I serien: Kongsberg før og nå.

Med en serie bilder og noen ord, ønsker vi i 3600 å ta vare på historiefortellingen om bergstadens handelsstand.

For ved siden av de store bedriftene, er det jo nettopp butikkene som er byens daglige puls og hjerte.

Bygatenes ansikt og fasader har stadig skiftet utseende opp gjennom årene, så det å kunne «bla» tilbake i tid er en gave vi bør ta oss tid til en gang i blant.

I denne serien vil vi ta utgangspunkt i en rekke fasader, butikker og bygninger og fortelle litt om deres historie – for å ta vare på minnene for fremtiden og kanskje trekke litt på smilebåndet en gang i blant.

For hvem kan vel ikke glemme smågodtet man fikk kjøpt hos kiosken til «Takk Takk»Amundsen, vekta nede i kjelleren under «Aggis»klovnen som hang i taket hos Ingeborg Lien, trappa ned til Klubb Bjørneparken, alt det spennende de solgte i Oldemor’s Hus eller de mange videosjappene vi hang så mye i på åtti – og nittitallet.

Denne gangen har vi kommet til Drop In Storkiosk.

Bildet er her tatt fra siden mot veien. Inngangen var rundt hjørnet. Faksimile

Storkiosken Drop-In holdt til nede på Sildetomta og hadde sine glansdager på 1990-tallet.

Her kunne du både leie videofilmer (og moviebox), kjøpe godteri (og enkelte dagligvarer), vårruller, og i andre etasje var det pizzautsalg (Hot-Pan pizza).

Klassikeren oppe var forøvrig en pizza med bearnaise.

Les også: Husker du: Videosjappene.

Storkiosken holdt oppe på nattestid i helgene, og var derfor et populært tilholdssted på vei hjem fra byen for mange.

Og siden de også holdt oppe på søndager, var det mange som kjøpte melk og brød om det var manko på det hjemme.

På den faste runden for rånerne i byen rundt Beckern/Beker’n (les mer om Beckern her) var det også mange som stoppet på Drop-In.

(Sjekk hvordan Sildetomta så ut før i denne saken).

Da storkiosken Drop-In ble slått konkurs i januar 2000 overtok dagligvaregrossisten ASKO leieavtalen med kommunen. Harald Årsbog overtok så kiosken fra konkursboet og startet storkiosken Snæx’n. 

Butikken Sentrum Blomster som i en periode holdt til i sidebygningen var også populær.

Vi har ikke funnet nøyaktig ut når kiosken ble nedlagt, men i 2008 brant bygningen og ble totalskadd.

Saken fortsetter under bildet
Drop In ble etter hvert en Mix-kiosk. Foto: Mads Riis Henriksen

En liten hyllest fra Mads Riis Henriksen. 

Mads Riis Henriksen var en ivrig gjest på Drop-In og deler følgende minne med oss:

Sjela til Drop-In. Brutalt ærlig og usminka fungerte sjarmtrollet som vår andre mor.

Husker sommerferien etter 2 på natta. Uten mål og mening lagde vi gråstein til diamanter når det kom til vennskap (både oss imellom og med ansatte).

For å ikke snakke om alle nachspiel’a vi hadde i helgene der, før dem begynte med stengetid kl 1. Å stenge da var nok den lureste og kjedeligste avgjørelsen dem noen gang tok.

Hver eneste søndag, var det inn i videodelen og finne seg en ganske bra film og raske med seg no dip, pottis og snadder på veien bort til kassa. Der møtte du minst en person du hadde rocka med noen timer i forveien. Kort hils og ut av døra med armene fulle, med pølsa og cola’n i begge henda (eller vårrull og cola, for deg som gikk på en smell og lot deg friste av vårrullmaskinen bak disken).

Husker dere forresten kongepølsebrødet?! (dumt spørsmål…seff!) Videre utpå handicapståltrappa i joggebukse og inn i bilen som fortsatt stod på tomgang for å holde varmen.

Nei, jeg skal spørre Snøhetta om dem kan tegne inn en storkiosk på det nye tøffe hotellforslaget på Sildetomta – og kalle kiosken ”Nye Drop-In”.

Til alle som jobba på Drop-In (+Terje Brendemo)… dere skal få en egen plass i voksmuseet i Kongsberg, som jeg skal sørge for kommer når jeg blir ordfører.

Jeg håper datra mi, får like mye glede av ”Nye Drop-In” som jeg fikk av det gamle.