Har smakt mer enn 30.000 øltyper

Etter å ha smakt mer enn 30.000 øltyper, er ølnerden Micke Rydell fortsatt usikker på hva som er favoritten.

– Det er umulig å velge. IPA og Belgisk trippel ligger høyt oppe på lista, derfor er jeg i gang med å brygge en personlig kombinasjon av disse to. Jeg håper og tror at det skal bli min klare favoritt. Ølet får navnet «Mickes» og er klart for servering i oktober.

Du behøver ikke å si så mye når du møter Mikael «Micke» Rydell på Kongsberg Bryggeri i Opsahlgården på Vestsida i Kongsberg. Bare si hei – det er som å åpne en kran der 45-åringen formelig skummer over av historier, meninger, stor kunnskap og lidenskap for øl.

Fakta fra ølets historie

7000 år: Første spor etter øl er påvist i krukker i Iran. Innholdet er datert til ca. 5000 år før vår tidsregning. Andre mener at det ble laget øl for hele 10 000 år siden ved Eufrat og Tigris.

Gulatingsloven: Det var påbudt for bøndene å brygge øl til jul fra 1100-tallet.

Verdens eldste bryggeri: Weinenstephan anno 1040. Benediktinerkloster i Freising, Tyskland.

Hildegard av Bingen: Første som tilsatte humle i øl.

Renhetsloven anno 1516: Befalt av Wilhelm IV av Bayern for å bevare ølets kvalitet. Bygg + humle + vann.

Emil Hansen Carlsberg: Viste i 1880 hvordan man benytter ren gjærkultur.

Aass Bryggeri i Drammen: Norges eldste som fortsatt er i drift. Ble startet i 1834.

Kilde: Dagbladet

– Vi har rundt 350 øltyper fordelt på tappetårn og flasker. Faktisk har Kongsberg Bryggeri, Christians Kjeller og Opsahlgården Norges nest største utvalg av øl. Det er kult for en liten by som Kongsberg, forteller en entusiastisk brygger.

– Det er veldig mye forskjellig her. Vi har selvfølgelig Westvleteren som er kåret til verdens beste øl, og som også er det vanskeligste å få tak i. Dette ølet brygges av munker i trappistklosteret Sint-Sixtusabdij i Belgia. Ølet kan offisielt bare kjøpes direkte av klosteret eller butikken ved siden av, og det er strenge restriksjoner på hvem som får lov til å kjøpe. Vi har noen flasker (0.33) som vi selger for 295, – og det er billig, forteller Rydell.

– For noen år siden fikk jeg muligheten til å bo på klosteret Sint-Sixtusabdi i noen uker for å lære å brygge øl. Jeg drakk sammen med munkene, men det tok aldri helt av – de hadde inngått et slags taushetsløfte, så det var ingen som sa noe, smiler Micke.

– Men Westvleteren er ikke det mest spesielle vi har her. Du kan også kjøpe en flaske øl til 990 spenn, eller en av våre egne brygg. Det er bare å velge og vrake.

Mer enn 20 år i bransjen har ført Mikael verden rundt for å selge og kjøpe og drikke dyr alkohol. Han har godsaker stående som som er blant de sjeldneste og særeste som finnes. Det har også ført til noen dyrekjøpte erfaringer. Han nærmest grøsser når han forteller:

 – For noen år siden kom jeg tidlig hjem fra en jobbreise. I sofaen fant jeg tre sovende damer. En tidligere date hadde invitert venninner på nachspiel og drukket opp en halv kasse Westvleteren – pluss en whisky verdt 140.000 – som de hadde blandet med cola…

Han presiserer at dette nå er en eks – av flere grunner.

– Hon var snygg, men inte särskilt intelligent.

Micke Rydell er glødende opptatt av smaker og kombinasjoner.
– Jeg kan mye om øl og jeg kan mye om whisky. Jeg kan en del om mat, noe om vin og litt om Cognac. For meg handler det om smaksopplevelser – ikke alkohol. Jeg kan nyte en alkoholfri øl, og jeg kan kose meg med en Barolo. Alt handler om den optimale smakskombinasjonen, sier Micke.

I bryggeriet kan han teste ut ideene sine, mens restene (mesken) leveres på kjøkkenet og inngår i dagens ferske brød, eller leveres som dyrefor til kalver – som igjen kommer tilbake som utsøkt kjøtt i restauranten.

– Det handler om å utvikle smaker. Det er gammel mat- og drikketradisjon å utnytte alle ressurser. Så det er tilbake til det gamle, men selvfølgelig med en ny tvist.

Ølbrygging i Kongsberg

Ølbryggingens historie på Kongsberg begynner i 1846 med Abildsgaards Ølbryggeri. En konkurrent, Riefs bryggeri, etablerte seg på slutten av 1850-årene. På 1870-tallet ble Abildsgaards Ølbryggeri kjøpt opp av konkurrenten. Det fortelles at de hadde problemer med ølbryggingen på varme sommerdager. Problemet ble løst ved at ølet ble produsert om vinteren og lagret på tønner i Underbergstollen. Om sommeren ble det så tappet på flasker og solgt. Riefs Ølbryggeri ble solgt i 1891. De nye eierne fortsatte driften under navnet «Aktieselskapet Kongsberg Bryggeri.» Bryggeriet holdt til i Myntgata. Den 18. juli 1921 brant Kongsberg Bryggeri. Bygningen og alt produksjonsutstyr gikk tapt. I kjelleren lå det lagret 60000 liter ferdig produsert øl. Disponent Sigurd Wiig ved bryggeriet fikk bevilling til å selge ølet ut året 1921.

Kilder: OmKon1 17/Kongsberg kommune

I Kongsberg Bryggeri som ble etablert i mai 2014, regner bryggerimesteren med å produsere 15.000 liter dette året. Musikken dundrer i veggene, mens godsakene gjærer.

– Det går i hardrock. Favoritten er det svenske power metal-bandet Sabaton fra Falun, men spillelisten for ølbrygging består også av de gamle klassikerne. Musikken er viktig for smaken. Ølet trives ikke uten skikkelig godlyd, mener Micke.

micke11
Ølkjenner: Micke Rydell.

– Hva synes du om den lokale drikkekulturen?

Ølbryggeren tar en ørliten pause. Tydelig at han vurderer hva han skal si. Men så smeller han til:

– Jeg håper den kan endres. Mange sitter hjemme og bøtter ned øl fram til midnatt. Så går de ut for å bli dritings, før de drar hjem for å drikke mer. Jeg skulle ønske folk gikk ut på byen tidligere for å drikke noe godt og kose seg, og så gikk hjem for å drikke opp butikkølet, smiler Rydell.

– Det er mye likt i Sverige og Norge, men vi ser at det er endringer på gang. De siste årene har det skjedd utrolig mye rundt interessen for smak og kultur. Det går den rette veien – uten tvil.

– Hva tenker du om hjemmebrygging?

– Det er fantastisk! Hjemmebrygging har blitt stort de siste årene, og mange av mine beste venner brygger selv. De kommer gjerne innom for å få en ærlig tilbakemelding på egne produkter. Jeg ser gjerne at Gulatingsloven blir innført igjen.

Gulatingsloven: ”Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen. Men um nokon sit soleis tre vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendomen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbrote kvar penning av godset sitt. Det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår”

Morsomme fakta om øl

I gamle dagers Norge var det vanlig å henge knivjern i kanten av bryggekaret og stål på utsiden av karet og rundt brygghuset. Det ble gjort for å holde ”småfolket”, tusser og troll, unna ølet.

Etter at kristendommen var innført i Norge ble det vanlig å skåle for St. Olavs, Jomfru Maria, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Etterpå skålte mann for kongen og biskopens velferd.

I senmiddelalderen i Norge var øl sett på som Guds gave og beruselsen var guddommelig. Hvis presten forsøkte å holde seg edru, ble det oppfattet som om det hvilte en forbannelse over ham og da kunne han ikke være prest.

Martin Luther, skal ha satt svært stor pris på sin daglige øl, og som tidligere munk hadde han øl som en naturlig del av sitt kosthold. Martin Luthers kone Katharina, var ikke spesielt vakker å se på, men hun var til gjengjeld byens beste ølbrygger.

Skikken med at vi klinker glassene våre mot hverandre når vi skåler, stammer fra vikingene. Ølhornene skulle klinkes så hardt at det skvatt over litt øl fra det ene kruset over i det andre. Dersom en mann viste deg denne tillitten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet.

Vikingene hadde mange typer øl for ulike anledninger, for eksempel drømmeøl, elskovsøl og berserkøl. Sistnevnte mistenker vi dem å ha blandet fluesopp i…

Ordet ”barsel” kommer fra barnsøl. Man brygget øl til alle store begivenheter i livet. Festarøl til forlovelse, brudeøl og gravøl. Velfareskålen sikret den dødes videre ferd og mottagelse. Hver person tømte et einskildebeger alene og skålte med avdøde.

Ordet ”skål” sies å ha sin opprinnelse fra ølbollen – eller skåla – som ble brukt frem til 1600-1700 tallet.

Ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl. I gamle tider uten rent drikkevann, var øl det sikreste og sunneste man kunne drikke.

Øl er blitt kalt det flytende brød. Øl er laget av naturlige ingredienser, og stivelsen i kornet omdannes til maltose som tas lett opp i blodet og gir raskt energi. At pyramidebyggerne i Egypt og forrige århundres murere og kroppsarbeidere drakk mye øl, er neppe tilfeldig.

Bokkøl var helt frem til 1950/1960-tallet benyttet som en viktig styrkedrikk ved sykehusene i Norge. Bokkøl med rå eggeplomme ble gitt til underernærte og syke som trengte næring.

På 1600-tallet fikk pasientene ved Oslo Hospital en dagsrasjon på 4 liter pottøl hver.

Symposier betyr drikkelag. Ved de gamle grekernes symposier spilte ølet og alkoholen en viktig rolle.

Ølbrygging fra vikingtid til moderne tid var kvinnenes oppgave – med unntak av en liten periode under og rett etter verste hekseprosessen i Europa og Norge.

Den kjente filosof og forfatter Hildegard von Bingen, var abedisse i et tysk kloster på 1100-tallet. Hun er vår første kilde som har nedtegnet kunnskapen om bruk av humle i øl.

Mjød er ikke øl. (Mjød er honningbasert) Det er ikke like sterkt som øl, og ble ofte foretrukket av kvinner. Mjød ble laget for guder og storfolk, og kvinner.

På primstavene (en flat, stavformet kalender av tre som man brukte før i tiden) var julen markert med et ølhorn som vendte oppover 25. desember og nedover 13. januar.

Tradisjonen med å brygge øl til jul ble brukt for å kristne Norge og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason.

For 1000 år siden var det påbudt for alle kornbønder i Norge å brygge øl til jul. Hvis man ikke fulgte loven, kunne man miste gården til kirken og selv bli landsforvist.

Det finnes over 800 smakskomponenter i øl.

Kilde: Petter Nome og drikkeglede.no

– Hva gjør du i fritiden?

– Jeg har en liten øyensten på halvannet år. Cornelis er navnet, oppkalt etter en glad trubadur. Ellers er jeg veldig glad i lage mat. Langtidskoking er stikkordet – jeg lager en knallgod chili con carne, selvfølgelig med øl (kjøttdeig er bannlyst). Den putrer i 12-14 timer og blir fantastisk, forteller Micke, som også har funnet seg dame og forlovet seg på Kongsberg.

– Hun også er glad i å lage mat. Her forleden serverte hun fiskesuppe. Etterpå fant jeg ut at hun hadde brukt en hvitvin kjøpt for tusen spenn i en taxfree-butikk i Nice – som smakstilsetning. Men suppa var god den…

Ulike øltyper

LYS LAGER: Innunder denne type øl finner man den skandinaviske pilsen, som Hansa, Ringnes og Dahls, andre internasjonale lager som Heineken og Carlsberg, samt de gode tsjekkiske lager-øl som Budwar, Urquell og Staropramen. Den er lys i fargen – nærmest strågul – og kan ha en lett blomstrende duft eller en god aroma av humle. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av lys lager – eller pils som vi kaller det i Norge.

Tsjekkisk: Den klassiske pilsneren som kjennetegnes av bløtt vann og Saazhumlen. Gylden lys gul i fargen. Kraftig skum. Middels fylde. Tysk pilsner Lys til gylden gul i fargen. Godt skum. Lettdrikkelig og myk, godt humlet, med en bitter og tørr smak. Middels fylde. Norsk og nordisk pilsner Lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Lys gul i fargen med lite skum. Liten til middels fylde.

Internasjonalt lagerøl: Lys til gylden gul i fargen. Lite skum. Lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris, dessuten mindre humle.

Dortmunder Export: Tørr og sterk med en litt mørkere gylden gulfarge enn den klassiske tyske pilsneren. Middels fylde.

Münchener Helles: Gyllengul, maltrik lager med god sødme og liten bitterhet. Middels fylde.

Amerikansk og asiatisk lagerøl: Meget lettdrikkelig med mindre fylde og smak enn det europeiske lagerølet. Ofte med et stort innslag av råfrukt som ris og mais istedenfor byggmalt. Lys i fargen og kullsyrerik. Lite skum.

MØRK LAGER I denne kategorien kan man sette bayer og andre mørke lagertyper. Det som kjennetegner denne typen øl er at det har en brent malt som gjør den mørkere. Lett i smaken og kan minne mye om en vanlig lager i smak og opplevelse. Aass bayer og Samuel Adams Boston Lager er gode eksempler på denne type øl. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av mørk lager.

Wiener Gylden: kobberfarget lager med en søtlig, litt karamellaktig smak. Middels fyldig og liten bitterhet av humle.

Märzen/Oktoberfestøl Gylden: mørk gul, nesten rødlig i fargen, med en lett humlesmak og dominerende maltsødme. Middels fyldig.

Münchener dunkel/bayerøl: Mørk brun, gjerne rødlig, med god maltsødme og innslag av karamell. Mindre humlepreget. Fyldig.

Mørkt tsjekkisk lagerøl: Mørk brun, ofte nesten svart i fargen. Søt og maltrik med en anelse karamell i smaken, og med en enkel humlebitterhet. Middels til kraftig fylde.

Schwarzbier: Som navnet tilsier mørkt brunt, tilnærmet svart i fargen. Minner litt om det mørke tsjekkiske lagerølet, men er tørrere og mindre søtlig i smaken med mer røstet maltinnslag. Middels fylde.

Rauchbier: Kan være fra gylden gul til rødlig brun og mørkebrun i fargen. Duft og smak av røkt, søtlig malt har gitt den navnet. Middels bitterhet og middels fylde.

BOKK: I bokkølkategorien finner man en del typer juleøl, samt ølet som ble kåret til Norges best øl under en TV-sendt utdeling i 2011– Borg Bokkøl. Dette er en type øl som har lange tradisjoner i Norge. Det har blant annet blitt tatt i bruk som medisin og vært med på polferd med Fram. Den er mørk i fargen, og kan smake litt av karamell og malt.

LYS ALE: Hvis man skal prøve noe annet enn pils for første gang kan en lys ale være starten på en reise i ølets verden. Smaker og lukter lett av humle, og er generelt enkel i smaken. Dette er en type øl som du finner flest sorter av i England og USA. Den typiske engelske ølen Fuller´s ESB, Lervig Lucky Jack og BrewDog Trashy Blond er gode eksempler på en slik type øl. Øltypen er lys og har fint lett skum. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av lys ale.

Engelsk bitter: Gylden, kobberfarget med duft og smak av humlearoma. Lite skum. Mindre søtlig, men lett fruktig i smaken. Tørr. Middels fylde.

Engelsk best bitter: Gylden til kobberrød i fargen. Lite skum. Lett fruktig, blomsteraktig og litt søtlig i smaken, med middels til kraftig bitterhet. Middels fylde.

Engelsk sterk bitter: Gylden til mørk kobberfarget. Middels skum. Kraftig og fyldig maltpreg, med fruktsødme og blomsteraktig humleinnslag. Middels til kraftig humlebitterhet. God fylde.

Engelsk pale ale: Gylden rød, gjerne kobberfarget. Lite skum. Maltrik duft med en middels søtlig og fruktig smak. Lettdrikkelig og med et begrenset innslag av humlebitterhet. Middels fylde.

India pale ale (IPA): India Pale Ale er en type øl med mye humle både i smak og aroma, og skal etter sigene ha fått dette for at ølet som ble sendt til India fra England på seilskuter, skulle ha smak igjen når de kom fram. Her strides selvsagt de lærde, men hva betyr el det. Denne typen øl er nok kanskje for de litt viderekommende eller en som virkelig har lyst til å prøve noe nytt. Ægirs og Nøgne Ø’s IPA er begge gode valg. Ølet har en fin gyllen farge med et godt tykt skum. Rød, grålig til kobberaktig i fargen. Lett skum. Dufter godt av blomster og humle. Kraftig og fyldig i smaken, en anelse fruktig med mye humlebitterhet. Skarp og tørr.

Steam beer: Opprinnelig en amerikansk variant som brygges på lagergjær, men med en overgjæret metode. Lys ravaktig til kobberpreget i fargen. Godt skum. Røstet og maltaktig i smaken, litt karamell, men også lett fruktig og med middels humlebitterhet. Middels fyldig.

Kölsch: Et overgjæret øl, brygget med en andel hvetemalt, som lagres over tid ved lav temperatur. Lys gylden farge. Godt skum. Lett og elegant i smaken, nesten vinøs. Lett sødme og middels humlebitterhet. Lite fylde.

Belgisk pale ale: Gylden mørk i fargen. Godt skum. Maltrik og litt karamellaktig i smaken, men også litt syrlig og krydret. Middels fylde.

MØRK ALE: Er som dere sikker skjønner en mørkere utgave av lys ale, og her finner du blant annet brown ale innenfor. Lervig Betty Brown, Nøgne Ø Brown Ale og Newcastle Brown Ale er sikre og gode valg når du har lyst å prøve deg på en slik. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av mørk ale.

Engelsk brown ale: Rødlig, gylden brun i fargen. Lite skum. Dufter malt og en anelse tørket frukt. Smak av karamell og litt brent konfektaktig sjokolade. Myk kropp og lett fruktig. Middels fylde.

Irsk red ale: Rødlig, kobberaktig i fargen. Tett skum. Ofte med lite kullsyre. God maltsødme i duft og smak, med et begrenset innslag av bitterhumle. Frisk og en anelse fruktig, med middels fylde.

Engelsk mild: Kobberaktig, mørk brun i fargen. Lite skum. Motsetningen til en engelsk bitter, mild og lettdrikkelig uten kraftig humledominans. Sødmefylt med preg av karamell, sjokolade, nøtter og tørket frukt. Middels fyldig.

Skotsk export ale: Ravaktig til mørk brun i fargen. Tett skum. Middels fylde preget av maltsødme, fruktig og et innslag av røstet malt, vinøs. Liten bitterhet.

Porter: Brun til mørkebrun: nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig. Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde. Irsk stout Mørk, nesten svart i fargen. Tett skum og lavt innslag av kullsyre. Tørr i munnen med smak av røstet malt, sjokolade og kaffe. Middels til høy bitterhet. Lett til middels fylde.

Foreign stout: Mørk rødaktig til svart i fargen. Kraftig skum. En mer alkoholsterk stout, tidligere også kalt export, et brygg som ble eksportert. Tørr og røstet, maltaktig med innslag av karamell, litt syrlig, men bløt og rund. Middels til kraftig bitterhet. God fylde.

Sweet stout: Mørk rødlig, svart i fargen. Tett kremaktig skum. En søtlig stout preget av maltsødme, karamell og sjokolade. Myk og kremaktig, med lav humlebitterhet. Også kalt milk stout eller cream stout. God fylde.

Oatmeal stout: Mørk brun, nesten svart i fargen. Tett skum. Kraftig sjokoladeaktig og røstet maltaroma. Middels fyldig og lett fruktig, myk og lettdrikkelig, med god bitterhet.

Altbier: Opprinnelig en vellagret tysk ale. Kobberaktig, brun i fargen. Lett skum. Et middels fyldig, lett og friskt øl med høy humlebitterhet. Litt tørr og en anelse fruktig.

Abbey ale/belgisk brown ale: Brun og kobberaktig i fargen. Godt skum. Middels fyldig med smak av maltsødme, karamell og sjokolade. Også lett fruktig og en anelse krydret. Tørr og humlepreget i munnen.

Dunkelweissen: Mørk kobberaktig, brun i fargen. Kraftig skumtopp. Den mørke utgaven av tradisjonell tysk ufiltrert hveteøl, weissen. Lett røstet maltsødme med innslag av sjokolade og karamell. Fruktig og krydret, rund og sprudlende i munnen. Middels fylde.

HVETEØL: Det perfekte sommerøl. Frisk i smaken av blant annet sitrus, og passer ypperlig til fiskemat. Lys, ugjennomsiktig øl med et høyt fint skum. Erdinger og Nøgne Ø Wit er gode valg for denne type øl. Hefe weissen/weissbier Brygget med minimum 50 prosent hvetemalt. Lys, gulaktig og uklar i fargen. Tett skumtopp. Et ufiltrert øl. Kraftig, fruktig nese preget av banan. Frisk og lettdrikkelig, syrlig sitrus og kornaktig smak. Litt krydret. Middels til god fylde.

Kristallweissen: Den filtrerte varianten av tysk ufiltrert hveteøl, hefeweissen. Lys gul og klar i fargen. Godt skum. Lett og perlende i munnen, fruktig og litt tropisk krydret. Lite til middels fylde.

Belgisk wit/bière blanche: Brygget på store mengder umaltet hvete. Lys gul, nesten hvit i fargen med tett skumtopp. Uklar, ufiltrert. Dufter godt av pomeranskall og koriander. Tørr og sitrusaktig i smaken, myk og nesten vinøs. Liten til middels fylde.

PORTER/STOUT: Porter og stout kan være lette som Guinness eller tunge og smaksrike som Nøgne Ø Imperial Stout eller Ægir Natt Porter. De to sistnevnte går under betegnelsen Imperial Stout og Porter da de har en prosent på opp mot 10. Dette gjør at de får en mye fyldigere, rundere og en mer kompleks smak. En porter/stout er mørk som natten, med et lett beige skum og smaker av kaffe, sjokolade, karamell og brenthet forekommer garantert. En porter har mer røstet/brent malt enn en stout. Se også mørk ale.

BARLEY WINE: Beskrivelsen ligger i navnet – «byggvin». Ølet er vinøst, mye alkoholdunst og smaker av rosiner, dadler og mye annet. Dette er en øltype man må ha trening for å smake, men anbefales på det sterkeste å prøve. Gå for en Ægirs Tors Hammer når du har lyst å prøve denne typen øl. Belgisk ale Lys Belgisk ale Dette er lyse øl som lager og engelsk ale, men lukter mer fruktig og friskt enn de andre. Enda et perfekt sommerøl. Duvel og Leffe er gode eksempler på denne type øl.

Mørk Belgisk ale: En mørkere type av belgisk ale – overraskende nok. Har finner du trappistøl, og andre sterkere belgiske øl. Eksempler på gode øl i denne kategorien er Nøgne Ø Brun, Rochefort 10, Westmalle Dubbel og Leffe Bruine. De er rødlig gylden til kobberbrun i fargen. Godt skum. Ofte fruktig og kompleks i smaken, god sødme, fyldig og vinøs. Alkoholsterk og kraftig, brygget og gjæret med både over- og undergjær, ja, av og til også med spontangjær.

Belgisk Tripple: Ofte høy alkohol, fra 8 % og oppover. Sterk gjærkarakter, lett søtlig grunnet alkoholen. Aroma og smak mot krydder, litt marmeladepreg kan man også finne. Westmalle Triple er den “originale”, og kanskje det mest typeriktige, mens Nøgne Ø’s Tiger Triple og Kinn sin Bøvelen er absolutt gode valg.

LAMBIC: Dette er en særegen øltype som brygges Belgia. Det som gjør dette ølet så spesielt er at det ikke tilsettes gjær, men i stedet avkjøles i åpne kjølingskar slik at villgjær fra lufta blandes inn i vørteren. Ølet gjærer dermed «av seg selv», og slikt øl kalles derfor ofte for spontangjæret øl. På grunn av denne metoden får ølet en svært særegen smak. Ølet er surt med preg av sitron, epler og gjerne fjøs og skarp ost. Eksempler på lambic-øl er: 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek og Boon framboise. Nedenfor er det litt mer informasjon om denne type øl.

Lambic: Den klassiske grunnvarianten av spontangjæret øl. Forekommer både som ferskøl og vellagret øl (tre til fem år). Gylden brun til mørk i fargen. Svært lite skum. Ofte ufiltrert. Syrlig og fruktig i smaken, lett vinøs. Liten fylde.

Gueuze Lambic: Består av to deler ung lambic og én del vellagret lambic, som sammen gjærer på nytt i inntil ett år. Finnes både filtrert og ufiltrert. Mørk brun i fargen. Lite skum. Frisk og syrlig med en anelse sødme. Lite til middels fylde.

Kriek Kirsebærøl: laget på ung lambic tilsatt saften fra mørke kirsebær. Ettergjæres i fire til 10 måneder, for deretter å lagres i minst ett år. Mørk rød i fargen. Vanligvis ufiltrert. Lite skum. Tørr og syrlig med god kirsebærsmak. Vinøs.

Kilder: Øltypedefinisjoner skrevet av Espen Smith Wikipedia Ølportalen

 

Del og lik!
  • 2
  •