Navn: Kine Fusche Jenssen
Alder: 32
Driver med: jurist i Kongsberg kommune, sportslig leder i Skrim Kongsberg Elite, og instruktør på Sense trening & helse.
Hva er det aller beste med Kongsberg?
Tilgjengeligheten, alt er i umiddelbar nærhet. Og definitivt folka! Det er så mye bra folk!
Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – hvilket tiltak ville du brukt pengene på?
Det kommer vel kanskje ikke som et sjokk at jeg ville bygget flere treningshaller i Kongsberg. Med flere haller vil barn og unge kunne få trene så mye de vil, og ikke begrenses av hallkapasitet som i dag.
Jeg ville også bygget et stort flerbruksanlegg som kan være et samlingspunkt for flere idretter. Også ville jeg spyttet inn en oppstartspott til lag og foreninger i byen. Et av de største problemene til «Idrettsbyen Kongsberg», er at vi nå sitter som småkonger på hver vår tue – i stedet for å samarbeide om at vi sammen skal utgjøre og representere IDRETTSBYEN KONGSBERG. Det er mye bra på gang i byen, men vi har en lang vei å gå! Med et slikt anlegg vil man kunne samles og samarbeide, i stedet for å kjempe side om side. Kongsberg er en liten by som har oppfostret enormt mange idrettsutøvere i Norges- og verdenstoppen de siste årene. Allikevel ser vi at samtlige klubber og foreninger sliter med både økonomi og frivillig arbeidskraft. Dersom vi hadde samles, og solgt inn Idrettsbyen Kongsberg som en pakke, er jeg sikker på at vi hadde lykkes på sikt. Og da tenker jeg ikke bare i byen, men i Norge. Vi kunne endelig fått en plass velfortjent på kartet, og attraktiviteten til byen ville økt. Med tanke på arbeidssituasjonen i byen om dagen, så tror jeg at dette kan være veien å gå!
Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først? Jeg ville helt klart tatt de med inn i Kongens gruve. Også ville jeg avsluttet med en håndballkamp i Kongsberghallen. De jentene der er gode ambassadører for byen vår!
Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?
Fra å være en liten rakker som liten, så må jeg nok si utdannelsene mine. Tror det er få som trodde (meg selv inkludert) at jeg skulle ende opp som både statsviter og jurist når jeg ble «stor». Utdannelsene tok jeg ved siden av tidvis full jobb og en karriere som håndballspiller. Det er jeg stolt av å ha klart!
Hva er du mest redd for?
Litt spesielt kanskje… men jeg er livredd for å bli tatt på ørene!
Hva er ditt beste minne?
Det må bli minner i flertall! Første gang jeg møtte de kuleste gutta i verden, Noah og Liam som jeg er tante til. De er to helt fantastiske gutter som sprer så enormt mye glede! Når jeg selv har tusen baller i lufta, og så vidt tid til meg selv er jeg sjeleglad over at jeg har en søster som tar seg av produksjonen for Jenssenslekta.
Hvis du kunne gi et nyfødt barn bare ett råd, hva ville det være?
Hev blikket og se alltid lenger enn deg og ditt. Hvis du er mot andre slik du vil at de skal være mot deg så er mye gjort.
Når var sist gang du tok et steg inn i det ukjente uten å ane hva som kunne vente deg?
Det må nok være da jeg bestemte meg for å takke ja til min aller første jobb som jurist. Over natta solgte jeg leiligheten i Oslo, kjøpte meg en ny leilighet på Nøtterøy, og reiste fra alle venner og kjente. Jeg startet i en jobb som advokatfullmektig for et nyoppstartet firma, og hadde plutselig ikke annet kjent nettverk rundt meg enn Alfred (som sier voff). Det var både ukjent og ganske skummelt!
Det var også et stort steg inn i det ukjent å stå i ei litta glittertruse foran et fullsatt Oslo konserthus i fitness konkurranse. Møtet med et totalt ukjent miljø, som jeg i utgangspunktet hadde puttet i bås for lenge siden. Men dette lærte meg så utrolig mye! Jeg kom inn med en innstilling om at det de hadde viet store deler av livet sitt til var noe bullshit. Jeg er fortsatt svært kritisk til fitness, og den påvirkningen fitness har på dagens samfunn, men den diskusjonen skal vi ikke ta her. Oppsummert var det å bli kjent med så mange genuint gode mennesker, som på tross av min kritiske penn – tok meg så godt imot – er noe jeg tar med meg resten av livet!
Vi har så lett for å dømme andre mennesker og plassere de i en bås. Jeg lærte mye av det prosjektet der. Gi folk en sjanse og åpne opp for det ukjente, så blir man som oftest positivt overrasket og lærer ekstremt mye på veien.
Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?
Da legger jeg til grunn at mennesker ikke er en «ting». Sveitserkniv (av den velutstyrte typen), en plastflaske (vann er viktig), og en… hmmm… trampoline kanskje, det hadde vært gøy, jeg hater å kjede meg!
