«Det lille korpset med det store hjertet»

Tove Brevik har fulgt Kongsgårdmoen Skolekorps fra sidelinja i 8-9 år nå. Det har gitt mange gode minner for livet.

Hver onsdag øver både musikanter og drilltroppen på Kongsgårdmoen skole.

– Rekruttene øver først, og så øver de større etterpå, forklarer Tove.

Pausen har de sammen, slik at både junior- og hovedkorpset kan være sammen på tvers av alder.

Samhold mellom generasjoner. Foto: Privat

– Når vi har seminarer, er det også med alle grupper for å styrke fellesskapet. Vårt slagord er: «Det lille korpset med det store hjertet» og det føler jeg er i praksis også, smiler Tove.

Takker kulturskolen

Alle musikantene i korpset har instrumenttimer på Kongsberg Kulturskole hvor de lærer sitt instrument.

– Jeg må også få skryte av Kongsberg kulturskole. De er helt fantastiske med det de får til, med stor variasjon i sjangere og instrumenter som de tilbyr. Jeg kan ikke få skrytt nok av rektor Irene Bjørnnes og lærerne hun har i staben sin!

– Korpset har et godt samarbeid med kulturskolen. Korpsets fantastiske dirigenter er ansatt i kulturskolen og vi kjøper dirigenttjenesten derfra. Det er vi veldig takknemlige for.

…og Studio 3

De store drillerne trener også en gang i uka sammen med trenere fra Studio 3. Der får de øvd inn det dansetekniske i drillen.

– Det har vi sett stor effekt av, spesielt i konkurransedrill som de også deltar i. Det har blitt mange gode plasseringer i drillkonkurranser i det siste, forteller Tove.

Les også: – Det ligger mye jobb bak dette. Et intervju med drilltroppen.

Sigurd Brevik har fulgt korpset i mange år. Foto: Privat
Foto: Privat

Vil savne gjengen

Tove er altså korpsmamma og trår til det hun kan for korpset fra sidelinjen.

– Der jeg vokste opp, var det kun guttemusikkorps uten tilgang for jenter, forklarer hun.

Toves to gutter begynte i Kongsgårdmoen Skolekorps for 8-9 år siden. Nå har eldstemannen flyttet for å studere, men den yngste er fortsatt med.

Da vi spør henne hva det aller beste med korpset er, er det miljøet hun trekker frem.

–Med et såpass lite korps, må vi foreldre trå til å gjøre det meste. Det har blitt noen langpannekaker opp igjennom, som er vanlig foreldreaktivitet uansett hva ungene driver med, ler hun.

– Men i tillegg har jeg fått prøve meg på å slå (ikke spille!) stortromme og andre rytmeinstrumenter, bære fane, være baktropp ved marsjering for å plukke opp noter, drillstaver, sko etc, forklarer hun.

– Korpset har en flott foreldregruppe med godt miljø og hvor de trår til å gjør det som trengs. Det er noe jeg kommer til å savne når jeg er ferdig. Tror dette smitter over på ungene også. Om noen vil fortsette å spille med oss etter at de har nådd «avgangsalder», sier vi ikke nei. I mange sammenhenger har vi fått hjelp fra tidligere musikanter til å spille med oss. Det er hyggelig.

Snuoperasjonen

Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?

– Jeg var kasserer i mange år og da jeg begynte var økonomien fryktelig dårlig. Mange av instrumentene var fra da foreldrene til dagens musikanter spilte, men det var ikke rom for nye innkjøp.

– Det er ikke lett for en liten nybegynner å spille på gamle, store og tungblåste instrumenter. Vi kjørte en stram økonomistyring, med lite rom for utskeielser. Jeg søkte alt som var av støtteordninger og fond, og fikk etter hvert tilslag på flere av dem. Så jeg må rette en stor takk til næringsliv, banker og fond.

– I tillegg har vi organisert dugnadsdriften, så vi har effektive og morsomme dugnader som også styrker fellesskapet i foreldregruppa. Nå har vi bedre økonomi og har fått byttet ut det meste av instrumenter så ungene har instrumenter som er lettblåste og tilpasset i størrelse, forteller hun varmt.

Her marsjerer de i Veungsdalen. Foto: Privat

Motivasjonen

Det å ha fulgt et korps i så mange år, gir mang en glede.

– Det er en stor motivasjon å se at både mine egne og andres unger som begynner i korpset, utvikler seg både musikalsk og som menneske. Fra å høre dem på den første konserten hvor de har lært en enkel melodi med tre toner til de mestrer instrumentet på et høyt nivå. Og om ikke alle blir like flinke, er det alltid plass for å et fullkomment lydbilde. Det skaper mestringsfølelse. Alle jobber sammen og er med – det er ingen reservebenk, smiler Tove.

Kom på åpen dag!

Det har allerede vært en hektisk vår med seminarer, rekrutteringskonserter på skolene, og spilling både den 1. og den 17. mai.

Den 22. mai har de åpen dag på Kongsgårdmoen skole fra kl. 18:30 på kvelden. Det er et arrangement Tove ønsker at så mange som mulig kommer på.

–  Det er spesielt for de som går i 2. og 3. klasse vi inviterer, men også større barn er velkomne. Da har de mulighet til å prøve seg på forskjellige instrumenter eller drille.

– Det vil bli en liten konsert med korpset og alle kan få være med å marsjere sammen med korpset. Foreldrene får informasjon om hvordan det er å være med i et korps og det blir mulighet for å melde seg inn. Og så håper jeg at det blir mange nye å se og høre på konserter og i gatene neste vår! avslutter hun varmt.