Tillischbakken, Kapermoen, Kvæsthusbakken og Treatrumsgata. Byen vår har mange unike gatenavn å bli kjent med.
En bys gatenavn er ofte en nøkkel tilbake til fortiden. Navnene forteller en historie og historien til byen Kongsberg er både mangfoldig og spennende.
Les også: Se vårt interaktive kart over kallenavn i byen.
Kongsberg var ved Folketellingen 1769 Norges nest største by etter Bergen, og i 1770 sysselsatte Sølvverket hele 4200 mann. Sølvverket trakk en mer eksklusiv krets med borgerskap, tyske arbeidere og den dansk-norske statens embetsmenn til byen og Kongsberg grunnla blant annet Norges første høyere utdanningsinstitusjon – og ble en av Norges eldste industribyer.
Denne stolte og eksotiske historien blir gjerne hedret i byens gater og navnene vitner samtidig om hvordan byen og dens historie har utviklet seg gjennom tidene.
Stasjonsbakken het for eksempel Jernbanegaden før. Kanskje ikke så rart? Bakken ledet jo ned til byens eneste Jernbanestasjon. ( Les om den vakre stasjonsbygningen her. )
I en artikkelserie fremover vil vi nå presentere noen av disse gatenavnene for å bli litt mer kjent med opphavet.
Stertebakke
Oppi «lia» overfor Lågdalsmuseet finner du i dag en vei som heter Stertebakke.
Stertebakke går sørover fra Gamle Drammensvei, og ender som blindvei nord for Arve Kværnums vei.
Navnet kommer fra den nærliggende gården Stertebakke, som veien opprinnelig gikk opp til. Veien opp til gården var bratt og steinete, og sterte kan i denne sammenheng bety å anstrenge seg, slepe og streve, eventuelt å stramme tøylene. Her ble for eksempel hestene sterta, dvs. bremsa opp ved at føreren stramma tømmene når de skulle ned den bratte bakken.
Det bratte partiet, som utgjør første del av Stertebakkeganga, har altså gitt navn til hele området.
Stertebakkeganga
Stertebakkeganga har som de fleste andre fegater i Kongsberg steingjerder på begge sider med åpninger inn til løkkene. Da løkkene var i bruk var det vanligvis en treport i åpningene. Flere steder er steingjerdene langs Stertebakkeganga laget som skålmurer. Disse har to parallelle rader med store steiner ytterst, og er fylt opp med mindre steiner i midten. Noen steder er fegata også steinsatt slik at den har fått fastere grunn. Over bekken ved småbruket Stertebakke er det ei lita steinbru.
Både Stertebakke og Langekjenn er små gårder som kan gå tilbake til middelalderen. En radiologisk analyse av trekull i og under et steingjerde vest for Stertebakke antyder at ryddingen av løkker hadde nådd området seinest i perioden 1630-1660.
Kilder: Lokalhistoriewiki, Lågdalsmuseet, Kongsberg Kommune, Bfk.no.
