Flyfoto av Haus Sachsen. Vet du hva som er hva?

Foto: Bjørn Isaksen

Et blikk fra oven, er alltid spennende.

1. Overstigerboligen. Bygget ble reist i 1867 for å være bolig for overstigeren. Han ledet driften ved Haus Sachsen og Gottes Hülfe in der Noth gruver.

2. Uthuset ble bygd i 1868. Her finner du stall, fjøs, grisehus, hønsehus, do og vognskjul. I likhet med andre ansatte ved Sølvverket hadde som regel folkene her noen husdyr og en jordlapp ved siden av gruvearbeidet. Uthuset tilhørte overstigeren og hans familie.

3. Stabburet ble satt opp i 1867.

4. Smia ble bygd i 1867. Smeden blir det kanskje ikke snakket så mye om, men han var en svært viktig person ved Sølvverket. Bygningen ble gjort om og tatt i bruk som vaktstue for Kongsberg Røde Kors i 1950 – årene.

5. Vannpostene ble bygd omkring 1870. I tillegg til å skaffe drikkevann er det tilkobling til brannhydranter her.

6. Kjerrat/Hjulstue. Det du ser her i dag er fundamentet for kjerrat – vannhjulet som drev heiseinnretningen i gruva. Vannhjulets aksel lå an oppe på muren, over der var et overbygg for å holde vær og vind ute. Kjerraten var i drift fra 1870. Overbygget brant ned i forbindelse med riving i 1902. Det gikk et overbygg fra kjerraten og ned til gruva.

7. Ka over Haus Sachsen gruve. Bygd i 1867. Et ka var et hus over en gruveåpning som skulle hindre regn og snø fra å komme ned i gruva.

8. Ka over Ertzengel Michael gruve. Det bygget du ser her i dag ble satt opp i 1971 som en kopi av kahuset fra 1908.

9. Sjeidehuset. Grunnmur etter sjeidehuset, som ble bygd i 1876 og revet i 1902. I sjeidehuset ble den sølvholdige malmen skilt ut fra gråberget.

10. Hestevandring (gjøpel). Det bygget du ser her nå ble bygd i 1980 og skal se ut som tilsvarende bygg gjorde i år 1800. I en hestevandring gikk to hester rundt i sirkel og drog med seg en stokk som stod vertikalt i midten. Til stokken var det festet liner som ble brukt til å løfte vann og malm opp fra gruvene. Driften av gjøpelen ble ofte forpaktet bort til bønder i distriktet. Disse fikk da ansvaret for å stille med hest og for, mens verket sørget for sjauing av malm og vann. Det var ofte barn som ble satt til å drive disse innretningene. Utstyrt med en pisk gikk de bak hesten og sørget for at “motoren” gikk. Det var ikke uten grunn dette ble kalt en “torturmaskin”, både for dyr og mennesker. Sølvverkets siste hvetegjøpel stod her og var i drift fra 1867 til 1870.

11. Uthus/vedskur, bygd 1882.

12. Sakkerhuset. Dette bygget er satt sammen av flere mindre bygninger. Byggeperioden regnes fra 1867 til 1882. På 1800-tallet var gruvearbeiderne ukependlere; de bodde ved gruvene fra søndag kveld til fredag kveld. Ved gruvene overnattet de i Sakkerhuset, som inneholdt saler for opphold og soving samt kjøkken. Sakkerhuset her ved Sachsen har også et snekkerverksted og et vedskjul. Bak Sakkerhuset finner du doen, der du ikke trenger å være alene. Det er plass til to pluss tre.

13. Stall og vognskjul. Stallen ble flyttet fra Lille Fuglemyr i 1867. Vognskjulet ble brukt for å huse hesteredskap og brannvernutstyr.

14. Kullhuset. Fundament etter kullhuset, som ble bygd i 1867. Et krutthus ble bygd inntil på baksiden i 1874. Bygningene ble revet i 1902.

(Gruvesamfunnet ved Haus Sachsen ble basert på to gruvesjakter, Haus Sachsen og Ertzengel Michael. Gruvene er av de gamle ved Sølvverket, forekomsten ble funnet i 1629. Navnet Haus Sachsen betyr “det saksiske fyrstehus”. Døping av gruver var en sak for ledelsen, som forøvrig var tysk på denne tiden. Erkeengel Michael var blant annet skytsengel for bergmenn).

All informasjon om bygningene er hentet fra Kongsberg kommune sine nettsider.

Bjørn Isaksen

Daglig leder, journalist og fotograf i Kongsberg Community AS og Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.

Se alle innlegg