I tre år har jeg fått dokumentere en av de største opplevelsene i et menneskeliv – fødselen.
Nå skal jeg fortelle deg hvorfor jeg har valgt å starte med dette, og hvorfor det kan være fint å ha med seg fotograf på fødselsreisen.
Tekst og foto: Maria Vatne
Det begynte en sommerkveld i 2013: Jeg var på min vanlige blogg-leserunde på nett og klikket på en link fra én blogg til en annen. Der fant jeg en skattekiste av inspirasjon.
Australske Georgia jobbet som fotograf med spesialisering på fødsel, og jeg var solgt fra første øyekast. Jeg sprang ut til mannen min som stod med hodet i grønnsaksåkeren, og fortalte ham dette: Jeg har funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor!
Det var som om noe falt på plass inni meg, og følelsen var så klar og så sterk, det var en helt uvanlig opplevelse.
Helt siden jeg fikk mitt første barn for tolv år siden, har jeg hatt stor interesse av fødselsomsorg og helse, og har mang en gang angret på at jeg ikke ble jordmor. I stedet utdannet jeg meg innen film og fotografi. Plutselig så jeg at jeg kan gjøre begge deler – eller i hvert fall få oppleve og være tett på fødsler, samtidig som jeg kan gjøre det jeg liker aller best: å ta bilder.
Det var en fantastisk oppdagelse.
Ganske raskt etter at jeg la ut informasjon om oppstarten på nett, fikk jeg henvendelser fra gravide som var interesserte i å prøve dette. Jeg har i løpet av de tre siste årene vært med på 17 fødsler, og har fått erfaring med mange variasjoner: setefødsel, keisersnitt, hjemmefødsler, styrtfødsler, førstegangs, annengangs, tredjegangs, fjerdegangs. Lange, korte, midt i mellom. Med barn tilstede, uten barn tilstede, i vann, i seng, på gulv, stående, liggende, på alle fire. En fødsel har mange variasjoner.
Det er etterhvert mange som har hørt om fødselsfotografering, og til tross for ett og annet hevet øyenbryn får jeg veldig mye god respons, både for konseptet og for bildene.
Jeg tror den aller største utfordringen for denne nisjen jeg har valgt, er å gjøre det kjent for folk; å etablere det som en reell mulighet for vordende foreldre – på lik linje med for eksempel bryllupsbilder, nyfødtbilder eller ett-årsbilder.
Fødselsbildene er jo av en mye mer privat karakter enn de jeg ramset opp nå, men den følelsesmessige verdien er udiskutabel. Ingen har hittil angret på at de hadde meg med, og bildene er et dokument over en av livets aller viktigste, mest formative og sterkeste reiser.
En kvinnes fødsler er med henne hele livet. Jeg hadde selv med meg fotograf da jeg fødte mitt fjerde barn, hjemme på gården i Sandsvær sommeren 2015. De bildene er noe av det mest fantastiske jeg vet; å se meg selv som fødekvinne, å se kjærligheten i rommet, å se hvordan også jeg går fra å være individet Maria til å bli alle kvinner, til å representere det universelle som binder verden sammen; vi blir født, vi fødes, vi føder, vi lever.
Noen er skeptiske til fødselsfotografering fordi de er redde det vil føles rart å ha med en fremmed på noe så intimt og privat; men så er det jo sånn at når fødselen starter, er jeg ikke den fremmede lenger – jeg er noen de kjenner, som de har truffet før og knyttet bånd til. Som regel er jo helsepersonellet de fremmede i en fødsel (hvis man føder på sykehus). Jeg har flere ganger hatt en annen og viktig funksjon i tillegg til å være fotograf på fødestua, som doula, en som støtter og er der gjennom hele forløpet. Jeg går ikke hjem før barnet er vel ute i denne verden. Jeg deler både latter, glede, snørr og tårer med fødeparet.
For meg har det å være fødselsfotograf også et humanistisk innhold. Jeg er opptatt av kvinnehelse og av hvordan vår kultur ser på det å føde, og ønsker så langt jeg kan å være med på å normalisere fødselen, å vise det vakre i det rå og naturlige, og å gjøre det mindre skummelt å forholde seg til å skulle føde barn. Jeg tror at vi har glemt litt at vi er skapt for å gjøre dette, og at vi lar frykt og usikkerhet ta overhånd der vi egentlig burde stole på kroppen og la den styre. Jeg har jo selv født fire barn, jeg vet at det er tøft, men også at det er det mest grenseoverskridende, magiske og fantastiske man kan oppleve som kvinne. Hvis vi kun fokuserer på at det er farlig og skummelt, fjerner vi et stort potensiale i opplevelsen.
Jeg håper og ønsker at mine fødselsbilder kan være med på å vise at fødsel er mer enn bare et onde man må gjennom for å få barnet sitt – at den er en viktig erfaring i seg selv, og noe man bærer med seg resten av livet!
Å føde er å berøre en av de aller største gåtene i livet, og fotografiene er med på å feire dette, i alle fargene – det dypeste helvete, den største utmattelse og den villeste ekstase. Bildene rommer alt.
– Maria
(Se bilder fra flere av fødslene jeg har dokumentert på birth.no, og følg meg gjerne på facebook.com/fodselsfoto)
Titt gjerne innom meg på mine nettsider bygdefotografen.no, wildandfree.no (bloggen min) og birth.no (fødselsfotografier). Du kan også finne meg på facebook.com/bygdefotografen og /fodselsfoto. Håper vi sees!
