Hanne Johnsen er født samme året som The Beatles slo opp med hverandre, og er til vanlig ansatt i TechnipFMC, men torsdag kveld skal hun være DJ på jazz-nach!

I vinter spurte nemlig Eldbjørg Tveit på jazzkontoret om Hanne kunne lage god stemning på Magazinet under jazzfestivalen. Dette ville hun selvfølgelig!

– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har hatt en periode med prestasjonsangst hvor jeg gruet meg som en hund. Men så kom jeg på at jeg ikke skal bedrive hjernekirurgi på noen, jeg skal bare spille opp til dans. Så nå gleder jeg meg til torsdagsnatta – jeg håper det blir smoooooooth og at vi sees! innrømmer hun.

Hanne planlegger å spille alt dra Funky soul, pop og rock fra 1960 og fram til i dag.

– Jeg skal lage god stemning for mange, og har IKKE behov for å servere tre timer med musikk ingen har hørt før. Jeg har brukt lang tid på å velge musikk som gir meg lyst til å danse, (men det er ikke bare å kopiere «Dansehits volum 1-100» – for finnes en del ihjelspilte hits som jeg får åpne kjøttsår i øra av).

– Jeg vil ha crème de la crème – så Chaka Khan kommer, Elvis kommer, Bruno Mars, Lizzo, Etta James, Lars Vaular, Sigrid, Prince og ZZ Top er også noen av artistene som vil strømme ut av høyttalerne på torsdagsnatta.

– Var det noe lokalt her i Kongsberg som inspirerte deg til å ta oppdraget?

– Det var jazzfestivalen, da. Det er jo en kjempesvær gatefest hvor alle slags folk møtes, både blant publikummerne og festivalfunksjonærene, – og den stemningen håper jeg å dra inn på Magazinet. Eldbjørg og jeg har shoppet diverse pynt for å få den rette danse-i-sommernatta-vibe’n.

– Skal du fortsette med slike «oppdrag»?

– Aner ikke, jeg spiller jo litt musikk når jeg er popquizmaster på EnergiMølla, men tror ikke jeg får en ny karriere som DJ, altså. Jeg er bare en rulten dame som pusher 50 og som har stappet noen Spotifylister fulle av musikk som jeg håper gir deg «ants in your pants».

1987 – vendepunktet

Hanne sitt første møte jazzfestivalen var i 1987, da var hun egentlig ikke gammel nok til å komme inn på jazzfestivalkonserten med Julian Bahula’s Electric Dream som spilte på Narvesen-kafeen i gågata.

– Det var varmt og vinduene var åpne så vi fikk med oss alt allikevel og begynte å danse i gata. Plutselig var mange på med dansen og etter konserten var vi på nachspiel med bandet – som snakket om jazzartister jeg aldri hadde hørt om. Lite visste jeg som 17-åring at jazzfestivalen skulle by på både yrkeskarriere og en hobby gjennom 26 år – and counting. Jeg har også fått noen verdifulle vennskap fra jazzfestivalen.

– Til slutt, hva betyr Kongsberg for deg?

– Hvis Kongsberg hadde hatt sjø og et yrende kafeliv ville Kongsberg vært nær sagt perfekt! Jeg tror Kongsberg-DNA’et er påvirket av den lange historien med industri og nyvinning. Vi bruker ikke så mye tid på å applaudere når vi har suksess, men hiver oss over de tingene som kunne vært gjort enda bedre. Det kan være litt frustrerende for folk som kommer uttabys fra. Vi bor i verdens beste land og attpåtil i Kongsberg – hvor vi har et rikt kulturliv HELE året. Så det får være greit at det ikke er spontandans i gågata hver eneste lørdagskveld.