Håret skulle være høyt, jakken helst ha skulderputer, olabuksene hull og på beina et par boots.
I serien: «Husker du» ønsker vi i 3600 å ta vare på historiefortellingen om bergstadens handelsstand og næringsliv.
For ved siden av de store bedriftene, er det jo nettopp butikkene og servicestedene som er byens daglige puls og hjerte.
Bygatenes ansikt og fasader har stadig skiftet utseende opp gjennom årene, så det å kunne «bla» tilbake i tid er en gave vi bør ta oss tid til en gang i blant.
I denne serien vil vi ta utgangspunkt i en rekke fasader, servicesteder, butikker og lignende for å fortelle litt om deres historie. På den måten tar vi vare på minnene for vår neste generasjon og kanskje bidrar til at noen trekker litt på smilebåndet en gang i blant.
For hvem kan vel ikke glemme smågodtet man fikk kjøpt hos kiosken til «Takk Takk»Amundsen, vekta nede i kjelleren under «Aggis», klovnen som hang i taket hos Ingeborg Lien, trappa ned til Klubb Bjørneparken, alt det spennende de solgte i Oldemor’s Hus eller de mange videosjappene vi hang så mye i på åtti– og nittitallet.
Denne gangen har vi kommet til utestedene i Storgata 10.
«Bønna»
Høsten 1984 åpnet utestedet og restauranten Bonaparte Rica Restaurant i Kongsberg, eller «Bønna» som plassen etter hvert kom til å bli kalt. Adressen var Storgata 10 og det tok ikke lang tid før plassen ble populær.
Køen stod gjerne langt nedover Storgata allerede klokken 19 på kvelden og flere kvelder i uka var det stinn brakke.
På denne tiden skulle håret helst være høyt og eller kreppa, jakken helst ha skulderputer, olabuksene hull og på beina et par boots.
«Birgers»
Bonaparte ble lagt ned i 1986, men to år senere åpnet Restauranthuset Birgers AS.
Mange husker kanskje det mørke treinteriøret rundt baren, sitteboksene og ruletten som stod på venstre side da du kom inn døren.
Paul-Torstein Christensen kom inn som daglig leder etter hvert, og han møtte du gjerne ofte i døra også.
Etter noen år ble det både «råkke pøb» og diskotek. Da lå garderoben i midten ved en dør som skilte lokalene fra hverandre. Innerst lå biljardbordet og dansegulvet, og baren lå som en liten «øy» der inne. DJ-ene hadde god utsikt til dansegulvet, og var du heldig fikk du til og med ønske deg en låt.
Selv fikk jeg litt fartstid i garderoben og jeg kan huske hvordan trangt det ble om plassen ved stengetid. Ved stengetid jobbet vi så svetten silte, men uansett var det nesten alltid noen som glemte igjen jakka si.
Skulle du inn på Birgers uten å stå i milevis med kø først, måtte du helst komme før 22. Det hendte nok også at noen snek ned tidligere for å få stempel, for så å dra hjem igjen og fortsette voerspielet der før man virkelig dro på byen noe senere.
Hvis du lurer på hvor navnet kom fra, er det en hyllest til byens skilegende Birger Ruud.
«Krags»
Birgers ble slått konkurs i 1993. Krags Møteplass AS. Pub og nattklubb åpnet så i de samme lokalene året etter og holdt det gående frem til 2004.
Om det var Birgers eller Krags som fikk tillatelse til å utvide serveringen til et inngjerda område utenfor, husker vi rett og slett ikke. Men vi husker hvor mange folk som samla seg der nattestid under de røde markisene fra Scandic. Til tider ble det faktisk ganske så kaotisk.
På veien hjem fra byen, ramle ofte folk innom Drop In nede på Sildetomta for å kjøpe en vårrull eller to.
I dag finner du en bank på adressen.
Litt fakta (hentet fra LinkedIn og Regnskapstall):
1984-1986 Bonaparte Rica Restaurant.
1988-1993 Restauranthuset Birgers AS.
1994-2003 Krags Møteplass AS. Pub og nattklubb.
Tore Garmo var i perioden 1984-1986 restaurantdirektør av Bonaparte Rica Restaurant. Fra 1988 eide han Restauranthuset Birgers i noen måneder før han ble deleier (25%) i rundt fire år. I 1993/94 åpnet han Krags Møteplass i de samme lokalene og var eier fra 1993 til 2003.
Kilder: LP, LinkedIn og Regnskapstall.
