I 2015 var en epoke i Kongsberg over. Den gamle kinoen på Nymoens Torg 3 takket for seg etter 50 år.
Den karakteristiske kinoen tegnet av Drammens-arkitektene Ørnulf Ljøterud og Erik Ødegård, ble innviet den 11. desember, 1965, og er i dag en av mange flotte signaturbygg som preger bybildet.
Bli med tilbake i dette bildegalleriet (alle foto: Teigens Fotoatelier/Dextra):
Frem til 1965 var det lokalene til Kongsberg Teater på toppen av Klokkerbakken i Myntgata som hadde blitt brukt til kino. Kinodriften i byen generelt hadde eksistert siden 1907 (mer om det kan du lese lenger nede i saken).
Da kinoen på Nymoen ble oppført måtte en rekke bygninger på Tråkka takke for seg. Det eneste huset som står igjen den dag i dag er jernvareforretningen til Astrid og Arne Lindbo.
Omtrent 16 måneder tok det å bygge det påkostede betongbygget, utført i armert betong, forskalet og støpt på stedet. Kinoens skulpturelle vifteform var ment å gi assosiasjoner til origamikunst og en japansk vifte.
2,9 millioner kroner kostet det hele og bygningen huset ikke bare kinosal og en flott foaje, men selv skoleinspektøren fikk kontorer der.
På åpningsdagen ble kinosjef Rolf Wadd spurt om kostnadene var forsvarlige i forhold til kinobesøket, hvorpå han svarte:
«Vi har et trofast publikum som går på kino i nesten all slags vær, og vi tror at disse fortsatt vil besøke kinoen. Dessuten håper vi naturligvis på at den nye kinoen vil friste andre, de eldre f. eks., til å gå. Vårt håp er at den vil få den kulturplass i byen som den fortjener. I og med at kapasiteten øker fra 369 til 596 sitteplasser, håper vi jo å kunne trekke distriktene langt mer inn i bildet».
Et par kroner for billetten
Å gå opp de «mørke» trappene til den store salen var en begivenhet i seg selv og da salen endelig åpnet seg, kunne man kjenne kroppen bruse av forventning.
Det var her mange møtte sine filmhelter for første gang og «gong gongen» som innledet hver filmforestilling er det kanskje mange som fortsatt savner.
3,50 for voksne og 1,50 for barn, kostet billettene da kinoen åpnet dørene og åpningsfilmen var Norgespremieren på Helter i Telemark med Kirk Douglas i en av hovedrollene.
Et artig sammentreff er at mannen som nå fortsatt er vaktmester for den gamle kinoen og jobbet der i 50 år mens den var i drift – faktisk hadde en statistrolle i denne filmen.
Mannen var Helge Muggerud og Muggerud ble i 2015 tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, for sin innsats for kinoen i alle disse årene.
Av de ulike kinosjefene opp gjennom årene foruten Rolf Wadd, kan vi nevne (uten spesifikk rekkefølge) blant andre Jon Eidsbråten, Ola Lund Renolen, Egil Hernes.
Kinoen på Nymoen har hatt sine naturlige oppgraderinger gjennom årene, både interiørmessig og teknisk. Etter hvert huset den også to saler: en storsal med plass til 486 og en liten sal med plass til 66.
I ettertid har kinoen blitt trukket frem som et av de fem viktigste byggverkene i Norge fra sitt år.
Her kan du se noen bilder fra et besøk i 2015:
Søndag 26. juli, 2015, opphørte kinodriften på Nymoen og flyttet over til Krona på Vestsiden.
Krona Kino byr i dag på det ypperste innen kinoteknikk med det fantastiske Dolby Atmos-lydsystemet i tre store saler.
På toppen av Klokkerbakken
Det aller første kinolokalet i Kongsberg derimot var ved Hotel Skandinavie i Storgata, etablert av Eillef Guttormsen i 1907.
I 1908 startet også eieren av Grand Hotel, Johan Christensen, konkurrerende virksomhet. Disse visningene fortsatte fram til 1919.
Les også: Vi presenterer: Gamle Grand Hotel
Guttormsen tjente ganske bra på kinodriften sin og etter hvert fikk han nok kapital til å bygge Kongsberg Teater på toppen av Klokkerbakken i Myntgata.
7. januar 1915 stod bygget ferdig og ble innviet med en festforestilling hvor skuespillere fra Nasjonalteateret medvirket.
I 1918/1919 ble Kongsberg Teater overtatt av kommunen. Etter det har det altså vært kommunal kinodrift i Kongsberg.
Kongsberg Teater ble pusset opp og modernisert i 1938 og fremstod da som den mest moderne kinoen i Buskerud. Over scenen var det blant annet et stort maleri laget av billedkunstneren Olav Mosebekk fra Kongsberg.
Da den «nye» kinoen stod klar i 1965, ble det i en periode faktisk vist filmer på begge stedene, men etter hvert falt besøkstallene på Vestsida og i 1982 ble Kongsberg Teater revet.
Kilder: Byen vår 62, KBH2, 723, Edel Årgang, Lokalwiki, Gamle Kongsberg av Vidar Skaar Borgersen, 1991.
