I Frogs vei 44 på Raumyr ligger 14.000 hyllemeter med dokumenter fra lokalhistorien tilgjengelig for alle. Det er bare å komme innom!
Et lokalhistorisk skattkammer
Tekst og foto: Bjørn Isaksen
– Det er for få som vet hva vi har og hva vi kan tilby her på Statsarkivet i Kongsberg, sier rådgiver Serina Johansson og 1. konsulent Wenche Magnussen.
– Vi har god plass på lesesalen, og ønsker at flere Kongsberg-folk skal bruke oss – det er derfor vi er her. Mange tror at terskelen er høy, men her får du all den hjelpen du måtte behøve, forteller damene.
[spoiler title=’Kontaktinfo og åpningstider Statsarkivet’ style=’steelblue’ collapse_link=’true’]
Statsarkivet i Kongsberg
Frogs vei 44
3611 Kongsberg
Telefon: 32 86 99 00
http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/
1. september – 30. april:
Mandag og torsdag 09.00 – 15.00
Tirsdag og onsdag 09.00 – 19.00
Fredag stengt
Lørdag: Se eget program
1. mai – 31. august: Mandag – torsdag 09.00 – 15.00
Fredag og lørdag stengt[/spoiler]
– I tillegg til alle hverdager har vi åpen lesesal én lørdag i måneden, og disse lørdagene stiller vi med en godt bemannet og aktiv lesesal. Dette er et tilbud til alle som er interessert i slektsforskning og lokalhistorie, og vi oppfordrer spesielt nybegynnere til å ta seg en tur! Vi vil være behjelpelige med å finne fram arkivkilder i magasinet og vi kan også hjelpe til med å tyde gotisk skrift. Statsarkivet har arkiver fra Buskerud, Vestfold og Telemark, men det er ingen grunn til å bli hjemme selv om du ikke har slekt i området. Vi har nemlig inngått et samarbeid med DIS-Kongsberg, som vil ha representanter til stede som kan hjelpe til med søking i forskjellige kilder på nett.
Statsarkivet i Kongsberg ble åpnet i 1994 og er landets yngste statsarkiv. Statsarkivet i Kongsberg har i overkant av 14.000 hyllemeter arkiver fra våre tre fylker, dette inkluderer både arkiver fra statlig forvaltning og privatarkiver. Det eldste materialet er er fra midten av 1500-tallet og det nyeste er fra ca. 2000.
[spoiler title=’Praktiske opplysninger’ style=’steelblue’ collapse_link=’true’]Statsarkivet har en lesesal hvor publikum kan bruke arkivmaterialet. Det er ikke nødvendig å reservere lesesalsplass på forhånd. Lesesalen er tilrettelagt for rullestolbrukere.Publikum har adgang til tre PC´er med internettilknytning. Lesesalen har også trådløst nettverk som kan benyttes av gjester med medbrakt PC. Det er leseapparat for mikrofilm og mikrofilmkort på lesesalen. Statsarkivet har dessuten mikrofilm både av eget originalmateriale og av materiale som oppbevares ved andre arkivinstitusjoner.
Det er installert et fotokamera hvor man kan fotografere arkivmaterialet selv og enten skrive det ut på lesesalen, eller lagre det på en medbragt minnepenn. Publikum har også tilgang til statsarkivets boksamling på ca. 11.000 bind. Her finner man lokalhistorie, slektshistorie, generell historie, samt en rekke oppslagsverk som er nyttige for arkivbrukerne. Samlingen er dataregistrert og søkbar fra en PC på lesesalen. Det er imidlertid ikke anledning til hjemlån av bøker eller tidsskrifter. På kveldsåpne dager vil lesesalen være bemannet av studenter etter 14:45. Arkivfaglige spørsmål må derfor rettes til lesesalsvakten før dette.
Resepsjon og spisesal. Når du går inn publikumsinngangen til statsarkivet, kommer du til resepsjonen og garderoben. Yttertøy skal henges i garderoben, hvor det også finnes låsbare skap. Ved resepsjonsskranken ligger en gjestebok hvor den besøkende skriver inn sitt navn. Ved første gangs besøk fylles også ut en registeringsblankett med navn, adresse og formålet med besøket. Resepsjonisten veileder den førstegangsbesøkende om lesesalregelement og andre praktiske forhold. Lesesalsreglementet ligger i skranken.
Spiserommet benyttes i fellesskap av statsarkivets ansatte og lesesalens brukere. Her kan du nyte medbrakt niste. Det er selvbetjening av kaffe/te, mineralvann, sjokolade m.v. Lesesalsgjestene kan også benytte personal- og studentkantina ved Høyskolen i Buskerud (i nabobygget), hvor det serveres lunsj og middag.
I statsarkivets kantine/spiserom er det telefon som kan benyttes av lesesalens brukere. Mobiltelefoner skal ikke benyttes på lesesalen[/spoiler]
Stjal paraply fra Bergseminaret og fikk åtte måneders straffearbeid
Kongsberg en sommerdag i 1879. Helmer Martin Wullum var nettopp kommet til byen. Han var sulten og tenkte han skulle spørre noen etter mat. Valget falt på Seminariebygningen ved kirken. Han gikk gjennom gårdsrommet og inn en åpen dør. Fillern! Kjøkkendøra var låst. Da fikk han se den – paraplyen. Han puttet den ned i det ene låret på buksa og gikk hastig ut. Gustava Thoresen, som var tjenestepike hos direktør Andersen, observerte ham fra kjøkkenvinduet da han gikk.
Borti veien traff Helmer en dreng som han solgte paraplyen til. Han trodde han hadde tjent 1 krone og 40 øre i en fei, men den gang ei. Gutten kom tilbake med paraplyen, og salget ble hevet. Bortover landeveien bar det. Om litt traff han på Ole Hansen Mørk. Igjen frembød han paraplyen for salg. Denne gangen gikk det bedre, og den innbrakte 1 krone og 20 øre i klingende mynt. Dagen hadde vært tung, det hadde ikke vært mulig å skaffe seg arbeid noe sted i Kongsberg. Alle bakerne han hadde vært innom hadde sagt nei, så han fikk heller prøve seg i Skien. Helmer hadde i mange år levd et omflakkende liv som bakersvenn og fisker på nord-vest-landet. Nå søkte han lykken lenger sør.
Helmer Martin Wullum ble anholdt av politiet, avslørt av et brodert monogram. Han hadde sittet inne to ganger før for simpelt tyveri, og kunne derfor nå vente seg en streng straff. Gustava Thoresen hadde fått paraplyen sin like hel tilbake, så noen erstatning ble det ikke snakk om. Paraplyens verdi ble anslått til fire kroner og dommen ble hard: Straffarbeid i 8 måneder.
Kilde: Statsarkivet Kongsberg
