Mandag kveld denne uken gjestet Kongsbergforfatteren Håvard Syvertsen sin hjemby og biblioteket til en forfattersamtale med sin tidligere norsklærer og venn Arve Fretheim.

Vi var, sammen med mange bokglade mennesker, tilstede i biblioteket mandag 4. september og overvar den fine seansen med fokus på noe av Syvertsen sitt forfatterskap.

Vi bringer her et lite utdrag av samtalen.

Mangeårig nært vennskap
Vennskapet mellom de to samtalepartnerne går tilbake til 1979 da Syvertsen var Fretheims elev på Kongsberg Videregående Skole. De to har hatt nær kontakt i alle de snart 40 årene som har gått siden den gang. Og nært kan man trygt si at vennskapet mellom de to er. Vennskapet er så tett at Fretheim ble spurt om å være Syvertsen sin forlover da han giftet seg.

Plages av hjemlengsel.
Når vi spør Syvertsen om han kan si noe om Kongsberg sett utenifra etter å ha bodd borte i mange år, får vi et kontant svar.

Jeg har rett og slett ikke noe objektivt blikk på Kongsberg. Ganske enkelt fordi jeg plages av hjemlengsel, ler Syvertsen.

Jeg er veldig begeistret for å være tilbake på Kongsberg og det er alltid like hyggelig å komme hjem.

Vil gjerne tilbake til Kongsberg.
– Mye av meg vil tilbake til Kongsberg. Som jeg har fortalt mange er det faktisk slik at 49.5 % av meg som har lyst til å flytte tilbake til Kongsberg, og av og til tipper det opp til 50,5 %. Der står det å vipper. Hele tiden.

Men skulle jeg velge å flytte tilbake til Kongsberg, etter alle disse årene, ville ikke det løse noen ting. Ganske enkelt fordi jeg da ville få den samme problemstillingen i forhold til å flytte tilbake til Oslo, sier han til latter fra publikum.

Selv om Syvertsen flyttet fra Kongsberg i forbindelse med blant annet studier, er det ingen tvil om at han har tatt med seg og fremdeles har mye av Kongsberg i seg. Han kommer stadig tilbake til Kongsberg. Både bokstavelig, men også i forfatterskapet.

Kongsberg har en tendens til å snike seg inn i bøkene.
I flere av bøkene er rammen for handlingene lagt til Kongsberg. Og ofte kommer en eller flere av skikkelsene i bøkene fra Kongsberg. I hans siste kritikerroste roman «Et uoverskuelig mørke», er en sentral skikkelse kultursjefen Lilly som er fra Kongsberg og jobber på Krona.

Kongsberg har en tendens til å snike seg inn i bøkene. For meg handler dette også om at jeg skriver i og om et landskap jeg kjenner. Kongsberg er et slikt landskap, sier Syvertsen.

25 år som forfatter – en lang reise
Håvard Syvertsen debuterte med novellesamlingen «Nå ville han ikke tenke på det» i 1992. Etter dette har det blitt hele 12 utgivelser i ulike formater. Noveller, romaner og en barnebok samt at han har oversatt flere bøker fra svensk. Syversen har mottatt flere priser for sitt forfatterskap.

Gjennombrudd med bok med handling fra Kongsberg

Syvertsen fikk sitt gjennombrudd med boken “I lyset”med handling fra Kongsberg. Foto: Aschehoug Forlag

Boken «I lyset» var Håvard Syvertsen sitt definitive gjennombrudd som forfatter. Med denne boken markerte seg han seg som forfatter på nasjonalt plan og på nordisk plan.

Boken fikk strålende kritikker og ble oversatt til svensk og dansk.

Dette er også den boken som er mest konsentrert om Kongsberg og livet på Kongsberg. Boken har blitt fremstilt å ha en av de flotteste barneskildringene i Norsk litteratur. Boken fikk stor oppmerksomhet da den kom og Syvertsen har blant annet reist mye rundt til skoleklasser og snakket om den.

 

 

Det er mye sorg i denne boka, men samtidig var det en stor glede å skrive den. Da jeg skrev denne boka var jeg en gutt på 12 år igjen, og det føltes fint. Plutselig husket jeg lyden av sykkeldekkene mot grus, smellet av fotballen og så videre.

– Det er noe med å se ting for første gang, og det gjør man jo som barn. Etter hvert som man blir eldre blir man litt avslepet og føler man har sett det meste før. Det er på mange måter innmari trist. Som barn har man et «avautomatisert blikk», et blikk man dessverre mister som voksen. Det var veldig fint å være det blikket igjen da jeg satt og skrev.

Forlaget Aschehoug sin omtale av «I lyset»:
«Boken er en jeg-roman fortalt av Arne, en vanlig tiåring fra en vanlig familie som bor i utkanten av en vanlig norsk småby, nær en nedlagt sølvgruve. Arnes far arbeider på våpenfabrikken, moren er hjemmeværende, og vi forstår etter hvert at hun er alvorlig plaget av psykisk sykdom. Det mangler ikke på evne og vilje til å leve i denne vesle familien, men likevel er det noe som går i stykker. Romanen er sanselig, rytmisk og behersket, med en var, omhyggelig komposisjon som bidrar til å skape perspektiver som strekker seg langt utover denne kjernefamilien».

Opptatt av menneskelige relasjoner.
Syvertsen er opptatt av menneskelige relasjoner. Temaet går igjen i alle hans utgivelser. Bøkene har ofte et lite persongalleri. Ofte er det et knippe personer som har et nært forhold til hverandre og som er veldig knyttet til hverandre. Det er ofte skjøre forhold som beskrives.

Lyset og mørke er sentralt i bøkene mine. Det er metaforer på en måte. I bøkene mine tror jeg det er motsatte bevegelser i den forstand at noe går ned i mørket, og så er det noe som vil opp i lyset. Det er en gjennomgående bevegelse i tekstene mine.

Vi mennesker går rundt i hverdagene våre og har det trygt og fint, men samtidig er vi utsatt hele tiden. Vi er sårbare som mennesker. Noe kan ramme oss hele tiden. Både livet og døden kan ramme oss når som helst. For meg er det et helt eksistensielt grunnvilkår som vi ikke kan gjøre noe med. Vi kan bygge verdens beste velferdssamfunn, men vi er likevel utsatt og sårbare.

Forfatterskap med en politisk dimensjon og sosial forankring
Hans siste roman «Et uoverskuelig mørke» griper rett inn i en svært aktuell debatt knyttet til norsk flyktning og asylpolitikk. Boken tar for seg Norge 20 år frem i tid og beskriver en tenkt situasjon der Norge er under angrep.

Fretheim betegner i samtalen den siste boken som et «Politisk knyttneveslag» mot den rådende asyl og flyktningpolitikken selv om handlingen foregår lenger frem i tid. Situasjonen i boken er godt gjenkjennelig i forhold til hva vi ser i andre deler av deler av verden i dag. Det er nærliggende å tenke på situasjonen blant annet i Syria og alt det grufulle som har skjedd og skjer der.

Utgangspunktet for denne romanen var min egen oppgitthet, raseri og at jeg var sjokkert over norsk flyktningpolitikk og hvordan vi forholder oss til den forferdelige lidelsen som folk rømmer fra. Jeg blir for eksempel virkelig oppgitt når jeg ser enkelte vil sette menneskerettighetene til side for å løse utfordringene. Så jeg tenkte hva kan jeg gjøre med det?

Vi blir veldig avmektig i forhold til den tragiske situasjonen som rammer enkeltmennesker. Jeg tenkte at mitt bidrag kunne være å skrive denne boka. Så da gjorde jeg det. Og jeg gjorde det på den måten som ofte er min måte å tilnærme meg et tema på. Jeg vil være tett på. Jeg vil være helt innpå.

Han sier videre:

Tekstene mine er politiske i den forstand at tekstene mine alltid har hatt en klar sosial forankring. Et grunnspørsmål, mener jeg, man skal stille til en hver tekst er: Hvem snakker fra hvor? For å bruke en klisjé, så er det stor forskjell på om du snakker fra Frogner eller om du snakker fra Grønland. Den bevisstheten mangler ofte hos mange synes jeg. Dette er et element som har vært viktig for meg hele tiden. Jeg snakker fra en type arbeiderklassebakgrunn. Det er den ene delen av det. Også har nok forfatterskapet mitt blitt mer eksplisitt politisk. Først og fremst i boken «Det håndgripelige».

Forlaget Aschehoug sin omtale av boken «Et uoverskuelig mørke»:

Syvertsens siste roman “Et uoverskuelig mørke” Foto: Aschehoug Forlag

«Det som bare rammer andre, det som aldri skulle kunne skje, skjer oss. I en ikke veldig fjern framtid blir Norges regjering styrtet, Oslo satt i brann og folket tvunget til å flykte på grunn av borgerkrigslignende tilstander.

En kald januardag blir Oslo angrepet. Byen bombes, bygninger brenner og infrastrukturen bryter sammen. I de første, avgjørende dagene følger vi Martin, Kaisa og Lilly. Martin forsøker å flykte sammen med kona og barnebarnet, men det finnes ikke noe trygt sted å dra. Kaisa er sykepleier og går gjennom en sønderreven by på vei til jobb på et overfylt Ullevål sykehus. Lilly hjelper en barnefamilie å flykte til hytta på fjellet, men hvor lenge kan de overleve der, og hvor kan de dra etterpå?

All kommunikasjon har brutt sammen. Ingen vet hvem de nye makthaverne er, og hvor store områder som er i deres hender. Dette er en fortelling om hvordan tre enkeltmennesker opplever og reagerer når de står overfor altomveltende hendelser».

Forfattersamtalen i Kongsberg bibliotek ble en tankevekkende og fin seanse for oss som var å tilstede. For leseglade bokormer vil det absolutt være et godt tips å følge med på hva som skjer i det flotte nye biblioteket på Krona ut over høsten og vinteren. Bøker og lesing er en fin og meningsfull inneaktivitet i den mørke årstiden.

Del og lik!
  • 68
  •  

3600.no

Se alle innlegg