Kongsberg kirke har en fantastisk samling av praktfulle gjenstander. Lysekronene, glogerorgelet, paramentene og sølvet. Alt har sin historie – og alt har sin pris.
Lysekronene
I 1759 ble det innledet forhandlinger med glassverket på Nøstetangen om levering av lysekroner til Kongsberg kirke. Det var flere gode grunner for å lage lysekronene på Nøstetangen i Hokksund; det var kort reisevei og dermed gode muligheter for å overvåke produksjonen, den vidsynte major Storm hadde reorganisert Nøstetangen til et ”krystallverk” og ikke minst var glasskunstneren Heinrich Gottlieb Köhler blitt innkalt og ansatt som kunstnerisk leder i produksjonen. Det var altså gode grunner til å tro at Nøstetangen kunne levere førsteklasses varer.
Tidlig på høsten 1759 reiste medlemmer av Oberbergamtet til Nøstetangen for å se på mulighetene. Budsjettet var i utgangspunktet på 250 riksdaler og besøket endte med en forespørsel på levering av én lysekrone til denne prisen. Direktør Storm besvarte egenhendig henvendelsen, og viste samtidig at han var en god selger.
”En krone som den forlangte kan ganske visst leveres for 250 riksdaler” – men han tillater seg å opplyse at verket også kan lage større og finere lysekroner av bedre glass og flere detaljer.
”De kan være fra to og en halv til tre alens diameter og kan koste fra 300 til 600 riksdaler”. Han foreslår at de høystærede herrer nevner den sum de vil anvende på kirkens lysekrone, så vil han sørge for at den blir levert ”saa Magnifique det mueligt er”. Storm nevner også at det kanskje foruten én krone også vil behage med to mindre kroner. Og sånn ble det.
Sommeren 1761 ble det foretatt en prøveopphenging av lysekronene i Eiker kirke, men resultatet kan ikke ha vært tilfredsstillende, for først fem år seinere var kronene ferdige. Deretter oppsto det uenighet om betalingen, og først i 1771, 12 år etter at produksjonen startet, ble konflikten løst og lysekronene hengt opp i kirken.
600 riksdaler var mye penger, men det kan vel tyde på at Nøstetangen gikk på en økonomisk smell med leveransen av lysekronene i Kongsberg kirke. I 1777 gikk Nøstetangen konkurs…
Riksdaler
Det er nesten håpløst å sammenligne verdien av riksdaler i 1770 med dagens kroner – det blir i beste fall en lek med tall. Det er gjort beregninger på kjøpmann Thomas Angells formue på 300.000 riksdaler som han etterlot seg i 1767 i Trondheim. Dette representerer en av de største formuene i Norge, og fagfolk i Norges Bank har beregnet at 300.000 riksdaler tilsvarer rundt 2,3 milliarder kroner i dagens pengeverdi. Men det er som sagt stor usikkerhet rundt denne beregningen, også fordi forholdet mellom inntektene og prisene til forskjellige varer og tjenester var svært forskjellig fra hva det er i dag.
Kongsberg kirke kostet 130.000 riksdaler, og dersom vi holder oss til Norges Banks beregninger, tilsvarer dette rundt én milliard 2017-kroner! Én riksdaler i 1770 er altså verdt rundt 7.680 kroner i dag, og lysekronene ville dermed kostet rundt 4,6 millioner kroner. En ufaglært gruvearbeider i Sølvverket tjente rundt 50 – 70 riksdaler i året i 1770, og prisen på lysekronene tilsvarte dermed rundt ti årslønner.
Saken fortsetter under bildet.
Sølv
Det er lett å tenke seg at lysekronene representerer en av de største verdiene i kirken. Men alterstakene kostet akkurat like mye – 600 riksdaler. Lysestakene er 87 centimeter høye, laget av rent sølv og hver stake veier 12 kilo. Alterstakene var en testamentarisk gave til Kongsberg kirke gitt av oberhauptmann Michael Heltzen og hans kone Helene Margrethe.
Fru Heltzen døde i 1763 og Michael i 1770. Alterstakene ble først bestilt i 1778 og laget av gullsmed Christian Werum i København.
Familien Heltzen var ildsjeler som i mange år jobbet for å få realisert Kongsberg kirke. De er gravlagt i krypten under kirkegulvet…
I tillegg til alterstakene er det flere andre sølv-skatter i kirken. Dåpsfatet ble skjenket kirken i 1769 av holtzførster Peter Clausen og hans hustru Anne Andersdatter Ibsen. Det begynte med et gavebrev i 1752 hvor Anne forærte 100 riksdaler til et sølv dåpsfat. På fatet skulle det inngraveres: ”Dette fad er foræret til dend Kongsbergske Kircke av afg. Holtsførster Peder Clausen ved Sølv-Verk og Kieræste Anne Andersdatter Ibsen på Kongsberg 1752, og skal derved forblive til ævig afmindelse efter dem”.
Dåpsfatet ble laget av gullsmed Jacob Smidt på Strømsø, men i og med at det tok så lang tid å fullføre skiftet etter fru Clausen, måtte kirken legge til 19 riksdaler av egne midler for å få fatet ferdig. 119 riksdaler tilsvarer nesten en million 2017-kroner.
Saken fortsetter under bildet.
Glogerorgelet
Gottfried Heinrich Gloger (1710 – 1779) var en fantastisk orgelbygger, men ikke like flink til å forhandle priser og kontrakter. Han var den første i landet som hadde orgelbygging som hovednæringsvei, og 1760 inngikk Gloger kontrakten om å bygge orgelet i Kongsberg kirke, et arbeid som skulle ta ham fem år.
Han måtte selv skaffe alle materialer, og han måtte selv stå til ansvar for alt rundt byggingen av orgelet. For denne jobben skulle han få 2.200 riksdaler (17 millioner kroner i 2017). Men dersom arbeidet ble funnet forsvarlig og upåklagelig og til behag for kirken og stedet, var det rom for forhandlinger. Det viste seg at Gloger hadde inngått en veldig dårlig deal.
Han møter på stadige utfordringer, levekostnadene er høye og materialene har vært dobbelt så dyre som andre steder han har bygget orgler.
Byggingen av orgelet tok fem år, ikke to år som var avtalt i kontrakten. Dette medførte også store økonomiske overskridelser. Arbeidet gikk greit fram til 1763, men så døde Glogers hustru. Etter det slet han med sykdom og personlig gjeld. Gloger skulle ifølge kontrakten få betalt 2.200 riksdaler for orgelet, noe som var urealistisk lavt. Kontraktsforhandlingene hadde presset ham både på pris og varigheten på arbeidet. Etter at orgelet endelig sto ferdig i 1765, måtte myndighetene erkjenne at verdien var betydelig høyere enn kontraktens 2.200 riksdaler. Etter hvert fikk også Gloger utbetalt 4.000 riksdaler (30 millioner 2017-kroner) for arbeidet.
Paramentene
Verdien av tekstilene i kirken er overraskende høy – sett i dagens lys. Paramenter er fellesbetegnelsen for de vevde og sydde gjenstander i en kirke, som messeklær, alterutstyr og veggtepper. Messehagelen i Kongsberg kirke ble forært av Jens Olufsen Bruun, eier av Kongsberg og Hassel jernverk, og hans hustru Dorte Povelsdotter mellom 1683 og 1709, og ble altså gitt til gamle Kongsberg kirke.
I 1738 forpliktet Knud Berg å forære et alterklede til den nye kirken – så snart alteret står ferdig. Det hele endte med at Knuds enke Magdalena Darjes giftet seg Jørgen von Cappelen til Fossesholm, og det var disse to som i 1762 ga tekstilene til kirken. Gaven besto av messehagel, antependium (alterduk) og trekk til prekestolens karm og lesepult.
Tekstilene skal ha kostet 1.000 riksdaler, nesten det dobbelte av lysekronene – men som det står: ”Broderiene kan ingenlunde her forfærdiges, altsaa ei heller vurderes”.
