Full fart i Fastelavnsfabrikken

Godt samhold. Det var en blid og ivrig gjeng vi møtte i kjelleren på Betania her om dagen. Foto: Anniken Tangerud

– Jeg synes det er veldig ålreit å vite at de pengene vi får inn går til en god sak.

Søndag den 3. mars er det fastelavn. Helt siden 1946 har Norske Kvinners Sanitetsforening fastelavnsris til inntekt for gode formål – både lokalt og nasjonalt. 

Sanitetsforeningen i Kongsberg ble stiftet i 1911 – etter initiativ fra fru Sokneprest Bugge. Mottoet var:

I de små ting: Frihet
I de store ting: Enighet
I alle ting: Kjærlighet

– Fredrikke Marie Qvam, stifter

Frihet, enighet og kjærlighet lever i beste velgående i dagens forening også, i hvert fall når det er snakk om Fastelavnstradisjonen.

Flere dager i uken før selve Fastelavnshelgen samles engasjerte medlemmer i saniteten på Kongsberg for å knytte bjørkeris og feste fargerike fjær på.

– Det har blitt en tradisjon og en kjærkommen inntekt til de gode formålene vi jobber for, forteller Grete Høgvoll, nyvalgt leder for Sanitetsforeningen i Kongsberg.

Hver krone de får inn går til gode tiltak i vårt lokalmiljø og til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse.

– Vi lager omtrent 160.000 fastelavnsris nasjonalt per år, og håper på å få inn 10 millioner kroner. Vi må ha 30.000 ris for å finansiere én doktorgrad, forklarer hun.

Senest for 14 dager siden var hun på en prisutdeling på Fredrikke hvor det ble delt ut hele 38 millioner til ulike kvinner som driver med doktorgrad innen kvinnehelse – som for eksempel kreft, hjerteinfarkt hos kvinner, spiseforstyrrelser og psykisk helse.

– Så det er på mange områder vi hjelper, forteller hun.

Skal selge fastelavnsris til gode formål. Foto: Anniken Tangerud

Samhold, fellesskap og medmenneskelighet

Det betyr mye for Grete å være medlem av en forening som jobber mot så gode formål.

– Jeg synes det er veldig ålreit å vite at de pengene vi får inn går til en god sak. Kanskje det kan hjelpe meg igjen i neste omgang fordi de forsker på sykdommer som rammer kvinner?

Det er en sterk medmenneskelighet som ligger i bunnen kanskje?

– Ja, jeg synes det er veldig ålreit. Både fastelavn og håndarbeidslotteriet som vi driver med er viktige inntekter til de gode formålene vi har. Det går tilbake til alle på en måte.

Selv har hun vært medlem i en 8-10 år nå.

– Men tida går jo så fort, ler hun.

Det var naboen Berit [Karine Stensvold red.anm.], som rekrutterte henne.

– Jeg innså det at når du nærmer deg pensjonsalder, så er det kanskje viktig å ha noe å holde på med, slik at du har et nettverk og noe du kan gå til da også. Tenkte jeg da.

– Ikke at jeg var vanskelig å be, men det var i alle fall noen av argumentene da, smiler hun.

Ja, for det er veldig lett å gå ut i en pensjonisttilværelse og bli veldig ensom?

– Ja, og i tillegg er jeg veldig glad i håndarbeid, derfor ble det veldig naturlig å bidra på den fronten også.

Hvilken glede gir det deg å være en del av Sanitetsforeningen og på hvilken måte gjør det det?

– Det er det at du føler at du kan bidra, for å ikke glemme det sosiale; det å bli kjent med noen andre. Også er det jo det at du føler at du kanskje kan gjøre noe annerledes for andre, at du kan bidra med noe.

Gjøre en nytte?

– Ja, vi har jo nå opprettet en kløverturgruppe så vi også går turer hver tirsdag. Jeg håper du vil være med oss en gang. Det synes jeg er veldig positivt. I tillegg har vi vært med på Skavangertun, Tislegård med kaffe og kaker eller trillet de en tur, og så er vi jo med på fotballskolen til KIF en dag hvor vi serverer alle fotballspillerne frukt og pølser og slikt.

Det blir også nye bekjentskap når man blir med i Saniteten.

– Du slår gjerne av en prat om vi treffes utenom, forteller hun varmt.

Det blir også mye løsprat?

– Ja, det er mye prat. Vi snakker om alt mulig. Det blir vel en form for terapi også. Det er klart det at mange av de her nok er alene, sånn at det er veldig sosialt å få komme seg ut og få prate. Du ser jo det på møtene våre: så fort det blir et bittelite pusterom, så går skravla så det griner etter, ler hun.

– Det er veldig ålreit og viktig å komme seg ut og møte andre. Få et fellesskap med andre, understreker Grete.

– Så du må skrive at vi ønsker flere medlemmer! Her er det plass til alle.

Saken fortsetter under bildet
Noen av risene i år vil også formes som hjerter. Foto: Anniken Tangerud

Viktig for lokalsamfunnet

Ulle Smedsrud, som har vært medlem i foreningen i 20 år, har hatt ansvaret for Fastelavnsprosjektet i en årrekke nå.

– Vi gjør det for å tjene penger. Hele inntekten går jo til gode formål, men for meg personlig er det beste at du gjør noe sammen med andre, og at det blir noe ut av det.

– Du får til noe. Også er det jo sosialt, forteller hun og smiler.

Ulla er med i saniteten av flere grunner.

– Dette er folk du har vært sammen med i mange år, og så liker jeg å bidra litt sosialt. Vi kan ikke kreve at samfunnet skal gjøre alt, så det går litt på de sosiale følelsene.

– Hvis du tok vekk alle de frivillige, hadde samfunnet stoppet opp, poengterer hun.

På dagen vi fikk møte damene, var de hele 14 stykker som var i gang med å binde de flotte fastelavnsrisene.

– Det er helt utrolig at det har kommet så mange her nå, smiler Grete stolt.

… og om du ikke har bundet et bjørkeris før, kan vi avsløre at det både er vanskelig og vondt.

– Vi skal jo lage 6-700 ris ikke sant og det går gjerne ut over fingertuppene. Men hva gjør du ikke for en god sak? avslutter Grete.

Sanitetsforeningen i Kongsberg skal selge risene i gaten lørdag den 23. februar. Fra mandagen av (etter den helgen) kommer de i en butikk nær deg.

Fakta om Fastelavn

(Kilde: Wikipedia)

Fastelavn er et ord som stammer fra det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», det vil si de siste tre dagene før fastetiden.

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

Fastelavn i dag er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Norge har hatt karnevalsmarkeringer hele 1800-tallet, Christianiaborgere deltok aktivt i ball i Biedermeyer-perioden (1819 – 1848), og maskerader og kunstnerkarneval florerte i Christiania etter 1850 frem mot første verdenskrig.

I Norge er det vanlig å plukke inn bjerkegreiner og lage fastelavnsris. Fastelavnsris er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening etter krigen, med fargede fjær i primærfarger blant grenene. Fargede ris i oppsatser selges fra januar/februar og står fremme frem til fastelavn.

Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten til kvinner, dyr og trær. Baking av fastelavnsboller eller berlinerboller er utbredt i bakeriene helgen før fasten og mange norske hjem baker boller med krem og noen ganger syltetøy eller vaniljekrem i midten denne helgen.

I Norge kler mange barnehavebarn seg ut med kostymer og ansiktsmaling i barnehaven en av dagene før fasten innledes. I Danmark går barn med raslen, det vil si utkledte barn som går rundt i nabolaget; de synger Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri.

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg