Wenche Berntsen har et stort hjerte for byen vår.
Opsahlgården, Christians Kjeller, Bryggeripuben og den utleide Kåre João i Kirkegata.
Kirkegata er resultat av et brennende engasjement for Kongsbergs unike historie, og et oppriktig ønske om å skape gode opplevelser.
– Det har vært fryktelig mye jobbing gjennom mange år. Kvelder og helger og utallige timer har gått med for å lage et miljø. Dette er ikke noe du blir rik av – snarere tvert imot. Hvis målet var å bli millionær, hadde jeg gjort noe helt annet…
Sjefen for de gode opplevelsene er 56 år og hadde sine første år i Gamlegrenda. Da de første blokkene i Svartås sto klare for innflytting, pakket familien sakene og flyttet inn i en moderne leilighet med isolasjon i veggene og eget bad. I 1968 begynte Wenche på Wennersborg skole.
– Jeg var veldig aktiv som jentunge – sang i pikekoret, spilte håndball og trakterte trekkspill. Etter tre år på Vestsiden ungdomsskole og et år på Åssiden Videregående gikk jeg i lære hos Aase Krotseng i Skolegata for å bli frisør. Jeg giftet meg som 18-åring, og fikk en datter da jeg var 21. I 1984 startet jeg opp egen frisørsalong – i Prahms gate på Raumyr.
Wenche Berntsen har aldri vært redd for å jobbe hardt og mye, og hun går aldri av veien for å gjøre noe nytt og annerledes. Ekteskapet gikk over, hun møtte Per Ole, og snart var hun ansatt på kontoret hos Brødrene Bryn AS.
– I perioder fikk jeg mye kjeft på telefonen – særlig hvis det hadde snødd mye og gutta ikke hadde rukket å brøyte ennå. Jeg er en tålmodig sjel, men kunne nok sprekke hvis jeg fikk for mange sutrete telefonsamtaler. Det ble fryktelig kjedelig, og jeg fant fort ut at kontorjobbing ikke var noe for meg…
Opsahlgården
Etter hvert ble Wenche mer delaktig i driften av selskapet. I februar 2001 åpnet hun Restaurant Opsahlgården sammen med Per Ole Bryn.
– Meningen var at vi bare skulle være eiere, og at restauranten skulle drives av profesjonelle.
Etter kort tid gjorde omstendighetene at hun måtte engasjere seg direkte i driften. Wenche ble både servitør og bartender og ansvarlig for det aller meste.
Enda mer å lære. Enda noe nytt å sette seg inn i. Lange dager, jobbing på kvelder og i helger. Likevel er det alltid nye prosjekter som skal gjennomføres.
Kjelleren under Opsahlgården graves ut, og i februar 2002 åpner Christians Kjeller. Noen år senere blir det eget ølbryggeri, bryggeripub og nå sist medvirkende i : Ølforsyningen i Myntgata – et mekka for hjemmebryggere og ølkjennere som nå kan kjøpe flasker og fylle med Kongsbergøl fra fat.
Må dere alltid starte noe nytt? Kan dere ikke tenke at nok er nok, og at det er på tide å roe ned litt? Hvile på laurbærene?
– Det er noe av problemet. Vi er såpass dumme at vi alltid skal i gang med nye prosjekter. Det gjelder til og med huset vårt i Peckelsgate. Det var et vrak da vi kjøpte det, og vi brukte lang tid før vi orket å starte restaureringen.
En moderne smak av historie.
Wenche Berntsen og Per Ole Bryn er ekte Kongsberg-patrioter. Noen tror at de kun brenner for Vestsida, men engasjementet gjelder hele byen, historien og miljøene. Likevel er det viktig for dem å putte tradisjonene inn i en moderne sammenheng.
Byene og stedene må tilrettelegges for mennesker som skal bo og jobbe og leve.
– Det må gå an å ta vare på historien og tradisjonene og samtidig kombinere med det moderne. Jeg tror på et samspill, sier Wenche Berntsen.
Har du noen drømmer for Vestsida?
– Jeg har jo det. Kunne ønske meg en sprell levende bydel hvor det er bra tilgjengelighet med bil og god kundeparkering, kollektivløsning som fungerer og selvsagt godt tilrettelagt for gående og syklister. Nisjebutikker, gallerier, flere serveringssteder sammen med god kommersiell handel. Det siste er viktig, ellers blir det for tynt kundegrunnlag. En bydel som trekker folk ut. Det håper jeg Vestsia skal bli.
Dine egne drømmer da?
– Jeg merker at all jobbingen tar på, og har lyst til å gjøre noe annet. Jeg har blitt mormor, og føler meg veldig klar for å bruke tid sammen med barnebarnet mitt. Det håper jeg det blir tid til…
