Gjennom vår serie Folk på Kongsberg deler vi historier fra våre innbyggere, for vi har alle en historie å fortelle.

Denne gangen har vi snakket med Hans Morten Wærp (61).

Hans Morten Wærp er lærer på Kongsberg norsksenter og på fritiden har vært med på å dra i gang Kongsberg Filmklubb igjen.

– Vi har åpningsfest på Mølla den 31. august og vi gleder oss skikkelig til å komme i gang med høstprogrammet!

– Hva synes du er det beste med å bo på Kongsberg?

– Etter mange år som hovedstadsbeboer synes jeg det er topp å være fastboende i Kongsberg igjen. Ingenting er som Knuten, Ble og Langevannstoppen! Det meste er i grunn bra med Kongsberg, men skal jeg trekke fra én ting så må det være kulturtilbudet. Utrolig bredde til å være en såpass liten by.

– Hva opptar/engasjerer deg for tiden?

– Filmklubben! Kjempeartig å være med nye krefter å drive filmklubb igjen. Er jo gammal ringrev i så måte, har vel vært med i minst tre omganger med Kongsberg filmklubb før.

– Helt siden vi en gang på 70-tallet slepte tunge filmruller med sær film fra jernbanestasjonen til visning på gamle Badet. Husker for eksempel at vi viste den temmelig smale filmen «Ørretene» av José Luis García Sánchez og klarte å vise filmrullene i feil rekkefølge, men det var det ingen skjønte! For filmklubbfilm den gangen skulle være mystisk, utilgjengelig og smal, film for en engere krets av «svartkledde».

 

– Sånn er det heldivis ikke lenger, kvalitet er fortsatt viktig i filmklubbsammenheng, men vi tenker absolutt å vise noe for en hver smak.

 

– Hvem beundrer du, og hvorfor?

– Mange av de flyktningene jeg møter hver dag gjennom jobben min. Til tross for at de bærer på historier som de flest av oss privilegerte nordmenn knapt kan fatte, klarer de å vise et utrolig pågangsmot og positivitet i møte med et nytt land de gjerne skulle sluppet å være i.

– Vil du dele en historie fra det siste året som gjør deg ekstra takknemlig?

– Tja. I det nokså dystre nyhetsbilde man møter hver dag tror jeg det rett og slett bare er takknemlighet over at man er fra «by’n med sølv i kroppen og med snø på toppen»!