I serien: Kongsberg før og nå.

Med en serie bilder og noen ord, ønsker vi i 3600 å ta vare på historiefortellingen om bergstadens handelsstand.

For ved siden av de store bedriftene, er det jo nettopp butikkene som er byens daglige puls og hjerte.

Bygatenes ansikt og fasader har stadig skiftet utseende opp gjennom årene, så det å kunne «bla» tilbake i tid er en gave vi bør ta oss tid til en gang i blant.

I denne serien vil vi ta utgangspunkt i en rekke fasader, butikker og bygninger og fortelle litt om deres historie – for å ta vare på minnene for fremtiden og kanskje trekke litt på smilebåndet en gang i blant.

For hvem kan vel ikke glemme smågodtet man fikk kjøpt hos Dagny’s i Bussedalen, fisken du fikk kjøpt hos «fiske-Louis» ved Nytorvet, Oldermors Hus eller vekta nede i kjelleren under «Aggis»?

Denne gangen har vi kommet til Amundsenkiosken i Myntgata / Klokkerbakken.

Slik så den opprinnelige kiosken ut. Faksimile fra Buskerud fylke : Kongsberg med distrikter : utgitt i anledning av Kongsbergs 300-aars jubileum 1924

 

Rett overfor Fredheim skole, i Myntgata, lå det engang en bittelitten kiosk. For å starte historien om denne kiosken må vi gå tilbake til kolonialforretningen Jens Andreas Amundsen (f. 16.05.1878) som ble opprettet i 1904 i gården til familien Amundsen i Sandsværveien (tidligere Sandsværmogade).

Faksimile fra Buskerud fylke : Kongsberg med distrikter : utgitt i anledning av Kongsbergs 300-aars jubileum 1924

Opprinnelig startet Andreas Amundsen et utsalg av melk og fløte, men det tok ikke lang tid før han utvidet sortimentet.

Ved juletider 1920 åpnet en cigarkiosk ved siden av Den Kommunale Kinematograf under K. Amundsen. I boken Buskerud fylke : Kongsberg med distrikter : utgitt i anledning av Kongsbergs 300-aars jubileum 1924 står det at K. Amundsen er Andreas Amundsens hustru.

Det står også at sortimentet fra 1923 ble utvidet til å omfatte frukt, konfekt, sjokolade etc. «Den ligger midt i det bedste strøk og har en udmerket søkning».

Kiosken ble etter hvert utvidet. Her ser dere også den gamle kinoen og teatersalen i Jugendstil. Faksimile

Når Kåre Amundsen tok over forretningen, står det ikke noe om. Men uansett var kiosken til Kåre så liten at man knapt kunne være flere enn tre, fire kunder inne av gangen (på en god dag).

«Kino-kiosken» til han Kåre «Takk Takk»  Amundsen var altså nabo til Norges eldste kinobygning frem til denne ble revet i 1982 og et kjært minne for mange som vokste opp i byen.

«Takk Takk» fikk sitt kallenavn fordi han alltid var så høflig i den koselige kiosken der han solgte smågodt, ukeblader og tobakk. Som regel antrukket i en grå dress.

Innenfor døra solgte han godteri (mange husker nok både Donaldtyggis, Fox, Stupedama, dundersalt, Longhrin, drops til 25 øre), ukeblader (som han gjerne rullet inn med strikk på forhånd og solgte dagen før de kom ut) og tobakk. Bak kiosken var det skytterbane.

Kiosken ble flyttet til Lågdalsmuseet sommeren 1991, til tross for at det var mang en nabo i lokalmiljøet som ikke helt likte det.

Den dag i dag står den pent vedlikeholdt der oppe og vekker nok mange smil.

Slik så den ut på åttitallet. Faksimile fra Per Sunmanns bok.
Du ser Takk Takk-kiosken ved siden av det gamle Teatret. Utsnitt fra et gammelt flyfoto fra 1952. Widerøe
Slik ser den ut i dag. Sidebygningen er her fjernet. Foto: Anniken Tangerud

Kilder: Buskerud fylke : Kongsberg med distrikter : utgitt i anledning av Kongsbergs 300-aars jubileum 1924, Kristiania:Hanche, 1924. Nasjonalbiblioteket. Byen vår : om stilarter og gammel arkitektur i Kongsberg, Per Sunmann, 1982.