi mangler nok flater, vi mangler plass og utstyr, forteller Mana Rambod, leder for Studio 3, KIF Dans og Kongsberg Idrettsråd, engasjert.

Vi møter Mana sammen med Lars Wettestad, daglig leder for IL Skrim, og Morten Karlsen, leder for KIF Turn og adjunkt i idrettsfag ved Kongsberg Videregående Skole.

De tre sitter i styret til Kongsberg Idrettsråd og jobber nå for å løse utfordringene de møter hver dag.

– Jeg synes det er fryktelig synd at en presset hallkapasitet skal medføre at idrettslagene faktisk går fra hverandre i stedet for å samarbeide. For det blir alltid en kamp om de få timene som er tilgjengelig. Som klubb må du argumentere for hvorfor du fortjener en plass, forklarer Mana.

I tillegg konkurrerer idretten med kulturlivet og korpsene med kommunestyret.

– Det er mange om ballen. Bokstavelig talt, og det skaper masse uro i de forskjellige foreningene og ikke minst masse frustrasjon hos foreldrene. Det er ikke en gunstig situasjon for å skape vekst i en by, forteller Lars.

Det skjer, hver eneste uke.

– Hver uke må noen vike fordi vi ikke har flatene vi trenger, forteller Mana.

Morten er enig.

– Bare se hvordan turngruppa må organisere seg for å få gjennomført en vanlig treningskveld. Ikke bare er det lineup utenfor for å få registrert alle ungene som skal inn, men vi bruker en hel time på å rigge salen to ganger i uka.

– Vi bruker ufattelig tid på å forsøke å koordinere dette så godt vi kan. Og det sliter jo på frivilligheten til syvende og sist også. Brenner vi ut ildsjelene, hva gjør vi da? spør Lars.

«Brenner vi ut ildsjelene, hva gjør vi da?»

Gjøre byen levende igjen

De fleste er enige om at idrett og kultur er viktig om Kongsberg skal bli en vekstkommune.

– Fritidstilbudet er en viktig faktor for at folk velger å få flere barn eller flytte hit. Men det er ikke noe som trekke lenger.

– Vi må gjøre byen levende igjen. Med tilbud til alle.

De er alle enige i at idretten og kulturskolen gjør en kjempejobb.

– Men politikerne må tilrettelegge for at vi kan fortsette den gode jobben, og få den til å vokse.

– Vår bønn nå er å ha med oss politikerne på banen. De må spille på lag med oss. Vi må få frem engasjementet igjen, forteller de tre.

– Bare se på Hønefoss og hva den nye arenaen deres har gitt av positive ringvirkninger. Den er en ordentlig våt drøm. De har alt. De har klatrevegg, de har basishall, de har tre hallflater, undervisningsrom, poengterer Morten.

Det skal faktisk ikke så mye til. 

– Det er SÅ lett å få til det. Det er en så lavthengende frukt i Kongsberghallen at det kribler i meg til å begynne. Den står klar!  forklarer Mana.

– Der kan vi få en storstue, med plass til 2.500 tilskuere, en  basishall hvor turnsystemet bare kan stå, og i tillegg kan vi få to fulle treningsflater til både håndball, basketball, friidrett, volleyball, you name it, smiler Lars.

– Og Norges feteste klatrevegg! skyter Mana inn.

– Skjønner du?! Alt ligger klart. Vi trenger bare å flytte ishallen ut, legge gulv, isolere, og sette opp noen skillevegger og tribuner. Mulighetene er så mange.

Det er noen år siden Morten satt i styret til Kongsberghallen. Allerede da var det snakk om å flytte ishallen ut. Men lite har skjedd og hallen ligger der urørt.

– Det er kanskje fordi vi ikke har fått med oss politikerne med på ideen. Men nå begynner vi å få kniven på strupen, vi begynner å kveles, understreker Mana.

– Alle vet faktisk ikke om at situasjonen er så prekær som den er.

Trioen tror mye av løsningen ligger hos politikerne.

– De er nødt til å innse hvordan det påvirker byen vår, hvordan vi har det i dag, og hvordan en enkel løsning som å begynne å tilrettelegge for at isen kan flyttes og så slippe til idretten, vil løse så mange utfordringer.

– Vi trenger bare at de skjønner hvilke konsekvenser det har for byen vår.

Det å flytte ishallen løser også noe annet for kommunen, mener de tre.

– Det eneste større eiendomsarealet som er regulert for idrettslige formål nå, det er på Skrim. Så vi har ikke noen andre arealer å ta av egentlig. Holder vi oss til Kongsberghallen, så er det allerede et idrettsted. Den er ferdig. Du behøver ikke flere arealer, forklarer Morten.

Lars ser også på flerbruksmulighetene i fremtiden:

– Det er planlagt ei gangbru fra den andre siden av Lågen, så i forhold til idrettslinja og Kongsberg videregående skole, ligger den ypperlig til. Området vil jo kunne favne både Skavanger Barneskole, Kongsberg Videregående og alle barnehagene i nærområdet, sier Lars.

Som lærer på idrettslinja ser Morten dette behovet hver dag.

– Idrettslinja har for liten plass også daglig. Snart skal jeg for eksempel ha breddekurs i innebandy, men da må jeg dele hallen med basketballen… og da får jeg ikke lært de innebandy slik det skal og bør læres bort. På 40×20 meter. Det er jo også småting som det.

– Vår hverdag hadde blitt mye bedre om det også på dagen hadde vært mer hallplass. Da hadde vi satset på fremtidens idrettsungdom samtidig.

– Og på den måten hadde faktisk kommunen sikret seg fullt belegg også på dagtid. Hvilket også er økonomisk for kommunen, poengterer Lars.

Billigere i drift

Det nye flaggskipet – storstua – har flere fordeler.

– Det er mye teknologi på plass nå som gjør at en ny og mindre arealkrevende  ishall vil ha en driftskostnad som er langt lavere enn den vi har i dag, for det er en dyr ishall å drifte. Mye av det eksisterende tekniske utstyret fra den «gamle» ishallen er flyttbart og ishockey vantene er jo helt ny og kan også flyttes, så den saken er allerede løst, forteller Lars.

Det handler ikke bare om breddeidrett.

De tre sier at dagens situasjon er så prekær, at det ikke er realistisk å se på en gigantisk omveltning.

– Dette kan løses på rundt 25-30 millioner. En mer overkommelig sum i alle fall. Uten å brekke ryggen på noen, poengterer Mana.

Lars trekker også frem situasjonen eliteidretten lever i.

– Dette handler jo ikke bare om breddeidrett. Håndball elite spiller jo på disposisjon fra Norges Håndball Forbund i hallen de er i. Den er egentlig ikke godkjent for spill på det nivået. Det eksisterer ingen pressefasiliteter, og det finnes ikke et strategirom/spillemøterom. I tillegg er publikumsfasilitene ikke over minstekravene til NHF. Så de får disp i år, og kanskje til neste år. Men så får de ikke mer, advarer han.

– Når de tre hallflatene er klare er det så bredt der at du kan legge tre friidrettsbaner rundt alle de tre treningsflatene. Og så kan du ha mobile tribuner som du kan dra ut og lage en storstue med en svær flate i midten når det er store arrangementer. Det er det som heter en flerbrukshall, forteller Lars.

Tegningene er klare.

Hvis dere hadde fått tretti millioner kroner i morgen. Hvor fort hadde «stua» vært på plass da?

– Det er det som er fordelen med idretten. For den ene krona du putter inn, så kommer det tre kroner ut. Med idrettens 3- deling hvor 1/3 er kommunale midler, 1/3 er tippemidler og 1/3 er idrettslagenes investeringer i form av både dugnad og kapital så hadde vi kommet utrolig langt.

– Og enda mer morsomt hadde det vært om vi fikk med oss Notodden og Flesberg, og gjorde det interkommunalt. Det hever tippemidlene betraktelig, smiler Morten.

Med tanke på Viken, bør ting være på plass før 2020, forteller de.

– Skjer det ikke noe før det, er jeg redd det blir enda verre, poengterer Morten.

– En ny storstue hadde rett og slett løst hallproblematikken i hele Kongsberg, legger han til.

For eksempel hadde storstua frigjort to nesten fulle kvelder for turn i idrettshallen.

– Vi har 350 medlemmer hvorav mange er barn som per i dag har et dårlig tilbud. Vi kjører til og med parallelle partier. Med en storstue kunne vi doblet antall medlemmer også.

– I tillegg er en basishall ekstremt attraktivt for uorganiserte, og for eksempel familier, legger Mana til.

For det handler om å legge det tilrette for andre idretter, det uorganiserte, og ikke minst for de eldre, skoler og SFO også.

I tillegg handler det å tilrettelegge for et aktivt lokalsamfunn.

– Det er jo så mange artige tilbud som ikke vet hvor de skal gjøre av seg på vinteren. Det er jo ikke plass til de inne noe sted.

– Så det er et voldsomt behov. Det er det ikke tvil om, og i bunn og grunn handler det om hvorvidt vi ønsker å være en vekstkommune eller ei.

– Nå inviterer vi politikerne ned til grasrota for å at de kan se hva vi faktisk ønsker å bidra med som et samlet idrettsvesen i Kongsberg. Vi er klare til å ta sosialt ansvar. Vi gjør det hver dag vi. For alle. Hver eneste dag.

– Vi vil bare at de skal være med å bidra til det grunnleggende behovet. Så er vi villig til utforme det videre, avslutter Mana varmt.

 

 

 

3600.no

Se alle innlegg