Ikke så sjelden stusser vi litt når vi på et kart leser et stedsnavn for første gang. Kanskje har du også lurt litt på hva ordet «Raje» kommer av?

Det er vel grunn til å tro at det kommer av ra, det vil si kant, det ordet som også brukes om en morene.

Tekst: Olav Såtvedt

På begge sider av Oslofjorden går det en slik stor morene, f. eks. fra Mølen over Larvik til Horten. Denne ble, som kjent, til under istida, for omtrent ti tusen år siden. Raet som har fått navnet «Raje» er mye eldre og består ikke av sand og grus, men av berg. Også her ser vi en tydelig kant i landskapet. Den ble dannet helt tilbake i jordens oldtid, for ca. 500 millioner år siden. Bergarten er kalkrik, noe som har ført til et rikt planteliv.

Søstermarihånd, også kalt «Raje-orkidéen» eller «Skrim-orkidéen», er en vakker, meget sjelden og totalfredet orkidé, som liker seg i det åpne seterlandskapet på Raje. Foto: Anniken Tangerud

Rajeorkideen

Den mest kjente planten på Raje er nok den som ofte blant folket i bygda kalles «rajeorkideen». Dette er en vakker, gul blomst med det offisielle navnet søstermarihand, på latin Dactylorhiza sambucina.

Blomsten har i Norge en begrenset utbredelse på Sør- og Østlandet, og forekomsten på Raje er en av de få kjente voksestedene i Buskerud.

Forekomsten her ble første gang publisert i 1940. Navnet kommer av at den lenger sør i Europa, f. eks. i Skåne, finnes som både en gul og en rosafarget blomst, to søstre som kan vokse tett ved siden av hverandre på samme jorde. Siden den rosa aldri er funnet i Norge, har det vært foreslått å kalle den norske varianten for hyllemarihand. Den skal nemlig dufte som busken svarthyll.

Den andre delen av navnet kommer av at rota er formet som en sprikende hand, altså jomfru Marias hand. Men dette må vi bare godta uten å undersøke det selv. Søstermarihand er fredet.

Som andre små engplanter, er denne orkideen avhenging av at enga ikke gror igjen. Det er derfor viktig at setervollene på Raje blir holdt i hevd, enten ved en ikke for tidlig slått, eller ved at dyr får beite der først på ettersommeren. Setervoller er et populært beite for sauene, men disse må ikke få slippe til for tidlig.

Dette bildet av Raje ble tatt i 1949. Vi ser to store hytter, Raje-hytta til venstre og Skrim-hytta til høyre. Disse er opp gjennom årene blitt mye brukt som selskapslokaler. Vannet i forgrunnen heter Laua, og da kan en jo tenke at det har vært fristende for mange å lauge seg der, det vil si ta seg en dukkert. Foto: Olav Såtvedt

Den frodige vegetasjonen på Raje er nok årsaken til at bønder i Sandsvær slo seg ned der om sommeren og bygde seg seterhus. Gårdene Bø, Gunnes og Øyen, i den delen som før 1964 var i Ytre Sandsvær, hadde en ganske lang vei opp til setrene.

Etableringen av disse er godt og grundig beskrevet i boka til Gerd Næss: «Seterdrift i Sandsvær» (1992), som herved anbefales som et biblioteklån.

Men det skal også ha vært fast bosetting i dette området før seterdriften. Og da er det grunn til å nevne Ravalsjøen. Hvordan oppsto dette navnet? Er det rett og slett en sammensetning av ordene ra, vold og sjø, eller er det kong Raval som har bodd her?

Et sagn forteller at Ravalsjøriket en gang skal ha tilhørt en bygdekonge. Det har vært skrevet ned en del tanker om dette av lokalhistorikere, men noen fasit finnes nok ikke.

Et sagn skal fortelle om at kong Raval skal ha hatt en kongsgård på Haugmyrene like nord for Ravalsjøen. Noe årstall for når han skal ha levd, nevnes ikke i sagnet, men en søndag hadde visst kong Raval tenkt seg på messe nede i bygda. Da han var kommet nedover mot Ljøterud-gårdene, gled ridehesten hans på et svaberg – og der skal en visst ennå kunne se sporene etter hesteskoene!

Om det skulle finnes noen historisk kjerne i dette sagnet, må Raval ha levd etter at kristendommen kom til Sandsvær.

Raje-traktene har blitt et stadig mer populært område for de som trives med friluftsliv, enten som hytte-eier eller dagsturist. Det går en helårs bomvei fra Lindås– kroken sør for Heistadmoen og inn til Ravalsjøen der det er etablert en stor parkeringsplass.

Derfra kan en ta dagsturer enten til fots eller på ski i mange forskjellige retninger. Noen velger også å overnatte på turisthytter, f. eks. Sørmyr, Sveinsbu og Solum.

På Ravalsjøen kan det være fint å bruke kano. Fra parkeringsplassen er det ganske greit å få kanoen ned til vannet. I bakgrunnen ser vi Skrim-toppen. Foto: Olav Såtvedt
Del og lik!
  • 155
  •  

3600.no

Se alle innlegg