En bys gatenavn er ofte en nøkkel tilbake til fortiden. Navnene forteller en historie og historien til byen Kongsberg er både mangfoldig og spennende.
I dag skal vi se litt nærmere på Kvæsthusbakken.
Kvæsthusbakken er navnet på bakken i Kirkegata mellom Bussedalen og opp til Møllergata. Dette framgår av N.S.Krums kart fra 1884.
Navnet stammer fra 1739 da Kongsberg Sølvverk etablerte sitt første kvesthus – sykehus – på hjørnet av Kvæsthusbakken og Møllergata. Etter bybrannen i 1810 ble det etablert en provisorisk skole i Kvæsthusbakken, kanskje i det gamle kvesthuset.
Byens eldste branntakstprotokoll for Kongsberg fra 1767 forteller at eiendom nr. 288 i «Møllergaden til Svin Grop» bestod av «Det Kongelige Qvæsthuus» taksert til 300 riksdaler – et kjøkken med bod til 30 riksdaler, et fehus til 16 riksdaler, og et vedskur til 4 riksdaler.
I 1777 er eiendomsnummeret endret til 289, og betydelig større. Hovedhuset var 8-laftet og i to etasjer. Det inneholdt en rekke rom med tilsammen fem kakkelovner, og under huset var det en kjeller. Huset var taksert til 250 riksdaler (tilsvarende rundt 2.250 mill 2018-kroner). Videre fantes en 6-laftet sidebygning med skorstein, som var innrettet til kjøkken og hadde en matbod og et loftshus, et lite vedskjul, og en 4-laftet kustall med fôrhus og loft.
Da sykehuset ble flyttet til Myntgata 16 rundt 1797, skiftet gården i Kvæsthusbakken navn til «Det Kongsbergske Fattigvæsens Gaard», som samtidig fungerte som skole i perioder.
Hvor lenge eiendommen i Kvæsthusbakken eksisterte etter at det opphørte å være sykehus, vet man ikke. Det ble imidlertid fjernet rundt århundret, men ser ut til å være med på et kart fra 1815. I et kart fra 1885, er det borte.
Kilder: Fra kongelig «qvæsthuus» til fylkeskommunalt sykehus : Kongsberg sykehus 250 år : 1738-1988, Per Sunmann, 1988. Kongsberg Kommune.