Et unikt urverk

Foto: Bjørn Isaksen

Høyt oppe i kirketårnet kan du til alle tider se hva klokka er. Bak tårnuret står et vidunder av en maskin som har stått der siden 1887.

Kirken i Kongsberg har en lang og stolt tradisjon. Som den største Norges barokk-kirken i Norge med et rikt rokokko-interiør, står den i tillegg frem som kanskje en av de vakreste.

Les også: Kongsberg Kirke: Et skattekammer

Det unike urverket

Det er mangt man kan la seg fascinere av i denne spennende kirken og denne gangen har vi kommet til urverket som holder de fire klokkene i gang.

Oppe i tårnrommet står nemlig en enestående og fascinerende maskin som tar nesten halve rommet: tårnuret.

Tempus fugit, tiden går. Men her er det ikke snakk om noe elektrisitet. Her er alt mekanisk. Foto: Bjørn Isaksen

Inngravert på siden finner du navnet på klokkestøperiet  J.F. Weule, Bockenem og året 1887.

Å vite hva klokka er, var viktig for Sølvverket og det var ikke mange som hadde råd til å kjøpe et eget ur på den tiden.

Bergstadens første kirke (bygget i 1631, forfalt med tidens tann) hadde tre klokker i tårnet som gav bergarbeiderne beskjed om når det var på tide å «anfahre».

Når du kommer inn i klokkerommet, hører du lyden av urverket tikke. Maskinen er både vakker og fascinerende. Foto: Anniken Tangerud
Maskinen koordinerer viserne i fire skiver. Foto: Anniken Tangerud

Den nye kirken, som stod ferdig i 1761, hadde urskiver i alle himmelretningene og i 1887 var det på tide å fornye dem.

Det er få beretninger om i hvilken forfatning de gamle urskivene var, men det gamle uret, som bare viste timer, var i alle fall modent for utskiftning.

«Opsætningen af det nye Taarn-uhr foregaar i disse dage, og de nye uhrskiver der allerede ere komne paa sine Pladse gjør et vennligt, smilende indtryk i Sammenligning med de gamle, mørke, nu nedtagne Skiver», skrev Kongsberg Adresse, 4. oktober, 1887.

Det nye uret som altså ble installert i 1887 var av tysk kvalitet og viste både timer og minutter.

Bak mesterverket i ingeniørkunst, som nesten ikke har hatt noe behov for renovasjon siden, står den tyske Turmuhrenfabrikken og klokkestøperiet J. F. Weule.

Johann Friedrich Weule ble født 19. april 1811 i Altwallmoden, Goslardistriktet i Harz i Tyskland (død 1897). Både faren og bestefaren hadde jobbet med produksjon av tårnklokker og lærte videre sine ferdigheter til Johann. Som 19-åring ble han lærling hos en respektert urmaker i Braunschweig og i 1830 fullførte han lærlingskapet som urmaker.

Weule viste seg som en nyskapende og pålitelig urmaker og den 20. oktober, 1836, etablerte han tårnur- og klokkestøperiet JF Weule i Bockenem. 8. mai 1848 takket han ja til å bygge en tårnklokke for kirken i Goslar og dermed la han grunnlaget for et selskap som ble internasjonalt kjent. Han utviklet blant annet en klokke som måtte trekkes opp kun én gang i uken i stedet for daglig. Den ble levert til St. Peters kirke i Buxtehude i 1857.

I 1879 overtok Johann Friedrichs sønn Friedrich Weule Jr. (1855-1952) selskapet og i 1887 leverte altså selskapet tårnuret til Kongsberg.

Urmaker Roger Løver fra Kongsberg reparerte tårnuret i moderne tid da dette ble nødvendig.

Uret har tikker og går trofast, men bare hvis det trekkes opp.

Så hver eneste fredag må kirketjeneren gå alle trappene opp til tårnrommet, finurlig huke av noen av skivene for så å sveive en stor sveiv som sørger for at loddene trekkes på plass og maskineriet kan fortsette sin trofaste tikking.

Her ser dere et av loddene som går fra urverket i tårnrommet – nesten 30 meter over. Foto: Anniken Tangerud
Foto: Bjørn Isaksen

 

 

 

Kilde: Kongsberg Kirke, Wikipedia og Byens landemerke : 250 år : Kongsberg kirke 1761-2011, Borgersen, Vidar Skaar og Brandt, Nils

 

Les også:
Avslørte over 200 år gammel grafitti. 
Gravkamrene under kirkegulvet.
Bilder: Grafitti i kirken.

Anniken Tangerud

Jeg har jobbet som redaktør, journalist og webansvarlig, og har 16 års erfaring i web- og mediebransjen med en 8,5 års høyere utdannelse.

Se alle innlegg