Det er nok mange som har minner fra denne plassen.

Innerst i blindveien Hiortsgate på «Hauane» finner du en nydelig park som siden andre verdenskrig har vært tilholdsstedet til en rekke barnehager/barneparker i byen.

Det var Sigrid Ulleberg som startet barneparken Verdens Ende her i 1943.

Under vareknappheten under krigen ble det nemlig mye køståing og for mødrene ble det etter hvert et sårt behov for avlastning når handleturen skulle gjøres. Sigrid synes synd på ungene som måtte stå flere timer av gangen i rasjoneringskø og tilbød seg og ta med ungene til parken Verdens Ende.

Tilbudet ble fort populært og noen år senere kom Kongsberg Sanitetsforening inn i bildet og hjalp til med finansieringen.

Parken ble drevet av «tante» Sigrid Ulleberg fra starten i 1943 og frem til 1951, da «tante» Sigrid Såtvedt tok over. Etter hvert vokste den frem til en fast institusjon. For behovet for barnepark var stor.

Det hele var gratis og basert på frivillig arbeid.

Andre ansatte som også nevnes i sammenhengen er «tante Magnhild», «tante Barbro» og «tante Karin».

Parken holdt oppe fra 10 til 14, 6 dager i uka, og det var ingen aldersgrense, så mange var i parken frem til de begynte på skolen.

På det meste hadde parken 43 barn.

«Taugang»

Mange husker nok også at de barna som bodde på Nymoen måtte møte opp enten utenfor Sinahjørnet og Claussenhjørnet i Storgata om morgenen og gå i et spleiset tau bort til parken.

«Aller først gikk jeg med ei barnevogn eller to, ei som jeg dytta og ei som jeg dro. Etter meg kom ungene som perler på ei snor».

– Sigrid Ulleberg.

Det ble en del av gatebildet i Kongsberg på den tida.

I sekken hadde ungene med seg niste og melk.

Gode klemmer og barneleik

Sigrid hadde ingen formell utdannelse, men beskriver sin filosofi slik:

«Jeg innprentet barna alt jeg selv hadde lært og erfart i livet. Viktig for meg var det å lære dem at det ikke var lov til å slå hverandre, og at vi bare eier oss selv. Da jeg sa det, så ungene på meg med store øyne. Så sprang de lykkelige omkring og sang: «Jeg eier meg selv! Jeg eier meg selv!». Det hadde oppdaget noe viktig. Hver dag sang og lekte vi gamle barneleiker. Jeg blei rørt og glad over å se hvordan barna frydet seg, og hvor lykkelige de så ut. – Glemmer aldri de gode klemmene jeg fikk hver dag ungene skulle forlate parken.»

Potter under trærne og le for vær og vind

Med så mange unger, ble det etter hvert behov for kreative løsninger ut over den ene doen som stod i parken. Løsningen ble å kjøpe inn potter som de satte under trærne. Det er vel det du kaller en ekte utedo.

Etter hvert fikk også parken materialer fra kommunen til å bygge opp et leskur til ly for været. I skuret satte de opp langbord og benker, slik at de kunne ty dit om det regnet.

Den første vinteren leide saniteten et rom i KUF-huset i Hyttegata. Men om våren flyttet de tilbake til Verdens Ende igjen. De neste vintrene fikk de være i et rom på Arbeidersamfunnet.

Etter at parken hadde vart i 7 år, søkte Sanitetsforeningen kommunen om å få bygd ei varmestue. De som var med i komiteen for barneparken var pussig nok nesten bare «Sigrider»: Sigrid Såtvedt, Sigrid Vang, Sigrid Pytte, Sigrid Ulleberg og Mildrid Lundar.

20. februar 1950 ble varmestue offisielt innviet. Frem til denne datoen hadde Sigrid faktisk jobbet uten lønn. Nå fikk hun 200 kroner i måneden.

Barnas dag

På Barnehjelpsdagen samlet Sanitetsforenigen inn penger til barneparken. Da holdt de et stort opptog i byen.

Barna kledde seg ut, og hadde poser på en stang, og folk sto i lange rekker langs fortauet Storgata og ga skillemynt.

En gang fikk de også låne meieriets lastebil som de pyntet med løv og syriner. Etterpå plasserte de barna på lasteplanet med ei lang stang med en spiss lerretspose i enden.

Pengene gikk til sanitetens arbeid. For å skaffe penger til driften av barneparken startet de også med utlodning på marken i sløydsalen i middelskolen.

Biografi

Sigrid Ulleberg hadde alltid en interesse for kunst. I 1965 tok hun selv penselen fatt og ble en anerkjent kunstner.

I 1998 fikk hun Kongsberg kommunes kulturpris for sin innsats. På 90-års dagen hedret kommunen henne igjen med bursdagsfeiring og utstilling av arbeidene hennes i rådhusets foajé.

I 2005 utgav Sigrid Ulleberg og medforfatter Bjørg Lier selvbiografien «Tante Sigrid fra Verdens Ende : Sigrid Ulleberg forteller til Bjørg Lier». Den er tilgjengelig i Kongsberg Bibliotek, hvorav ett eksemplar er til utlån.

Der forteller hun med nære ord om sin oppvekst og tid i Kongsberg. Boken anbefales på det varmeste.

I dag er det Sølvstuffen barnehage som får lov til å låne uteområdet av kommunen.

Kilder: LP 1952. Langs Lågen, 2011. Du veit du er fra Kongsberg når– Facebookgruppe. LP 2008. Bank og bergstad : byens bank i 150 år, 1839-1989 : Sparebanken Buskerud, Kongsberg, Såtvedt, Olav, 1989. Tante Sigrid fra Verdens ende. Ulleberg, Sigrid, Lier, Bjørg, 2005.