– Det er ofte ikke så mye som skal til for å hjelpe.

For mange i Kongsberg er navnet Asbjørn Mathisen synonymt med bil, spesielt da merket Skoda.

Den blide og energiske 65-åringen vant blant annet serviceprisen i 2016 sammen med resten av teamet i Skrim Bil – et firma han hadde drevet i over 20 år.

Den 1. april 2019 «pensjonerte» han seg derimot fra bilbransjen – og hermetegnene bruker vi bevisst.

For Asbjørn hadde en drøm og nå etter sommeren har drømmen kommet i oppfyllelse.

Mathisen Vaktmestertjenester heter drømmen og tirsdag 20. august skal han ut på sitt aller første oppdrag.

– Ei eldre dame ringte og trengte hjelp til å male taket i leiligheten. Hun ble så rørt og så takknemlig da jeg sa ja til oppdraget, og det er så givende å kunne hjelpe andre på den måten, forteller han varmt.

Gladfølelsen

For det er nettopp det som er kjernen i det nye selskapet hans: å hjelpe andre.

– Jeg ville fylle min nye hverdag med noe meningsfullt og dette er en tanke og et ønske jeg har gått å tenkt mye på det siste året, innrømmer han.

At det er et marked for slike små tjenester som dette, er det ingen tvil om.

– Det er så mange som enten ikke har tid eller overskuddet til å ta de små oppdragene. Det kan være å skifte lyspærer, rense takrennene, ta de små oppgavene som ofte hoper seg opp hjemme.

Om det så er eldre mennesker som fortsatt bor hjemme eller folk som sliter med å få kabalen til å gå opp, trenger de fleste alltid hjelp til et eller annet.

– Som jeg ofte får høre: «Det er så mye jeg skulle ha gjort, men ikke har tid til». Og det er tanken bak det hele: Jeg kan ta de «kjedelige» oppgavene som likevel er viktige å gjøre, og mottoet er: ingen oppgave er for liten.

– Det er ofte ikke så mye som skal til for å hjelpe, understreker han.

Vi spør han hva denne nye jobben vil bety for ham:

– Sånn innerst inne representerer det kjempemye. Når jeg tenker på hva jeg kan gi av glede til andre, så får jeg liksom en skikkelig gladfølelse inni meg! svarer han og simpelthen gløder.

En tjeneste for alle

Asbjørn innrømmer at han var spent på overgangen, men så har han også hatt mye «tørrtrening».

– Da jeg endelig fikk tid til å gå litt hjemme, så jeg hvor mye som måtte fikses. Så en tid var det kona Grethe som var arbeidsgiveren min. Det var litt labert med lønn, men en fornøyd kone er god betaling i seg sjøl, ler han.

Han sender samtidig en takk til familien.

– Jeg har fått super støtte fra døtrene og kona mi. «Dette tror jeg pappa har ønsket seg i lang tid», sa dattera mi til meg forleden dag. Og svigersønnen min Henrik snekret hjemmesiden, forteller han stolt.

Målet fremover er å tilby sine tjenester til de som har behov.

– Jeg er fortsatt frisk som en fole, har så mye overskudd og tid, så hvorfor ikke bruke det til å gjøre noe som både gjør min og andres dag bedre?

– Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å hjelpe noen som trenger det og setter pris på det.