Kongsbergfotografen Jessica Opgård vant i helgen to bronsjemedaljer og fikk én hederlig omtale i en av Norges største fotokonkurranser. 

– Det var fullt av folk og hjertet mitt banket da de ropte opp navnet mitt, innleder fotografen som har studioet sitt hjemme i Sandsværveien begeistret.

Bli bedre kjent med Jessica i denne reportasjen vår. 

Her er Jessica på selve prisutdelingen. Foto: MACIEJ KRZYSZTOF

 

 

Vi har akkurat spurt henne om landskonkurransen som fant sted i Drammen i helgen (søndag 7. april), og Jessica simpelthen gløder i stolen der hun sitter på kontoret vårt.

– Jeg visste at jeg skulle få noe, men ikke hva, deler hun.

– Da jeg kom inn, kom flere bort til meg og sa: “Du har to bilder på veggen!” [noe som betyr at de har bilder med mest poeng, red.anm.]. Jeg ble helt perpleks og tenkte “hva?!”.

Hjertet mitt eksploderte

 

Det skulle derimot gå lang tid før hun fikk vite nøyaktig hva hun hadde vunnet. Både de som får hederlig omtale og alle medaljeplassene skulle nemlig opp på scenen og med 202 premierte bidrag, føltes det nok som om tiden gikk i sirup.

– Datteren min Isabel satt ved siden av meg og ble etter hvert utålmodig, og da navnet mitt endelig ble ropt opp og jeg innså det var to bronsjemedaljer og en hederlig omtale, eksploderte hjertet mitt, ler hun.

Jessica Opgård har opparbeidet seg et godt rykte på Kongsberg og fotograferer gjerne mennesker utendørs. Det går mest i portretter, nyfødte, konfirmanter og bryllup, og de to bildene hun vant bronsjemedaljer for var i kategorien portrett.

– Bildet Dance Until the End of Time fikk flest poeng, men det er kanskje bildet Eileen Kramer 103 som er min favoritt, innrømmer Jessica varmt.

Jessica fikk bronsje og 84 poeng for dette bildet av Eileen Kramer. Foto: Jessica Opgård
Bildet Eileen Kramer 103 fikk 82 poeng. Foto: Jessica Opgård

For bildet Isabel In Lilac fikk hun også hederlig omtale i kategorien Barn.

Isabel in Lilac fikk hederlig omtale. Foto: Jessica Opgård

Adrenalin og anerkjennelse

Landskonkurransen arrangeres av Norges Fotografforbund og kårer landets beste bilder i en rekke kategorier.

Konkurransen har røtter helt tilbake til 1927, men har skiftet form opp gjennom tidene.

Det er femte gangen Jessica deltar. I fjor fikk hun hele fire hederlige omtaler, men det er altså første gangen hun får medaljer.

– Det er ganske surrealistisk, innrømmer hun.

– Sammenlignet med i fjor, ble det mye mer adrenalin. Jeg er jo ganske introvert av meg, og du deltar i en konkurranse med så mange flinke folk, så jeg glemte til og med å klemme den andre som stod på scenen mens jeg hentet prisene mine, ler hun.

Landskonkurransen er kanskje en av Norges største og mest anerkjente, ikke kommersielle, konkurranse. Det å vinne en medalje her er stort.

– Jeg håper det å få to bronsjemedaljer her kan gi meg en anerkjennelse på at jeg er en god fotograf, og kanskje gir meg flere kunder på sikt. Jeg streber alltid etter å bli flinkere, og dette er en fin oppmerksomhet på veien, forteller hun takknemlig.

Mannen Torgeir Opgård tok dette bildet av Jessica under prisutdelingen. Foto: Torgeir Opgård

En nasjonalskatt

Da vi spør Jessica om å fortelle litt mer om de to bildene som gav henne bronsjemedaljene, blir hun tydelig emosjonell.

– Det er så rart. Jeg tok kontakt etter å ha blitt tipset om denne danseren i Australia og hun takket ja, og jeg er så glad for at jeg fikk overtalt henne om å bli med til en location jeg hadde sett for meg.

Den nå 104 år gamle damen viste seg å være en berømt danserinne og koreograf som fortsatt er aktiv. Mange kaller henne Australias nasjonalskatt.

Under fotoshootet som gikk over en time, sluttet hun aldri å posere. Selv under pausen da hun satt på roten til et fikentre, danset armene.

Jessica knipset og øyeblikkene hun foreviget er fortsatt hennes favoritter.

– Møtet med Eileen forandret noe i meg for alltid, innrømmer Jessica.

– Hun hadde så mye liv, så mye energi. Hun imponerte meg enormt.

At det var en berømt danser, gikk ikke opp for henne før dagen de møtte hverandre.

– Jeg ble kanskje litt skremt av det, men jeg gav ikke opp og nå har jeg fått priser for flere av bildene, smiler hun.

Tilbake til Australia

I begynnelsen av mai går turen tilbake til Australia. Denne gangen for å være en av 40 finalister i den internasjonale fotokonkurransen Head On Photo Festival – som mottar tusenvis av bidrag hvert år.

– Men det var på nød og neppe. Jeg svarte nemlig aldri på den første e-posten de sendte, ler hun.

Takk og pris svarte hun på purringen. Hvilke bilder hun stiller ut, kan hun derimot ikke avsløre ennå. Men Eilieen er invitert til premierutdelingen.

Men hun er utrolig takknemlig for sjansen til å leve ut drømmen som fotograf.

– Det er vanskelig å svare på hva det betyr for meg å ha muligheten til å jobbe som fotograf. Men med et kamera i hånden føler jeg meg hel, vedkjenner hun.

Nytt studio

Nå om dagen er hun travel opptatt med å følge byggingen av et nytt studio i hjemmet hennes i Sandsværveien.

– Det blir såååå bra og jeg gleder meg sååå mye! gløder hun.

Om rundt to uker skal det stå ferdig og da skal hun ha en stor åpningsfest med sine nærmeste venner.

– Faktisk spøker jeg om at det blir for mye naturlig lys der, ler hun.

Fjoråret var det beste året noensinne, nå gleder hun seg til å toppe det.

– Utfordringen er vel bare at bryllupssesongen nok går litt på vent siden det er år 2020 til neste år, ler hun.

Fotograf Silje Holter fra Kongsberg fikk også to hederlige omtaler i årets konkurranse.  

Silje Holter fikk også anerkjennelse. Foto: MACIEJ KRZYSZTOF
Del og lik!
  • 184
  •  

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg