Linda Konningen lever drømmen sin og brenner for å hjelpe andre.

 

Navn: Linda Konningen
Alder: 34
Driver med: Det er mye. Zumba. xtravaganza, helsekonsulent på KMT (som er et vektreduksjon/livsstilsendringsskurs), NLP Master Coach, samt helhetsterapeut og massør. Men hovedsakelig er jobben min det å være en helsekonsulent og Zumbainstruktør på KMT.

 

Hva er det aller beste med Kongsberg?

Jeg ser på Kongsberg som en by med muligheter. Her kan jeg få til ting jeg har lyst til å få til. Det er nok litt verre i de større byene for det er konkurransen større. Det har begynt å skje spennende ting her i Kongsberg nå.

 

Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – Hvilket tiltak ville du brukt pengene på?

Da måtte det blitt noe for barn og unge. For det jeg tenker Kongsberg mangler litt, er et tilbud som får ungdommen til å bli værende. Det er flott for gamle og små barn. Men vi trenger et mer spennende tilbud for de unge. Ungdomsklubber med enda mere tilbud enn det som finnes i dag eller et sted å være hvor alle kan få utvikle sine talenter og interesser. Jeg ville nok også brukt noen av de pengene til å starte et samlingssted hvor barn og unge fra hele verden kan samles til dansbar musikk, blandet kulturer, dans og god mat. Et tilbud som ikke skal koste noe, kun kos, latter og glede for de som kommer. Ingen begrensninger. Et sted man kan komme selv om man ikke har penger, har barn, eller andre hindringer.

 

Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først?

Det må bli noe som har med naturen vår å gjøre. Jeg har jo en del venner fra Oslo og det første jeg viser de, er et sted overfor Heistadmoen, som er et lite grønt vann. Det er helt grønt og helt magisk. [Tjernet hun refererer til er Lille Mysutjern oppe ved Lille Lauervann. red.anm.]. Det er det stedet jeg tar med folk først, faktisk.

 

Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?

Spør meg igjen om fem år. Nei. Vet du hva. Jeg er mest stolt av å ha fått til en familie. Og så er jeg egentlig stolt av alt jeg har fått til, fordi jeg har blitt motarbeidet mye. Jeg har fulgt mine egne veier, som kan ha virket litt rart for mange. Men nå lever jeg av det jeg virkelig brenner for: å hjelpe andre mennesker og dansingen. Så jeg er faktisk stolt av det: at jeg har kjempet, aldri gitt opp og nå se resultater av det jeg har jobbet så hardt for.

 

Hva er du mest redd for?

Godt spørsmål. Å ikke strekke til. At det ikke er bruk for meg.  Mest redd for å bli likegyldig. Rdd for å ikke bli utfordret, redd for at livet blir kjedelig, at det ikke er noe å leve for. Jeg må se at det er en mening med at jeg er her, hvis ikke er jeg redd for å gi opp! Jeg er også naturlig redd for å miste sønnen min, familien min og vennene mine. Ensomheten skremmer meg!

 

Hva er ditt beste minne?

Det var et vanskelig spørsmål. For det er så mange. Men sønnen min kommer jo sterkt frem. Han får meg til å smile. Men ett godt minne jeg husker godt og som har høstet veldig mange andre gode minner, var da min beste venninne og jeg ble kjent for første gang. Vi satt på flyplassen sammen på vei til Cuba og endte med å gå en tur og så fant jeg ut at hun var like barnslig som meg. Vi hadde samme humor og mye å snakke om, til tross for at hun er 10 år eldre enn meg. Siden da har vi vært veldig close. Jeg tror alt skjer med en mening. Et annet sterkt minne er da jeg og en god venninne var på språkreise i England og vi lurte oss til våres første tatovering. Dette var også starten på mange flere gode minner som har betydd mye for meg.

 

Hvis du kunne gi et nyfødt barn bare ett råd, hva ville det være?

Stol på deg selv. Gå for det du tror på.

 

Når var sist gang du tok et steg inn i det ukjente uten å ane hva som kunne vente deg?

Nå i dag. (Ler). Jeg gjør det jo hele tiden fordi jeg liker å utfordre meg selv. Som coach vet jeg aldri hva jeg møter. Mye må tas på sparket. Som for eksempel det at jeg begynte med salsa, jeg hadde ikke penger til kurs, så jeg startet på dansegulvet uten å kunne et eneste trinn. Jeg studerte youtube og de jeg så som var flinke.  Jeg liker å tøye grenser og jeg har lært at ved å gjøre ting utenfor komfortsonen, så lærer man mer. En av mine viktigste verdier er å hele tiden lære, være i utvikling, da må man inn i det ukjente.

 

Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?

Jeg er redd for ensomheten, så jeg måtte hatt med noe eller noen, så jeg ikke følte meg ensom. Alenetid er en nødvendighet, men ikke ensomheten. Penn og papir så jeg ikke kjeder meg. Skarp kniv for mat og farer.

Del og lik!
  •  
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg