Camilla har en drøm for byen – og den er ikke akkurat liten av seg.

 

Navn: Camilla Norberg Thorsen
Alder: 41
Driver med: Jobber i Technip FMC som Subcategory Lead og mamma for Felix på fritiden (og tidligere profesjonell håndballspiller for Viborg, Leipzig og Ikast (og landslaget).

 

Hva er det aller beste med Kongsberg?

Åh, det er masse. Det er jo en fin by med mye natur og så har jeg alltid oppfattet den som en trygg by å vokse opp i.

 

Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – Hvilket tiltak ville du brukt pengene på?

Jeg har én stor drøm for Kongsberg. Det kommer rett og slett fra at jeg syntes vi bygger inn byen og ikke tar noen initiativ til at folk skal komme seg ut for å bruke byen mer – man får jo nesten klaustrofobi av å bo her… Så jeg har ett initiativ: man river Flåtaløkka, idrettshallen og gymnaset og så bygger man en kjempepark, et gigantisk uteområde, og bruker kinoen som en interaktiv del av det.. og der hvor gymnaset er, bygger man en stor svømmehall med et mer familievennlig område. Vi trenger en stor park hvor studentene og befolkningen kan være og grille, spille beachvolleyball, som er et grønt hjerte av byen. Det er min store drøm. Tenk å ha et fantastisk uteområde langs lågen. Det hadde vært helt fantastisk for byen.  Og dette har jeg tenkt på i mange år!!

Se til hva Drammen har fått til langs elvebredden sin og fra min tid i Danmark så ser jeg hvor utrolig mye bedre danskene er til å få til sånne type initiativer enn det vi er her «oppe». Man kan så vidt gå en runde langs Lågen i dag, jo.

 

Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først?

Når denne parken er her, ville jeg selvfølgelig tatt de med dit og vist de alle disse mange fantastiske bruksområdene.

Nei, jeg tror jeg selvfølgelig ville tatt de med på noen av de toppene rundt oss. Ingenting kan slå det å gå opp til Knutetoppen på en finværsdag og spise vafler på Knutehytta. Det er utrolig bra at noen har tatt hånd om og videreført den hytta. Jeg har sett bilder av min mormor som gikk på ski til Knutehytta og syntes det er en viktig del av Kongsbergs historie.

Men ellers tar jeg de med toget inn i sølvgruvene. Jeg syntes den har blitt så fin den rundturen der inne og syntes det er en spennende og fascinerende historie.

 

Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?

Utenom det å ha fått min sønn, som var en stor beslutning å ta på egenhånd, må jeg jo kanskje også si at det å bli Europamester var stort. Måten vi gjorde det på og at jeg var med på starten av det vi ser av norsk håndballjenter i dag. Det var veldig gøy.

Et av høydepunktene var jo å knuse blant annet Ungarn med 10 mål i semifinalen i Ungarn. Vi fikk titusen ungarere til å være musestille i hallen. Det var stort.

 

Hva er du mest redd for?

Jeg er jo veldig redd for at det skal skje noe med sønnen min, mine nærmeste eller meg på vegne av min sønn. Men skal man se bort ifra det, og heller ikke tenke på verdenssituasjonen og fremtiden, men mer sånn rent bagatellmessig, har jeg noia for at jeg skal få slanger og rotter opp av toalettet!

  

Hva er ditt beste minne?

Jeg har mange, så her må jeg tenke litt. Men jeg husker veldig godt når jeg fikk mine første Rehband knebeskyttere. Fikk de til jul og jeg var veldig stolt da jeg skulle på julecup i Drammen i romjulen det året. Husker også veldig godt følelsen fra man var liten da vi kom hjem fra påsketur, og så at snøen var vekk og vi fikk lov til å ta frem syklene våre.

Men alt fra sport hvor man har opplevd store ting, til de mer dagligdagse der livet er bra og man er lykkelig i de små øyeblikkene.

Ett av de beste minnene mine var for tre år siden. Grunnet håndballen, så har ferier vært ganske styrt og jeg har sjeldent hatt muligheten til å bare kunne slenge meg på, men så tok en venninne kontakt og sa de hadde planer om å reise til Sør-Amerika i løpet av sommeren. I løpet av to dager hadde jeg bestemt meg, og betalt reisen.

Året før hadde jeg gått på en smell og var ganske langt nede både mentalt og fysisk og vi gikk bl.a en guidet, 4-dagers tur, til Machu Picchu, hvor vi var oppe på en topp på 4000 meter. Jeg husker når vi kom opp på den toppen, man så utover Andesfjellene og det var ikke en sky på himmelen, da tenkte tilbake hvor langt nede jeg hadde vært året før, og da føltes livet bare helt fantastisk.

 

Hvis du kunne gi et nyfødt barn bare ett råd, hva ville det være?

Åh. Det er å respektere og være glad i andre mennesker. Kan man strekke ut en hånd til folk og vise kjærlighet til folk, og holde hjertet sitt åpent til andre mennesker, ville verden være et bedre sted.

 

Når var sist gang du tok et steg inn i det ukjente uten å ane hva som kunne vente deg?

Gjør man ikke det hver dag nesten… Nei. Det må være den dagen jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve å få et barn. Hele den prosessen er ganske stor å gjøre på egenhånd: Fra det å tenke tanken, bestemme seg, til så å utføre den, det var en ganske spesiell prosess. Da jeg hadde bestemt meg for å gå igang med prosessen, så var det som om et svart hull lukket seg inni meg. Det var en veldig rar og spesiell periode. Spennende, morsom, skummel, alle følelsene i verden var samlet. Mer ukjent enn det, tror jeg nesten ikke man kan havne i.

 

Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?

Ja. Da snakker vi praktiske ting da, tenker jeg? Eller? Men det kommer jo an på hva misjonen er på den øya da?! (ler). Men jeg burde tatt med meg en swiss-knife, og så tenker jeg det hadde vært veldig kjekt å ha med seg noe fyrtøy man kan lage ild av og så ville jeg hatt med meg  noe som man kan filtrere vann med.

Del og lik!
  •  
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg