Folk på Kongsberg: Mads Riis Henriksen

Gjennom vår serie Folk på Kongsberg deler vi historier fra våre innbyggere, for vi har alle en historie å fortelle.

Mads Riis Henriksen

Hva liker du best med å bo på Kongsberg?

At byen er liten nok til å kjenne alle. Å bli glad i så mange og kunne møte dem i ny og ne, det er en herlig følelse! Elsker det.

Jeg synes vi alle blir litt rare og spesielle av å bo i Kongsberg. Det er jeg stolt av. Hvorfor blir vi sånn? Jeg trur vi er preget av at vi har absolutt alt på et bitte lite sted. Det er det ikke alle i Norge, eller verden, som har.

Selv om bysentrum enkelte ganger ser død ut, så er det et ufattelig trøkk i menneskene som bor her. Utløpet for dette former byen på en snodig måte. Noen tenker sikkert at dette er på godt og ondt. Jeg har også meninger om mye, men det er akkurat det som er positivt med folka her – vi tør å prøve og feile.

Hva opptar/engasjerer deg for tiden?

Mads Riis Henriksen. Foto: Siw Torsteinsen

Lærer meg å leve som nyskilt. De fleste av årene i livet mitt har jeg levd ganske enkelt, men fy som jeg lærer mye nå. Ekskona, dattera vår, og jeg er flinke til å se hverandre. Både på det praktiske og følelsesmessige.

Skilsmisse har jeg oppfattet som noe tragisk. Men, jeg har et helt nytt syn på det. Synes egentlig kjærligheten har blitt større nå. Nye kjærester og barn kommer også inn på sidelinja. Opplever det som en familieforøkelse. Nå har vi bare blitt flere som støtter hverandre i hverdagen.

Ellers har jeg bestemt meg for å påvirke Norge til å bli mer åpen og givende. Utforsker hvordan jeg kan få til dette på en moderne og inkluderende måte.

Hvem ser du opp til, og hvorfor?

Jeg ser opp til så mange. Kanskje til og med deg som leser dette! Det er gjerne dem som bruker evnene sine til det ytterste, dem som heier på saker som samfunnet velger å se vekk fra, og dem som er sterke og kommer seg igjennom vanskelige hverdager. Med disse ordene vil jeg nevne fire som jeg ser opp til. Mamma, pappa, broren min, og ekskona. Dem er noe for seg selv!

Vil du dele en historie fra det siste året som gjør deg ekstra glad/takknemlig? 

Jeg gråt spontane gledestårer på jobben da ekskona mi fortalte at hennes nye kjæreste hadde kjøpt henne overraskelsestur til København, og at alle barna skulle få være med. Da skjønte jeg at skilsmissen vår er fin. Sånn har dagene gått siden. Det er jeg ekstra takknemlig for. Glad er jeg alltid.

3600.no

Se alle innlegg