Ekteparet Gunvor Thingstad Bøen og Hølje Bøen bidro til at Kongsberg Kirke fikk en etterlengtet ny alterduk.

Gunvor Thingstad Bøen og Hølje Bøen er et ektepar som har viet mye av sin tid til Kongsberg Kirke. Blant annet har de vært guider i kirken de siste 20 årene.

Tekst: Helene Sand Kruse og Anniken Tangerud 

Pengene de har tjent på jobben har de spart og midlene ønsket de at skulle gå til en ny alterduk til kirken.

Nesten 100.000 kroner ble gitt til Menighetsrådet i denne forbindelse og arbeidet med en ny alterduk startet i samarbeid med paramentkomiteen [de som jobber med kirketekstiler, red.amn.].

– Bakgrunnen for at vi skulle skaffe en ny alterduk, var at den gamle festduken begynte å bli slitt, og vi hadde en annen hverdagsduk som ikke holdt mål i forhold til de kriteriene som bispedømmekontoret har satt for alterduker, forteller Helene Sand Kruse – et av medlemmene i komiteen.

Saken fortsetter under bildet 
Nærbilde av detaljene. Foto: Bjørn Isaksen

Gammel symbolikk

Sammen med Mattias Anger, Helene Sand Kruse, Arne Koksvik og Anne Søgni Flatvad i komiteen var noe av det første de gjorde å undersøke hvilke retningslinjer bispedømmekontoret har for alterduker.

– I tillegg begynte vi å se på elementer fra interiøret i kirken som kunne brukes i mønsteret til den nye alterduken. Giverne ønsket også at vi skulle bruke symbolikk fra den gamle festduken, forklarer Helene.

Utgangspunktet tok de i utsmykningen fra postamentene (fotstykkene) for søylene i kirken – drueklasene.

– Det passet fint til en alterduk, siden alteret er et sted for nattverdsmåltidet.

Anne Søgni utarbeidet ulike forslag til dekoren og drueklaser, druer, grener og blader ble valgt som hovedmønster. Et kristogram ble tegnet som bordens midtpunkt.

–  Vår tanke var at hvis komiteen laget mønsteret ferdig, ville vi ha penger til å sette bort arbeidet med å produsere duken. Etter mange utkast og diskusjoner, fant vi en mønsterbord vi kunne gå videre med, forklarer Helene.

Neste skritt var å finne en teknikk som var egnet og som passet til omgivelsene. Anne Marie Gottschalk som har stilhistorisk og tekstilfaglig kompetanse kom med råd og veiledning.

– Hun heklet en prøve med utgangspunkt i mønsterideen vår, men vi fikk råd om å prøve ut brodering i stedet, og her fant vi en type plattsøm som egnet seg.

Når det gjaldt fargen og kvaliteten i stoffet og broderigarnet valgte komiteen et ubleket hvitt linstoff fra Solberg spinneri, med hvitt broderigarn i to ulike tykkelser til stingene.

– Linstoffet er mer offwhite enn helt hvitt, så det ble en fin kontrast til broderitråden, smiler Helene.

Saken fortsetter under bildet
De tre som har arbeidet mest med alterduken. Fra høyre: Bodil Vik Hansen, Helene Sand Kruse og Anne Søgni Flatvad. Foto: Ingvild Støa Skrede

4 meter med broderi

Komiteen fant ut at profesjonelle tekstilkunstnere vil bli for dyre å bruke, og samtidig tok Bodil Vik Hansen kontakt.

Bodil har vært ansatt i Kirkekontoret i mange år og broderi og kirketekstiler er en av hennes interesser. Hun var også med i prosessen da Kongsberg kirke fikk laget nye kirketekstiler til kirkejubileet i 2011.

– Bodil tilbød seg å brodere alterduken hvis det ble valgt en teknikk hun var kjent med fra før. Da design og utførelse var endelig bestemt, laget hun en broderiprøve, som ble sendt videre til godkjenning, forklarer Helene.

Våren 2017 kunne komiteen sende et forslag til mønster med broderiprøve til godkjenning, både til menighetsrådet, til giverne og til bispedømmekontoret som formelt skulle vurdere det før arbeidet med å brodere duken ble satt i gang.

Paramentkomiteen hadde imidlertid nok en utfordring foran seg: hvordan de skulle få overført mønsteret over til selve linstoffet. Det var snakk om over 4 meter med broderi som skulle overføres!

– Etter å ha undersøkt mange ulike muligheter, fant vi en person som eksperimenterer med å bruke laser til å overføre bunadbroderi til stoff. Vi fikk laget mønsteret vårt i hullsjabloner på tynt overføringspapir med laserprinter. Deretter overførte Anne Søgni mønsteret til stoffet det skulle broderes på, ved å stryke hvit oljemaling over sjablongene med linstoffet under.

– Det var et møysommelig og vanskelig arbeid, men det lyktes, og så var stoffet klart til å bli brodert på.

Høsten 2017 begynte Bodil å brodere, og i løpet av seks måneder hadde hun brodert 4 meter med vakre ranker av drueklaser med blader og grener, i tillegg til Kristogrammet i midten.

Detalj. Foto: Bjørn Idar Sommer

Mange gode krefter

Våren 2018 gjenstod kun arbeidet med montering av duken, og i dette arbeidet måtte komiteen også finne en måte å montere hjørnene på duken.

På alteret er det nemlig skrådde hjørner, og dette gjorde det vanskelig å lage fine hjørner som fungerte på alteret.

– Vi hadde satt av penger til å betale noen til å montere duken, men alle vi spurte sa nei, for dette er vanskelig arbeid som krever stor nøyaktighet. Men Anne Søgni sa seg igjen villig til å ta på seg en utfordrende oppgave og i løpet av mars/april og med mange utprøvinger på alteret underveis, var monteringen gjort.

– Nå ligger duken der, og vi er fornøyde med resultatet og lettet over at alt gikk bra. Det som er spesielt hyggelig, er at den kun er laget av lokale krefter, og at folk har stilt opp og tilbudt seg å gjøre arbeidet på dugnad hele veien.

– Vi har forent mange gode krefter, og alle som har bidratt, har brukt sine talenter til et felles mål. Dette er i god alterduktradisjon, i tidligere tider var det også lokale talenter som broderte alterduk til sin egen kirke.

Da den nye alterduken ble tatt i bruk, var det blomsterutdeling til de som hadde noe med duken å gjøre. Fra høyre: Hølje Bøen, Reidar Aasbø, Gunvor Bøen, Bodil Vik Hansen, Helene Sand Kruse, Anne Søgni Flatvad, Anne Marie Gottschalk, Sigurd Hukkelberg og Arne Koksvik. Mathias Anger som var med i paramentkomiteen er ikke med på bildet. Fotograf: Ingvild Støa Skrede