Gustava Kiellands juletre

kielland

 

I “Erindringer fra mitt liv” beskriver Gustava Kielland også juletreet familien hadde på prestegården i Lyngdal på 1840-tallet. Dette er et av de aller første juletrærne som er beskrevet i Norge.

Gustava Kiellands juletre

Tekst og foto: Mari B. Hole/Bjørn Isaksen
Gustava Kielland blei født på Kongsberg i 1800. Faren var tollbetjent Gustav Blom, og familien bodde på Åker`n (Hyttegata) på Vestsida fram til de flyttet fra byen i 1807. Som voksen blei Gustava gift med presten Gabriel Kielland fra Stavanger. Han var prest i Lyngdal i Vest-Agder hvor familien bodde fra 1837 til 1854. Her stiftet Gustava en av landets første kvinneforeninger. Gustava Kielland blei 89 år gammel og da hun var 82 år gammel skrev hun boka “Erindringer fra mitt liv”. Her skildrer hun blant annet julefeiringen slik hun husker den fra barndomshjemmet på Kongsberg.

 

 

Dette er det eldste juleminnet vi har fra byen: 

Julen ja, det var en gledelig tid hos oss også. Jeg husker at da jeg var seks år gammel, knelte jeg julaftens formiddag ved en av stolene i vår stue med albuene støttet på setet foran meg, på stolen en oppslått salmebok, fra denne lærte jeg salmen ”I denne søte juletid”. Mor hadde nemlig lært meg å lese, og jeg leste gjerne. Julaften var jeg meget alene. Mor hadde det travelt i kjøkkenet, men når klokken var bortimot seks om ettermiddagen, kom hun inn i stuen for å pynte den fint til far kom hjem fra kontoret. En fin duk ble lagt på bordet og deretter de fine porselenskopper og kanner som mor hadde fått av sine foreldre da hun ble gift. Den store avlange, blanke messinglysestaken med to piper ble brakt inn og forsynt med to tykke lys. Den ble brukt bare julaften, hverken før eller senere. Og så kom mor inn med sitt mesterstykke, en prektig søsterkake, stekt i en riflet form. Den så nydelig ut med lysebrun skorpe og blomster eller grønne blader i toppen. Mor bakte alltid vørterkake til jul, og jeg fikk alltid en liten med en gås på, omringet av egg. Noen ganger bar den sitt hode høyt, men det hendte at den kunne ligge med halsen nedpå brødet og da så hodet miserabelt ut. Når så far kom hjem, ble det glede og hygge. Juletrær og presanger ble ikke brukt i den tiden, men vi var glade allikevel, lo og snakket, og jeg fikk lov til å være oppe til klokken ti-elleve. Far og mor gikk også til ro da”.

 

I “Erindringer fra mitt liv” beskriver Gustava Kielland også juletreet familien hadde på presetgården i Lyngdal på 1840-tallet. Dette er et av de aller første juletreene som er beskrevet i Norge:

” … dere ventet på at fløydørene skulle åpnes. Mens dere stor der, tente far og jeg i en fart alle de avbrente lysene, gledet oss noen øyeblikk ved å lytte ved døren på deres glade mumling og dempede smålatter der ute. Deretter åpnet vi dørene og så dere gå inn i den lyse stuen. Dere syntes den var så vakker å se på. Juletreet tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler fra mine pikedager og med søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, forsynt med simple hjemmelagde gaver (det fantes sjelden andre)”.

Juletida må ha hatt stor betydning for det svært musikalske Gustava Kielland, for hun har også skrevet en av våre mest kjente julesanger:

O, JUL MED DIN GLEDE

O, Jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen,
vi hilser deg alle med jublende røst
titusen ganger velkommen!

Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler
Så gladelig, så gladelig
Vi svinger oss i kretsen og neier.

I Østerlands vise, I tre stjernemenn,
Vi vet jo hvorhend I vil drage;
for vi vil også reise derhend
og eder på reisen ledsage.

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
så skynd deg å gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighetens hellige bånd
og lover å elske hinannen.

(Tekst og melodi: Gustava Kielland.)

 

Julen puster oss i nakken, med litt lett panikk er det nok en del som i dette øyeblikk drar i havn de siste gjøremålene før julen er her. Noen av de litt mer rutinerte av oss har latt julefreden senke over seg, med juletreet forlengst ferdig pyntet i all sin prakt.
Tradisjonelt sett er det lille juleaften at man skal pynte juletreet. Men det er da noe underlig i det hele, å ta et grantre inn i stua, å deretter pynte det .

Så hvor kommer denne tradisjonen fra?
Kildene er mange, men en av versjonene om juletreets opprinnelse utfolder seg i Riga. Det sies at verdens første juletre ble laget her – og det av selveste Martin Luther (grunnleggeren av evangelist Luthersk kirke). I korte trekk er historien basert på en natt han vandret i skogen og ble bergtatt av stjernene på himmelen. Da han senere kom hjem ville han gjenskape dette for sine barn, å satte lys på et tre inne i stuen. Så var det første juletreet et faktum. Senere kom juletreet inn i stuene i Sør-Vesttyskland i nær tilknytning til protestantismens fremvekst. Den første nedskreven kilde man kjenner til er fra 1605, fra Strasbourg. Treet ble pyntet med apirroser i forskjellige farger, epler, flate kaker, brennende lys og stjerne i toppen – som representerte betlehemsstjernen.
Etterhvert spredde tradisjonen seg også til Skandinavia, først til Sverige. Man kan finne den første datering fra 1741, på Stora Sundby Gård. Senere kom juletreet til Danmark, 1808 på Holsteinborg gods er det første tilfellet man kjenner til. Den tidligste kilden vi kan finne om det første juletreet i Norge, er fra 1822 i Oslo. I 1850 og 60 årene ble det vanlig med jul etre på store gods, prestegårder og i det øvre sjiktet av samfunnet. Pynten var enkel og hjemmelaget, fra papirlenker, støpte lys, blomster, flettede kurver, glanspapir og bakverk. Det var de voksne som pyntet treet, mens barna ventet spent bak lukkede dører – før de fikk se. Senere var det barna som pyntet juletreet. Det var ikke før på 1900-tallet at det ble vanlig for almenheten å ha juletre i sitt eget hjem – og i noen skjermede bygder kom ikke skikken før på 1930-tallet.
Julepynten i dag er noe mer moderne, elektriske lys, kuler av glass og remser av girlander – men noe av pynten holder vi fast ved, som papirlenker og kurver laget av barna.
Kilder: Lågdalsmuseet, aftenposten.no, wikipedia/juletre og store norske leksikon (snl.no)

 

 

Del og lik!
  •  
  •