I krypten under kirkegulvet ligger i dag nedstøvede kister med blant andre Michael Heltzen og familie.

Les mer om Heltzen her.

Kongsberg kirke er en korskirke fra 1761 med en lang og spennende historie. Det vakre bygget er en særpreget og rikt utstyrt rokokko-kirke, innviet i 1761, og står på en tomt som har en kirketradisjon helt tilbake til 1631.

Kong Christian IV bestemte nemlig allerede i 1624 at det skulle bygges en kirke på Kongsberg. De første årene etter 1624 ble en del av kongeboligen (som stod der Rådhuset står i dag) brukt som kirkerom, men etter at kongeboligen brant, kunne man i 1631 begynne byggingen av en ordentlig kirke. Dette var en laftet korskirke med stort vesttårn og et høyt, slankt spir.

Slik så det første kirkebygget i sentrum ut. Skjermdump av Med bergmannen i fjellets dyp : en vandring gjennom Kongsberg sølvverks historie

Den gamle kirken ble etterhvert dårlig (og for liten) og behovet for en bedre erstatning meldte seg.

Den 20. april 1740 ble grunnsteinen for den nye kirken lagt ned i nærvær av en stor forsamling. Planene var at kirken skulle stå ferdig i 1742. Pengemangel førte imidlertid til flere utsettelser. I 1747 var taket på plass og i 1750 var spiret oppe. Taktekkingen ble utført av den svenskfødte Johan Sätermark. Det trengtes mer penger for å fortsette arbeidet med kirkens innredning, men det lot seg ikke skaffe, og byggingen stoppet opp fram til omkring år 1757. Kirken stod ferdig i 1761. Den offisielle innvielsen fant sted 17. september 1761 med et stort og høytidelig arrangement.

De litt mindre kjente gravkamrene

På 1600- 1700-tallet var det helt vanlig at fremtredende borgere ble stedt til hvile under kirkegulvet i kostbart utstyrte kister.

Under den eldste kirken i Kongsberg var det faktisk flere gravkamre. Det kan også hende at det ble satt begravelser rett under gulvet. I 1715 søkte blant annet madame Weise om tillatelse til å sette sønnens kiste ned mellom alteret og kordøren, der hvor hennes mann, magister Weise, var blitt bisatt i 1713.

I 1754 finner man omtalen om et gammel gravsted i kirken hvor seigneur Haldor Torkelsen Rogstads datter ble bisatt i gravstedet som tilhørte fru Rogstads forfedre på morssiden. Rogstads hustru, Christiane Sofie Møller, datter av bergassessor Møller, ble samme år bisatt i tårnkjelleren for 10 riksdaler.

Kirkeregnskapene opplyser videre at justisråd, senere oberberghauptmann Michael Heltzens første hustru, Kirstine født Elieson/Eliesen, ble bisatt i tårnkjelleren i 1753. (Om dette var i den gamle eller nye kirken, står det ikke noe om i kilden).

Hva som skjedde med de gamle kistene da den nye kirken stod klar, er hittil ukjent.

Under den nye kirken ble det innrettet 3 gravkamre.

I det ene, under tårnet, står det fremdeles kister. Den første som ble bisatt i tårnkjelleren og som det ble ringt for med den store, nye, klokken skal ha vært Haldor Torkelsen Rogstad, som døde 1. september i 1761 (32 år gammel).

I 1763 ble oberberghauptmann Heltzens andre kone, Helle Margaretha Lachmann og jomfru Christina Sophia Waleur bisatt i “Taarne Kielderen”. Det er her uklart hvorvidt det dreier seg om tårnkjelleren i den gamle eller den nye kirken. Sannynligvis er det den nye, da fru Heltzens kiste fremdeles ligger bevart der – sammen med hennes to små barns kister.

Da oberberghauptmann Heltzen selv døde i 1770, ble det innrettet et nytt gravkammer under sakristiet med spekkede og hvittede murer. Dette gravkammeret ble ødelagt da kirkens fyringsanlegg ble installert i 1930. Samtidig ble det foretatt en stor opprensking i gravkjellerne. En rekke ødelagte kister ble gravd ned på kirkegården, resten ble stuet inn i det lille gravkammeret under tårnet.

Her er det senere også foretatt en opprydning. Rommet har også vært rammet av flom en rekke ganger.

Det er satt opp hyller langs tre av murene og kistene står fritt i to høyder. Videre er rommet hvittet og det er sørget for en trapp ned til det. I alt er det nå 12 kister, foruten de to barnekistene i gravkammeret.

Enkelte av kistene er dekorert med blant annet blikkslag med englehoder, timeglass og akantus. En av kistene har også et bilde av den bisatte – med lang parykk.

Dette beslaget preger kisten til Heltzen. Faksimile fra boken Norges Kirker. Kongsberg Kirke. Anders Bugge og Henning Alsvik, Forlaget Land og Kirke, Oslo, 1962.

Heltzen selv ble bisatt i den nye gravkjelleren klokken 07:00 om morgenen det året han døde. (Kilden sier ingenting om datoen). Kisten er fornemt utstyrt med overstrekk av sort skinn, høyt profilert lokk med rokokko-ornamentikk av blikk i hjørnene og med et innskriftsskjold av messingblikk med drevet rokokkoramme. Nederst på beslaget sees Heltzens våpen med sparre og tre hjerter.

Michael Heltzens hustru, Helle Margaretha Lachmann, er bisatt i en skinntrukket kiste med innskriftsskjold av messingblikk. Det har både Heltzens og Lachmanns våpen, sistnevnte med villmann med kølle, fremstilt i halvfigur i et opprørt hav. Øverst sitter en basunengel, på sidene står flammende lamper.

 

 

 

To barnekister i tårnets gravkjeller. Til høyre Andreas Helle Michael Heltzens kiste fra 1762. “Den Velbaarne Junker” døde bare 18 mnd. gammel. Man antar at den mindre kisten også tilhører en av Heltzens barn, Kiersten Elisa, som døde samme året hun ble født (1761). Skjermdump fra boken Norges Kirker. Kongsberg Kirke. Anders Bugge og Henning Alsvik, Forlaget Land og Kirke, Oslo, 1962.

Kilder: Norsk biografisk leksikon. Norske Minnesmerker. Norges Kirker. Kongsberg Kirke. Anders Bugge og Henning Alsvik, Forlaget Land og Kirke, Oslo, 1962. Kirken.no. Med bergmannen i fjellets dyp : en vandring gjennom Kongsberg sølvverks historie, Bøen, Gunvor Thingstad, 1978. Wikipedia.

Del og lik!
  • 275
  •  

3600.no

Se alle innlegg