Visste du at Heidi slet somrene på 90-tallet i verdens beste jobb som «gruveslusk»?
Navn: Heidi Tovsrud Knutsen
Alder: 44
Driver med: Seksjonssjef for Seksjon for Internasjonalisering ved Høgskolen i Sørøst-Norge
Hva er det aller beste med Kongsberg?
At det er et trygt sted å vokse opp – nærhet til det meste med gode kulturtilbud for enhver smak; og samtidig fantastiske naturområder med kilometer på kilometer med tur- og sykkelstier – rett utenfor døra!
Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – Hvilket tiltak ville du brukt pengene på?
Jeg ville drevet byutvikling – der den innimellom ser ut til å ha stoppet opp med de to siste årenes politiske styre: Med å støtte opp rundt premissene for videre utvikling av Kongsberg som et attraktivt sted å leve – ikke bare å bo, både for studenter, unge og eldre voksne, samt barnefamilier – med fortetting (og forskjønning) av de sentrumsområdene som tåler det og tilrettelegging av boligområder for alle ulike deler av befolkningen – utvikling av Lågalandet, med både tilrettelagte grøntarealer, kulturoaser, boliger og uterestauranter langs elva, samt plass til et badeland og moderne idrettsanlegg der svømmehallen ligger nå. Penga ville fått bein å gå på – med andre ord!
Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først?
Jeg er jo gammel gruveguide – jeg slet somrene på 90-tallet som «gruveslusk» og var guide og togfører for alt fra skoleklasser til tyskere, japanere, spanjoler, italienere og busslaster med norske pensjonister – et fenomenalt arbeidsmiljø og verdens beste sommerjobb! Da blir jo Sølvgruvene en selvfølge for meg, før turen går videre oppover til Knutefjell med innlagt lunsj på Knutehytta – eller allerhelst ved et bål ute i det fri. Kvelden avvikles med et kulturprogram i det enestående Musikkteateret vi har og avsluttes i de sene timer med nachspiel på Mølla.
Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?
Jeg er stolt av å bidra til å oppdra to barn som så langt ser ut til å ha forstått at det viktigste de kan gjøre for å få et godt liv er å stå for det de mener er riktig og følge sin egen vei, og ikke nødvendigvis dilte etter det alle andre gjør til enhver tid. Så håper jeg at dét er noe som kan feste seg hos dem gjennom ungdomsårene også – for det å vokse opp og være ung i dag er jammen ikke for pingler!
Hva er du mest redd for?
Firbeinte dyr.
Hva er ditt beste minne?
Dem er det mange av – men for å velge to: Luktene og lydene av den italienske riviera, etter at jeg som 19-åring dro til Italia for første gang for å bo og jobbe hos en italiensk familie uten å kjenne verken språket eller kulturen. Familien hadde et sommersted utenfor idylliske Portofino. Inntrykkene som seg inn da jeg slo opp vindusgluggene og titta ut den morgenen for første gang etter å ha ankommet en sen nattetime kvelden før, sitter enda igjen. OG: Følelsen av å være tilbake i Italia – 6 år etterpå – for å gjøre praksis et halvt år i et informasjonsbyrå i Firenze, etter noen heller mislykka uker i en industriby i tidligere Øst-Tyskland. Den følelsen av endelig å lande i Firenze var som å komme hjem – og den kommer tilbake hver gang jeg setter bena på italiensk jord. Jeg klarer til og med å høre på klein, italiensk popmusikk uten å bli flau, det er ganske utrolig.
Hvis du kunne gi et nyfødt barn bare ett råd, hva ville det være?
Reis ut!! Kom deg ut og søk nye opplevelser, nye erfaringer, nye mennesker – det gir deg så utrolig mye i forhold til personlig utvikling, du vil aldri angre! Det har ingen hensikt å følge strømmen og bare kjøre «straight løp». Du har mer enn nok tid på deg til å bli voksen og få deg hus, bil, bikkje og lån. Når jeg skal ansette folk, ser jeg bevisst etter hva de har gjort tidligere i livet – det sier mye om deg om du tør å velge litt annerledes, om du har tort å utfordre deg sjøl og hoppe ut i det ukjente – og ikke minst om du har erfart andre kulturer, språk og levemåter.
(OG dessuten: Begynn i Guttemusikken når du blir gammal nok!)
Når var sist gang du tok et steg inn i det ukjente uten å ane hva som kunne vente deg?
Jeg føler at jeg tar både små og store steg ut i det ukjente sammen med folka mine hver eneste dag. Da jeg sa ja til jobben som seksjonssjef for internasjonalisering i HSN kunne jeg mye om feltet og jeg kjente mange av de folka jeg skulle jobbe med. Men jeg visste nok ikke egentlig hva som ventet i form av organisatoriske og utviklingsmessige utfordringer i en så stor, spredt og kompleks organisasjon som HSN er blitt, og utdanningsfeltet er i enorm utvikling – vi jobber egentlig i kontinuerlige endringsprosesser hele tiden. Det å jobbe med å skulle lede folk i en sånn setting er ingen spøk – men utrolig utfordrende og spennende – og givende når du føler at du får det til! Samtidig kreves det en viss avlæring i det å skulle forstå at man ikke sjøl trenger å ta hånd om alle oppgaver lenger, hele tiden..
Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?
Jeg tar en for laget og tar med meg hele Kongsberglista! I tillegg har jeg både behov for å høre god musikk og å stenge praten ute, så jeg tar med meg mobilen – der har jeg øreplugger og Spotify, samt terrengsykkelen min – så tenker jeg at det blir bra!
