I serien: Kongsberg før og nå.

Med en serie bilder og noen ord, ønsker vi i 3600 å ta vare på historiefortellingen om bergstadens handelsstand.

For ved siden av de store bedriftene, er det jo nettopp butikkene som er byens daglige puls og hjerte.

Bygatenes ansikt og fasader har stadig skiftet utseende opp gjennom årene, så det å kunne «bla» tilbake i tid er en gave vi bør ta oss tid til en gang i blant.

I denne serien vil vi ta utgangspunkt i en rekke fasader, butikker og bygninger og fortelle litt om deres historie – for å ta vare på minnene for fremtiden og kanskje trekke litt på smilebåndet en gang i blant.

For hvem kan vel ikke glemme smågodtet man fikk kjøpt hos kiosken til «Takk Takk»Amundsen, vekta nede i kjelleren under «Aggis»klovnen som hang i taket hos Ingeborg Lien, trappa ned til Klubb Bjørneparken, alt det spennende de solgte i Oldemor’s Hus eller de mange videosjappene vi hang så mye i på åtti – og nittitallet.

Denne gangen har vi kommet til sportsbutikken ved Nytorget: Knutsen G-Sport

Faksimile fra Kongsberg Handelsstand, 1995

Sigurd Knutsen A/S var en sportsforretning som ble etablert av Sigurd Knutsen i 1933 i Kirkegata som adresse. I 1959 flyttet de opp til Kongsberg Sparebanks nybygg på Nytorget.

Butikken ble utvidet både i 1978 og 1994.

Brødrene Svein og Per Knutsen, sønnene til Sigurd, tok etter hvert over driften og mange husker nok fortsatt deres sans for en spøk eller tre. (Les historier fra våre lesere nederst i saken). 

I nyere tid kom den tredje generasjonen Knutsen inn som aksjonærer og drivere og i 2009 flyttet sportsforretningen til Berjasenteret.

Søsknene Bjørn Erik Knutsen og Gro Anita Hogstad samt søskenbarnet Kjersti Knutsen Tullerud solgte firmaet til G-Sport i 2013.

Lokalene til Knutsen ble tatt over av Vekter og Alarmservice og Bøhmer’n i 2010 – hvorpå sistnevnte la ned i 2016.

Les også: Hvor ble det egentlig av «Bøhmer’n»?

sommeren, 2017. Skjermdump av Google Street View

Historier fra våre lesere:

«Det var en gang jeg stod i en lang polkø på det gamle polet og skulle betale. Det var en snau halvtime til stengetid. Da det omsider ble min tur og jeg skulle betale, oppdaget jeg til min store fortvilelse at jeg hadde glemt bankkortet, og fant selvfølgelig ingen i pol-lokalet som kunne hjelpe meg. Det var en fortvilet situasjon. Jeg ba ekspeditøren på polet sette varene til side og forsikret vedkommende at jeg ville komme tilbake ganske så raskt for å betale. Jeg løp bort til Knutsen sportsforretning hvor jeg kom i snakk med Svein Knutsen. Siden det var vinter ute så var en blå Swix skismørning fint å kjøpe. Svein gikk gikk bort og hentet en blå Swix til meg å satte den på disken. Jeg var rask med å spørre om å få lov til å «krite» den fram til mandag, jeg hadde ikke penger. Dette var selvfølgelig ikke noe problem. Deretter serverte jeg Svein historien fra polet. Han stod å lyttet, og svarte spontant: «Dette har jeg full forståelse for»! Svein slo på det gamle kassaapparatet og skuffen spratt ut. Han tok ut to blanke tusenlapper og la de på disken og sa: Trenger du mer??? Det holder svarte jeg. Jeg tok pengene og løp bort på polet 5 minutter før stengetid og betalte. Det kortsiktige lånet pluss Swix’en ble betalt på mandag. Service kaller vi det!»

«Da må jeg fortelle en liten historie fra en høstdag for 20-25 år siden. Sykkelen til minstejenta trengte reparasjon og jeg dro til Knutsen hvor det alltid var god service. Møtte Per tror jeg det var. Reparere sykkel? I dette fine fiskeværet? Nei, det hadde han aldeles ikke lyst til. Nå ville han heller stenge butikken og dra på fjellet med fiskestanga. OK da, han fikk ta den. Jeg kom hjem, og der kom eldste jenta og sa det var noe galt med sykkelen hennes også. Hm. Hva nå? Jo. snartur innom kiosken hvor jeg kjøpte en Smil sjokolade som ble tapet fast til setet. Tilbake til butikken hvor jeg møtte Per igjen. Smilte pent, pekte på sjokoladen og sa jeg visste han heller ville på fjellet og fiske, men kunne han ta den sykkelen også. Jeg har aldri i mitt liv vært borte i en som har rodd så kraftig. Det var så vannspruten sto. Og Kjersti sto borti kroken og lo seg halvt fordervet. «Der tok du’n» var alt hun fikk sagt. Jeg smiler godt den dag i dag når jeg tenker på det»

«I en periode hadde jeg en tendens til å dukke opp like før stengetid for å handle noe. Dette skjønte jeg irriterte Knutsen gutta litt, og spesielt Per. Må innrømme at det gikk litt sport i det. En dag ca. 1 min. over stengetid handlet jeg termos med Per og valget stod hvilke farge. Per utbryter plutselig: «Kan du til hælvete se og få bestemt deg og komme deg ut av denna butikken. Vi stenger klokka fem!» Jeg forsto alvoret og bestemte meg ganske så raskt. Historien avsluttes neste dag sånn ca. kvart over 5. Jeg møter tilfeldigvis Per nede ved det gamle posthuset. Han stopper, kikker litt på meg og drar opp nøkkelen til butikken fra bukselomma og sier: «Trenger du noe i dag så kan du få låne nøkkelen til butikken!» Service etter stengetid kaller vi det!»

«Jeg sto og skulle kjøpe fiskekort. Jeg trur det var Svein som ekspederte. Vi diskuterte og delte erfaringer om vanna på Knuten. Han la ut om fiskeforedlingas gleder. Bak meg sto en, antakelig utenbys kar og trippa med tippelappen i handa. Han strakk seg fram og lurte på om vi ikke snart var ferdige så han fikk levert lappen sin. Svein bøyer seg over disken og sier med høy stemme: seri ikke at vi er opptatt her!! SÅ begynner han å fortelle om ei makrellsuppe han pleide å lage😁😁😁 karen bak i køen rakk tippinga. Så vidt»