5. oktober, 1879, ble en av byens store musikalske talenter født.

Halfdan Cleve begynte å spille klaver allerede da han var tre år gammel og som åtteåring hadde han sin første opptreden. Etter sin død i 1951 etterlot Kongsbergkomponisten seg mange komposisjoner, hvorav mange ennå ikke er publisert.

Det ønsker den norske fiolinisten, og Kongsbergmusikeren (som nå bor i Skotbu), Tor Johan Bøen, å gjøre noe med.

«Halfdan utviklet seg etter hvert til å bli en av Norges aller dyktigste og særpregede komponister og Norges største klavervirtuos», skriver Tor Johan Bøen i en artikkel han skrev for 3600.no i fjor.

Les Tor Johans hyllest til Halfdan Cleve her.

Den 5. oktober, 2018, på 139.-årsdagen til Cleve, lanserer Tor Johan derfor et album med nytt materiale fra komponisten.

Vi møter Tor Johan i kantina til Rådhuset, på den samme adressen Cleve faktisk gjennomførte en av sine aller første opptredener som åtteåring. Da lå nemlig Arbeidersamfunnet her og i en av salene holdt Cleve konsert.

Når startet denne reisen med å lage selve plata?

– Jeg vil jo egentlig si at arbeidet startet allerede i 2010. Da snakket jeg sammen med plateselskapet Simax, og diskuterte muligheten. «Ja, god idé», var svaret.

Noe av albumet ble spilt inn i løpet av sommeren 2016 og deler av det sommeren etter. I Sofienberg Kirke i Oslo.

– Lanseringsdatoen var egentlig litt tilfeldig, men kunne jo ikke passet bedre. Det var Dag Kristoffersen som gjorde meg oppmerksom på at det var Cleves bursdag.

Det ligger mye arbeid bak en slik plate?

– Jeg gjør det jeg kan, det jeg synes er nødvendig for å få et så godt resultat som mulig og som jeg kan stå for. Men det tar tid å forberede og teste ut musikken, finne ut av hvordan den fungerer best. Alt skal klaffe. Det er en modningsprosess. Den tar jo lang tid, flere år.

– Du skal helst være så langsom som mulig i den før du spiller inn noe. Musikken trenger modning. Det er som en kake som smaker best dagen etter den er bakt. Den må få satt seg.

Sammen med de andre musikerne som har bidratt til albumet, har de blant annet holdt en rekke konserter i forkant før innspillingen.

– Det må til. Flere av konsertene holdt vi her i Kongsberg Kirke. Faren til Cleve var jo organist i kjerka her og Halfdan vikarierte for han som guttunge.

– En mer naturlig plass for oss å spille denne musikken finner du ikke, smiler han stolt.

Jeg ser du gløder.. Hva betyr dette albumet for deg?

– Ja, men det er fordi dette er fantastisk musikk. Og det er viktig for byen vår. Han var en av Norges aller fineste komponister – og han var her fra byen. Kongsberg har Halfdan Cleve og Christian Sinding, og det er fantastisk for en by å ha to slike kunstnerpersonligheter. Det har noe å gjøre med byens identitet å gjøre også.

Clevegården ser du til venstre på bildet. Faksimile fra boken Gamle Kongsberg av Vidar Skaar Borgersen. Huset brant i 1979 og ble aldri restaurert.

Hvordan startet denne fascinasjonen med Halfdan Cleve?

– Det var noe som snakket til meg umiddelbart.

Faksimile fra Aftenposten. Lokalwikipedia

– Jeg er født og oppvokst her på Kongsberg og jeg husker fortsatt Clevegården der den stod i toppen av Rogstadbakken før den brant. Det var liksom et skummelt hus, samtidig var Halfdan Cleve et navn du hørte en sjelden gang.

– Tankene om Cleve hadde ulmet i underbevisstheten siden jeg var guttunge, og da jeg var ferdig med et prosjekt og det flyttet ut av hodet, så tok Cleve den plassen.

Året var 2010. Tor Johan satte seg ned med en liste over Cleves komposisjoner, og fant fort en klaverkvintett som lå nesten som et puslespill og måtte restaureres for å kunne fremføres slik den opprinnelig var tenkt.

Majoriteten av materiale var ikke publisert og Tor Johan ble nysgjerrig.

– Dette synes jeg var spennende. Samtidig er dette en komponist som både Edvard Grieg og Christian Sinding var begeistret for. De elsket musikken hans og så på Cleve som kanskje en av Norges fremste klavervirtuoser gjennom tidene.

For Tor Johan ble det helt tydelig at Cleve var et arbeidsjern og utrolig begavet.

– Kombinasjonen av dette må ha vært usedvanlig sterk. Det er det inntrykket jeg får etter å ha arbeidet med primærkilder i så mange år.

Hva var det som talte til deg når du tok opp disse notearkene eller materiale?

– Musikken! svarer han umiddelbart.

– Det er bra musikk. Det er kanon. Alle mennesker opplever dette individuelt, men jeg synes den er så ekte.

Cleve var kjent for et senromantisk tonespråk.

– Den er melodiøs, har fine temaer, er godt skrevet og det er noe menneskelig over det. Det er ikke tilgjort. Du får en følelse av at det virkelig kommer fra han. Derfor låter han ikke som noen andre. Han har sin stemme.

Store fotspor å fylle?

– I den genren jeg spiller, er man kanskje litt redd for å spille ting folk ikke har hørt før. Men det finnes et så stort repertoar av musikk folk ikke har hørt før og som de ikke vet at de liker. I dette ligger det også det at en type som Halfdan Cleve kan sette en annen komponist i et nytt lys samtidig. Så jeg tror det også handler om perspektivbygging. Vi løfter han frem.

Hvor kommer musikaliteten din fra?

– Den har jeg nok fra begge sider av familien, smiler han og refererer til moren Gunvor Thingstad Bøen og faren Hølje Bøen.

Både mormoren og moren spilte og sang og slekta til faren hans var kjent for å tusse slåtter. Så på mange måter har han vokst opp i et musikalsk hjem.

Hjemme i Veungsdalen gikk det stort sett i klassisk musikk eller folkemusikk og det var dette sporet Tor Johan fulgte fra barnsben av.

– Allerede som guttunge skjønte jeg at musikk var noe de satte pris på. Så musikken er noe vi hadde med oss hele tiden. Jeg begynte å spille fiolin da jeg var syv, åtte år gammel, men da hadde jeg spilt både piano, kirkeorgel og trekkspill før det.

Kirkeorgel er kanskje ikke det mest tilgjengelige instrumentet?

– Nei, du må kjenne noen med nøkkel til kjerka da, ler han og reflekterer videre:

– Det er et eller annet med at du må føle musikken, at du har melodier som surrer og går i huet i tide og utide, det er et eller annet som griper deg. Så ble det til slutt mest naturlig for meg å spille fiolin.

Ikke akkurat det enkleste instrumentet å lære seg?

– Nei, men etter hvert lærer du deg at du må være tålmodig og du like å jobbe aleine før du kan jobbe sammen med andre.

Gleden over musikken må overskygge den arbeidsbiten, understreker han.

– For min del tenker jeg at det skal være gøy å jobbe med det. Man må ikke stivne. Musikken må ha liv, og det henter du innenfra. Det gjør alle på sin måte, det er jo ingen fasit her.

Avhengighet

– Det er et eller annet som gjør at en musiker ikke kan la være å holde på med musikk. I det øyeblikket spiller det ingen rolle om du er amatør eller profesjonell. Det handler om opplevelsen av musikk og den kan være veldig sterk.

– Essensen er at man blir litt avhengig av det og handler mye om den gleden med å jobbe med musikk. Du kan jo fortape deg i dette, gjemme deg vekk. I mange timer. Og du må være venn med den tilstanden. Det er en tilstand man oppsøker, men den kan ikke la seg tvinges. Det er et eller annet med den som kobler deg umiddelbart og som snakker til deg.

– Det blir et instinkt. Dette må jeg studere eller bli mer kjent med og det var slik det var og er med Halfdan Cleve.

Bøens nye plate som lanseres den 5. oktober blir distribuert over hele verden. Du kan kjøpe den fysisk i butikk eller laste den ned på internett.

Er du ferdig med dette prosjektet nå?

Nei, du kan si, når det gjelder Halfdan Cleve gjenstår det fortsatt masse arbeid og jeg skal love å ta en kake på lanseringsdagen, smiler han.