En bys gatenavn er ofte en nøkkel tilbake til fortiden. Navnene forteller en historie og historien til byen Kongsberg er både mangfoldig og spennende.

I dag skal vi se litt nærmere på Dyrmyr.

Dyrmyr gård i Kongsberg med beitende kyr 1909. Faksimile: Digitalt Museum.
1909. Faksimile

Navnet Dyrmyr kan spores tilbake til ca. år 1600. Dyrmyr var en storgård og selv løkkene på Raumyr og Sulusåsen lå på gården Dyrmyrs grunn og betalte leie til gården.

Selve navnet kan ha en ganske så enkel forklaring: Hovedgården lå i et område som bestod av et lite åpent våtmarksområde (en myr) og ‘dyr’ kan ha som bakgrunn det gammelnorske ordet for ville dyr – «dýr», eller mannsnavnet Dyre. (Før i tiden skrev man gjerne ‘Dyremyhr’ eller ‘Dyremyr’ når man omtalte gården).

1881.
1901.

Det som i dag kalles «gulbygget» ble reist av Sølvverkets leverandører, jernverkseier Jens Olsen i 1684. Man regner som sannsynlig at den hvelvede steinkjelleren under den eksisterende kjelleren, er fra denne tiden.

Gården har hatt mange eiere opp gjennom tidene. Den mest kjente av disse er nok Michael Heltzen som i 1764 ved en kongelig resolusjon ble utnevnt til Oberberghauptmann, altså øverstkommanderende, for alle jernverkene i Norge. På Heltzens tid ble de gamle husene revet, og det kom nye, store og påkostede bygningen på tunet.

Det kan vi snakke mer om senere.

 

1947
1964
1967
1980.
1994
2016
Mobilbilde tatt 7. november, 2018.

Kilder: «Tradisjon og fornyelse» : fra Kongsberg husholdningsskole til Dyrmyr videregående skole : jubileumsberetning ved Dyrmyr videregående skoles 100-års jubileum», Auerdahl, Kongsberg Kommune, finn.no.