Jazzbyen Kongsberg aler opp musikere som markerer seg i inn – og utland. Eirik Tovsrud Knutsen er en av dem – og her får du et lite innblikk i hans musikalske univers.

Navn: Eirik Tovsrud Knutsen (33)
Instrument: Hovedinstrument er tangenter, trommer og backupvokal, spiller også bass og gitar.
Bakgrunn: Musikklinje på videregående og 3-årig utøvende rytmisk linje på konservatoriet i Kristiansand.

Når fant du ut at du skulle gå denne veien?
– Jeg var fast bestemt på å bli pilot, men det skar seg etter synstesten i 9. klasse. Der ble jeg diagnostisert med en mild fargesvakhet på rød og grønne farger, men det var altså nok. Noen måneder senere var klassen på skolekonsert med jazzkvartetten The Real Thing, og jeg ble super fasinert av Hammondorgelet og spillet til Palle Wagnberg. Jeg bestemte meg der og da for at et slikt orgel skulle jeg kjøpe meg. Tre år senere stod det på gutterommet, forteller Eirik.

Var det noe lokalt her i Kongsberg som inspirerte deg?
– Jeg har vært aktiv i både band og korps. Ikke minst at jeg fikk begynne som trommeslager i storbandet på et tidlig tidspunkt, der jeg ble hanket inn av Per Einar Løvgren og min dyktige onkel Jon Gunnar Tovsrud. Jazzfestivalen har også vært en kilde. Ikke minst har mine foreldre inspirert meg til å øve og å jobbe for det man har trua på, og ikke gi seg – sjøl om det måtte butte imot!

Hvilke type oppdrag får du som musiker?
– Det er mye forskjellig, både som frilansmusiker og som fast bandmedlem. Alt fra å slenge meg på som vikar med artister og studioinnspillinger, til å være med på å forme musikken og arrangementene til artister jeg spiller med på mer fast basis. Med Shining har jeg de siste åra turnert mye utenlands både i Europa og USA – noe jeg syns er veldig fint. Man får oppleve litt annet enn akkurat å kjøre E6 tur/retur Trondheim hele tida!

Hvordan er det å leve av musikken?
– Jeg har levd av musikken og litt annen relatert jobbing de siste åtte – ti-åra, og jeg merker en liten endring i form av at det blir flere og flere musikere som utdannes og kommer til i markedet. Men for min del har det egentlig blitt mer og mer å gjøre til nå. Det er viktig å være allsidig – ha flere bein å stå på!

Hva anser du som ditt karrieremessige høydepunkt så langt?
– Det er vanskelig å peke på ett – de har det faktisk blitt noen av!  Men jeg kan nevne eksempelvis et prosjekt med Come Shine for et utsolgt Operahus i 2014. Jeg må også dra frem at vi i fjor sommer hadde noen sinnsyke festivaljobber i Frankrike og Belgia, for deretter å fly til Bergen, opp til Trolltunga i Hordaland med helikopter og gjøre en halvtimes konsert og videoopptak – På Trolltunga! Å stå utpå tuppen der og spille, med 700 meter rett ned på hver side og en og en halvmeters margin til kanten rundt, DET var helt siinnsykt!

Har du en hatt en opplevelse eller situasjon som på sikt har får deg til å smile, men kanskje var litt nedtur, flaut eller håpløs der og da?
– Det har ikke vært noen voldsomme situasjoner akkurat. Men da vi spilte i Mexico City med Shining for en fullpakka sal for et par år siden, begynte plutselig det lokale scenecrewet å koble om alle linjene i første låten. Det ble fullstendig kaos og konserten måtte avbrytes i en halvtime for å få orden på ting. Publikum tok det heldigvis veldig bra, og konserten ble den råeste på hele turnéen!

Om du skulle gjort et musikalsk samarbeid med en annen artist, hvem ville dette vært?
– Det trur jeg må bli enten Dave Grohl eller Josh Homme. Begge er grunnleggere av band jeg er stor fan av, og har også samarbeidet mye med hverandre. To guruer sett i nyere rocksammenheng!

Hvorfor disse to?
– De er bra låtskrivere, har en meget definerende personlighet både på og av scenen, og er ikke minst kompromissløse når det kommer til musikken og fremførelsen av den.

Hvem er ditt største forbilde?
– Det blir vanskelig å definere én, men musikalsk sett kommer både Grohl og Homme veldig høyt opp. Personlig må det faktisk bli mamma og pappa. Om jeg blir 70 år og kan si at jeg har oppnådd å bli halvparten av hva de er som personer, så kan jeg si meg rimelig godt fornøyd!

Noen høydepunkter for din del fra Kongsberg jazzfestival?
– Det må bli to de konsertene med Jaga Jazzist på smekkfulle Grand-kjelleren i år 2000. Og ikke minst prosjektet jeg var med på med Come Shine på festivalen i fjor – og selvfølgelig Stevie Wonder for to år siden.

Hvordan ser din musikalske fremtid ut?
– Jeg håper jeg kan leve av det jeg gjør nå resten av livet. Men man veit jo aldri? Kanskje blir man drittlei, flytter til Kreta og starter strandrestaurant?

Hva ønsker du å si til andre som vil følge drømmen?
– Stå på og ikke gi deg! Man får ikke ting servert gratis – man må nødvendigvis ofre noe for å komme dit man vil. Men det er verdt det! Dessuten, gi litt faen i hva andre mener og ikke følg flokken hele tida.