Hvorfor heter det egentlig: Funkelia?

En bys stedsnavn er ofte en nøkkel tilbake til fortiden. Navnene forteller en historie og historien til byen Kongsberg er både mangfoldig og spennende.

I dag skal vi se litt nærmere på stedsnavnet Funkelia.

Funkelia betegner en plass strekker seg over et stort område rundt Kongsberg Skisenter.

Skjermdump fra Google Kart

Opphavet til navnet kan derimot diskuteres, og det er flere grunner til det.

I løkke-designasjonene av 1777 og 1797 forekommer ‘Funkelien’ som stedsnavn, der ski-senteret er. (I designasjonen av 1757 forekommer ikke navnet).

Vi fant også en kilde fra 1917 som kaller området ved samme navn. I boken Kongsbergfeltets geologi av Carl Bugge, kaller han samtidig en av kvartsgangene i berget der oppe som ‘Funkeligangen’. 

Faksimile fra boken Kongsbergfeltets geologi av Carl Bugge fra 1917.

 

Laagendalsposten fra 29. desember 1930, beskriver også en gård der oppe som ble kalt ‘Funkelien’ – i en skildring fra juletider rundt 1803-04:

Faksimile LP, 1930

Da bodde storkjøpmann og leverandør til Kongsberg Sølvverk på sitt landssted ‘Funkelien’ o sommeren – og flyttet ned til handelsgården hans på Korpemoen da høsten kom.

Funkelien var et langt, grått tømmerhus med brutte gavler og utallige smårutete vinduer, og utsikten fra Funkelien var vidundelig, kan vi lese.

Faksimile Kragerø Blad 28.12.1950

I Kragerø Blad fra den 28. desember, 1951, finner vi en sak om en Halvor Funkelien, som hadde utvandret fra Kongsberg og gjorde seg bemerket under en gudstjeneste.

«Lysglimt»?

I Langs Lågen fra 1980 hevder de at navnet går tilbake til tiden da Sølvverket hadde kruttmølle i dalen rett nedenfor Funkelia.

Les også: Arkitektur og bygninger: Kruttmagasinene

Når kruttet skulle testes, ble en passe ladning plassert på toppen av en stang for der å bli antent. Dette førte nok endel til en rekke smell og lysglimt. På tysk heter et lysglimt ‘Funke‘, og det kan derfor være opphavet til stedsnavnet.

(Andre kilder hevder at testingen av krutt, hvis det forekom, neppe foregikk på den måten som er beskrevet her). 

I tillegg fantes også etternavnet ‘Funcke’ på Kongsberg.

For eksempel i 1725 da Peder Henriksen Funcke låner penger til å bygge seg hus, og i 1724-manntallet har vi f.eks. Ole Olsen Funcke som er 14 år og født på Kongsberg og en Peder Olsen Funcke (16 år) som bodde hos Anne Bergers.

Så de lærde strides, og uansett – for oss som vokste opp med ski på beina fra seksitallet og oppover – vil Funkelia alltid vekke glade assosiasjoner til ski og glede.

Bildegalleri fra skisenteret

For i 1965 åpnet Skisenteret der oppe og i den anledning tar vi med en rekke herlige bilder fra før stolheisen kom.

Fra åpningen. Faksimile Bank og bergstad : byens bank i 150 år, 1839-1989 : Sparebanken Buskerud, Kongsberg.
Olav Såtvedt, 1989
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1966. Foto: Nasjonalbiblioteket
1968. Foto: Nasjonalbiblioteket
1968. Foto: Nasjonalbiblioteket
1968. Foto: Nasjonalbiblioteket
1968. Foto: Nasjonalbiblioteket
1968. Foto: Nasjonalbiblioteket
Slik så skisenteret ut i 1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
1969. Foto: Nasjonalbiblioteket
Varmestua. Foto: Ståle Skau

 

Kilder: Langs Lågen, 1980. Kongsbergfeltets geologi av Carl Bugge, 1917. Ivar Lie, Byhistorielaget. Bank og bergstad : byens bank i 150 år, 1839-1989 : Sparebanken Buskerud, Kongsberg. Olav Såtvedt, 1989. 

  •  
  •