Navn: Sigurd Friis Alder: 80 år
Driver med: Akkurat nå skriver jeg en bok om mitt liv. En slags samtidsbeskrivelse som i første rekke er ment som et slags minne for familien, slekt og barnebarn som måtte komme etter meg. Tidligere har jeg vært sjef for Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge, bataljonsjef for kontingent XVI i Norbatt og sjef for Krigsskolen. Jeg har også vært aktiv i Rotaryklubben og leder av Kongsberg Røde Kors, Idrettsrådet og Eldrerådet. I tillegg en rekke verv i lokale lag og foreninger i Kongsberg, blant annet som styreleder i Norsk Bergverksmuseum.

Hva betyr Kongsberg for deg?
Tilhørighet. På veldig mange områder. Jeg har sjelden opplevd å ha en slik tilhørighet over et så vidt spekter. Jeg kom jo hit da jeg var 11 år, så selv om jeg flyttet mye i yrket mitt som offiser, var jeg alltid en Kongsberg-gutt med mange og gode relasjoner til byen. Blant annet er jeg med i en gjeng som heter Persbu-gutta. Vi møtes den første helgen i desember hvert eneste år oppe på Veggli og feiret faktisk 50 årsjubileum der i fjor. Selv da jeg bodde tre år i USA, tok jeg turen til Kongsberg bare for å gå på ski der oppe i noen dager.

Hva er det aller beste med Kongsberg?
Mulighetene for friluftsliv og aktivitet på mange områder – sommer som vinter. Det er kort vei til alt. Her kan jeg ta på meg skiene hjemme hvis jeg vil. I gamle dager, da vi bodde på Raumyr, gikk jeg på ski opp til Knuten hver eneste søndag. Målet var å slå han som var ansatt for å tråkke opp Kemnerløypa til Knutehytta, Eskil «Metern» Bryn. Hver søndag stod han opp i 03-04tida, hvis det kommet snø, og fikk vel en femtilapp for jobben. Men jeg klarte det bare én gang. Da tok jeg han igjen ved Gyldenløvefjell.

Hva syntes du er mest gøy å finne på her?
Jeg er veldig glad i å plukke bær, og så følger jeg opp Åpent Verksted med teaterturer og slike ting. Der har jeg også tatt initiativet til en samtalegruppe for mannfolk – vi møtes på Gamle Badet og snakker sammen over en kopp kaffe. Det er aldri noe fast tema. Her går praten av seg selv, og noen ganger drar vi til og med i gang med allsang. Det har vi holdt på med i to år – hvis vi er fulltallige er vi en 25 personer samlet.

Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på?
Jeg ville gjerne tilrettelagt for enda mer kunnskap og informasjon om alle tilbudene på turløyper og turstier her. Hvordan – og om de kan brukes. Da jeg bodde i USA la jeg merke til hvor flinke amerikanerne var til å merke turveier med skilter som ikke bare viste veien, men som fortalte hvor langt det var igjen. Jeg tror nåtidens mennesker må ha slike ting inn med teskje. Hvis folk får slike impulser, tror jeg også folk får mer lyst til å gå på tur. Turorientering samler jo bare menigheten. Jeg blir fortvilet når jeg ser 14-15 år gamle gutter gå rundt med nesa i mobiltelefonen. Dagens jenter derimot, er flinkere til å holde seg i form. De er så blide og positive.

Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Nybrufossen. Jeg hadde faktisk en sommerjobb som guide for Turistkontoret her da jeg gikk på gymnaset. Det beste inntrykket av Kongsberg får du ved fossen og ved å gå opp til Kronene i Håvet. Da får du samtidig en følelse av historie.

Hvordan kan Kongsberg bli en viktig turistdestinasjon i fremtiden? Hva synes du bør utvikles?
Jeg er ikke sikker på om Kongsberg har mulighet til å bli en stor turistby, og det er jeg bare glad for. Kvaliteten her er at det er fred, skog og nærhet. Men sølvgruvene har jo et potensiale til tusen. Gruvesafaribegrepet fra Bergverksmuseet er jo en god idé, men da må det gjøres mye med det. Det tåler jo ikke en tilstrømning på 1.000 stykker i kø utenfor før de åpner.

Er det noe du savner i byen vår for de yngre / eldre / studentene?
Nei. Jeg har vandret litt på Krona etter at det åpnet – både på dagtid og kveldstid. Ser jo at det har blitt et veldig flott miljø. Her sitter det studenter og jobber til alle døgnets tider. De fleksible åpningstidene funker, så jeg mener Krona er gull verdt. Det er et sted med et flott miljø, samt en arena for integrering. Det jeg savner er vel kanskje bare at dette stedet bør brukes mer.

Hva synes du de unge / eldre bidrar med i byen og hvordan kan det tilrettelegges for mer engasjement?
Kanskje et sterkere samarbeid mellom ungdomsrådet og eldrerådet. Da kunne de vært til en gjensidig nytte for hverandre. Jeg følger UNG-sidene [til LP, red.anm.] og der er det mange unge som skriver fornuftige saker. Men jeg tror at hvis man skulle gjøre noe for generasjonene, handler det om kommunikasjon – og at de trenger en kanal hvor de kan engasjere seg og gjøre engasjementet mer synlig.

Hvordan kan vi utvikle Kongsberg til å bli en enda mer moderne og innovativ by, men samtidig bevare det historiske og tradisjonsrike?
Jeg synes vi er fabla’ innovative jeg, og synes vi finner på mange fantastiske ting. Jeg har sjelden opplevd et sted med så mye blomstrende kreativitet. Så jeg er ikke noe bekymret for det.

Hva slags by vil du bo i og hvorfor?
Jeg vil bo i en by hvor det er plass til å ferdes og hvor eldre og unge kan møtes. Lager vi byer for bilene, er vi på feil vei. Jeg ønsker meg en by med arenaer og møteplasser hvor generasjoner kan treffes. Det trenger ikke være organisert, men det må være et levende sted. Vi kan for eksempel utnytte Lågens enorme potensial. Det er noe med vannet og freden og roen det gir, som er helt elementært. Elven ligger der jo som et vakkert speil – det bør reflekteres i byen.

Foto: Anniken Tangerud

Del og lik!
  •  
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg