En ny epoke innen havbruk er på vei og Kongsberg Maritime rigger for fremtiden.

– Dette er det nye sølvet vårt, forteller Thor Hukkelås, direktør for Akvakultursystemer og teknologi i Kongsberg Maritime.

Kongsberg Maritime har de siste 40 årene vært verdensledende innen blant annet dynamisk posisjonering og avanserte sensorsystemer.

Nå bruker de teknologien i et banebrytende pionerprosjekt i samarbeid med SalMar, NTNU, Sintef Ocean og Havforskningsinstituttet.

Ocean Farm 1 blir verdens første «smarte» oppdrettsanlegg til havs og Kongsberg Maritime leverer her blant annet 12 stykker av sitt mest avanserte ekkolodd, i tillegg til en lang rekke andre sensorer, kameraovervåking, automasjon og beslutningsstøtte (sanntid analysebasert, 3D visualisering), energistyring, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr.

Kort fortalt handler det om digitalisering og høsting av «big data» innen oppdrett.

Gjennom testing, læring, forskning og utvikling, er målet å redusere miljøavtrykket, forbedre fiskevelferd og løse fiskeoppdrettsbransjens arealutfordringer.

– Vi holder på med noe som skaper verdi, mening, forklarer Thor entusiastisk.

– Her får vi en anledning til å anvende den kunnskapen og kompetansen vi har fra offshore for å bidra til å skaffe verden mer og god og sunn mat. Samtidig får vi benyttet oss av havet utenfor norskekysten til det.

– Det er vanskelig å finne noe mer meningsfylt å holde på med, forteller han og smiler.

Ocean Farm 1. Foto: KONGSBERG

Starten på et industrieventyr

Hans egen reise begynte i Trondheim. Ikke langt fra plassen han vokste opp.

Utdannelsen til sivilingeniør i teknisk kybernetikk tok han ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) [NTNU i dag, red.amn.] og etter studiene jobbet han som vitenskapelig assistent for professor Jens Glad Balchen (1926-2009).

Professor Jens Glad Balchen.

Det var Jens Glad Balchen som i 1954 etablerte Institutt for Teknisk Kybernetikk og som bygget opp kybernetikkfaget ved NTH, noe som blant annet har ført til at Norge og Kongsberg Gruppen i dag er verdensledende innen utviklingen av autonome systemer.

Balchen var også veldig sentral i en av landets største industrielle suksesser; dynamisk posisjonering.

– Dynamisk posisjonering (DP) er grunnlaget for at vi sitter her i dag. Det kan jeg si uten å rødme, forteller Thor bestemt.

Etter å ha jobbet i Forsvarsdivisjonen i Kongsberg Våpenfabrikk noen år etter endt studier (i 1976), begynte Thor å jobbe i Kongsberg Albatross.

– Der startet et industrieventyr i Norge. DP er kort fortalt et datamaskinbasert system som brukes på en båt eller rigg, som holder fartøyet i ro uten bruk av anker.

– Offshore Olje&Gass-virksomhet hadde ikke vært mulig uten dette. Så der har KONGSBERG vært verdensledende i 40 år, forklarer han.

– Jeg er kjempestolt av å ha vært med på den reisen. Virkelig. I 1986 var jeg i tillegg software jobbleder for det som var verdens første trippel redundante DP. Det var stort, forteller han og smiler.

Kongsberg Albatross sin DP havnet på en andreplass som århundrets ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad i 1999. I en tilsvarende kåring om bragder etter andre verdenskrig kom Kongsberg DP på en suveren førsteplass. På andre plass kom Kongsbergs missilsystemer, som også er basert på dybdekompetanse innen anvendt kybernetikk.

– Så vi har jaggu meg mye å være stolt av.

Årene i Kongsberg Albatross har betydd enormt mye for hans personlige utvikling og stolthet.

– Der var det en bedriftskultur som var helt unik. Slagordet var «We help people improve their positions». Ved siden av at det spilte på dynamisk posisjonering, handlet det samtidig om å hjelpe folk. Jeg var stolt da jeg gikk rundt med den fuglen på T-skjorta, smiler han.

Thor Hukkelås i en K-Master. Foto: KONGSBERG
Professor Balchen. Foto: Privat

Da Institutt for Teknisk Kybernetikk feiret 60-års jubileum i 2014 med 5-600 studenter og ansatte tilstede, var Thor Hukkelås invitert til å takke på vegne av norsk industri.

– Da tok jeg frem dette med DP. For det har skapt milliarder av inntekter og tusenvis av arbeidsplasser i Norge.

Mye av opphavet kan altså æres professor Balchen. Thor viser stolt frem en presentasjon om havbasert fiskeoppdrett han starter med å dedisere til professoren.

– Jeg holder aldri en presentasjon uten å nevne han.

Thor Hukkelås (i midten av bildet) jeg blir utnevnt til Mester av «Den Gyldne Tilbakekoblede Sløyfe» orden i forbindelse med ITKs 50-årsjubileum. Professor Balchentil høyre. Foto: Privat

Ringen er sluttet

Professor Balchen var den første i verden som på 70-tallet etablerte ideene med å ta i bruk kybernetiske metoder til produksjonen og fangst av organismer i havet.

– Det som er fint for meg å tenke på er at han merkelig nok også er opphavet til den satsingen vi nå gjør innenfor oppdrett.

Balchen og Havbiotankene fra 70-tallet.

Da vi spør hvordan professoren var også som mann, gløder det i øynene til Thor.

– Til høsten kommer det ut en bok om ham. Jeg tror den skal hete: «Alltid rabiat». Han var virkelig en fargerik person, ler Thor stolt.

– Jeg hadde en sommerjobb i Trøndelag i 1972 rett før jeg skulle begynne på allmenn fysikk på NTH. Da var det et prosjekt ute i fjordan som het «tilbakekoblet styring av fisk» som var i gang satt av Balchen, forklarer han.

Inntrykkene han fikk den sommeren og lærdommen satte varige spor i Hukkelås.

– Den sommeren endret jeg fag til å studere kybernetikk. Og jeg har aldri sett meg tilbake, ler han.

– Jeg vokste opp fem mil fra Trondheim, i en bygd helt innerst inn i Orkdalsfjorden ved utløpet av en av Norges beste lakseelver Orkla. Jeg har alltid vært interessert i naturvitenskap og biologi, og alltid sett for meg å studere på NTH, men det var ingen i min familie som hadde tatt den studieveien før.

Men Thor hoppet i det og når han nå tenker tilbake på miljøet han møtte i studiene med Balchen som inspirator og ideskaper, gir det fortsatt gåsehud.

– Balchen var den første som stilte spørsmålet: hva om vi kan modellere havet og la fisken og alt som er der «svømme i computeren»?

– Jeg føler på mange måter at ringen er sluttet. Det startet jo der. Og så jobbet jeg med DP, som også er hans fortjeneste, og nå er jeg tilbake i Trøndelag med SalMar og NTNU og jobber med fiskeoppdrett. Når jeg nå tenker på det får jeg litt ståpels. Det er rart og det er fint, smiler han.

Havbruk. Foto: KONGSBERG

Kystlandet: verdiskapingens sentrum

Etter å ha vært med fra starten i grûnderselskapet MPS i 1987 sammen med Vidar Solli (som senere ble solgt til KDA), etablerte han  selskapet TellMie AS i 1996 hvor han jobbet som konsulent for Forsvaret i noen år. Rundt århundreskiftet ble han headhuntet av et norsk selskap for å jobbe 2,5 år i Saudi Arabia som teamleder for store militære prosjekter for  Ministry of Defence and Aviation i Saudi Arabia og Quatari Air Force

I 2003 var han tilbake i Kongsberg igjen, og jobbet for et annet selskap han var med på å stifte, SiMiCon AS, med utvikling av autonome luftfarkoster (droner), samt for Kongsberg Seatex og Kongsberg Maritime.

– I 2014 ble jeg så koblet på fiskeoppdrett. Da fikk vi en leveranse til SalMars nye havmerd, forklarer Thor.

Thor drar frem presentasjonen igjen.

– Hovedpersonen her er den nordatlantiske laksen, Salmo Salar, innleder han.

– Tenk på det at vi allerede i 2017 produserte rundt 1,3 million tonn laks! Det tilsvarer 14 millioner måltider hver dag i ett år, forteller Thor.

Den neste siden viser et kart over havlandet Norge og ressursene i havrommet.

– Tenk på det. Vi har havområder hvor vi har jurisdiksjon som er cirka fem ganger større enn kongerikets landareal.

Men det med bærekraftig og god forvaltning av de marine ressursene gjelder ikke bare fisk.

– Det gjelder mineraler på havbunnen for eksempel. Olje- og gassressurser. Hav-vind, ikke minst. Det er i vinden for tiden, en vind-vind-situasjon.

– Uansett er det å forvalte disse ressursene Norges viktigste oppgave internasjonalt. Det er det ingen tvil om, understreker han.

– Norge burde jo egentlig hett Havlandet. Hele den norske sivilisasjonen er basert på havet. Det er langs kysten verdiskapingen skjer i Norge, ikke i Oslogryta.

Foto: KONGSBERG

Smart Fish Farm – fiskeoppdrett i storhavet

Look to Trøndelag, er overskriften på neste side. Thor ler og viser oss stedet hvor han vokste opp. Orkanger har fått bystatus nå, nevner han.

Utklipp fra Thor Hukkelås sin presentasjon.

Thor peker entusiastisk rundt på kartet og viser oss hvor liten verden plutselig kan bli.

– Det som er interessant med tanke på den ringen som er sluttet, er at sommerjobben jeg hadde i 72 om tilbakekoplet styring av fisk startet her og avtalen med SalMar om Ocean Farm 1 som brakte oss inn i akvakulturverdenen, handler om det samme området.

– Ocean Farm 1 er jo verdens første havmerd, og starten på det som kan bli et av landets nye industrieventyr, poengterer han.

Samarbeidsavtalen med SalMar kom i 2017 og gjelder både på utstyrs- og kompetansesiden. I disse dager diskuterer de med SalMar muligheten for et nytt fireårig teknologiprogram for utvikling av havbasert fiskeoppdrett.

– Det er snakk om å bygge en ny havmerd, dobbelt så stor som den som eksisterer i dag. Den nye heter Smart Fish Farm og skal inneholde tre millioner laks, og virkelig ligge ute i storhavet, forklarer han.

– Det håper vi, SalMar og hele det norske oppdrettsmiljøet kan åpne for at man kan drive havbasert, offshore fiskeoppdrett. Det blir krevende og vil kunne medføre et helt nytt konsesjonsregime, men norske myndigheter er positive til å få dette til. På mange måter kan vi si at vi er på samme sted når det gjelder utviklingen av retningslinjer og lovverk for oppdrett på storhavet som det vi var på 70-tallet da retningslinjene for olje og gassvirksomheten på norsk sokkel ble etablert, sier Hukkelås.

Fordelene er mange.

– Norges viktigste naturressurs er Golfstrømmen, så ved å flytte oppdrettsfarmen, får du tak i en strøm med en relativt stabil temperatur. Samtidig frigjør det enormt store arealer og vil kunne løse lokale utfordringer som miljø og lus man har ved fjordbaserte anlegg

Tar laksen tilbake til storhavet

Slagordet til SalMar er «Vi tar laksen tilbake til havet» og Kongsberg Maritime er med på denne reisen ut i storhavet gjennom deres kompetanse og teknologi.

– Ikke minst gjennom at vi har verdens mest avanserte fiskeletingsutstyr. Nitti prosent av verdens fiskekvoter er bestemt av ekkolodd og sonarer fra Kongsberg Maritime, tenk på det du, det er det ikke mange som vet.

– Kongsbergs Maritime avdeling i Horten, Subsea, er faktisk verdensledende innenfor utviklingen av sensorer basert på kunnskapen om lyd i vann, det som kalles for hydroakustikk, legger han til.

Smart Fish Farm. Foto: KONGSBERG

Enormt potensial

Havet dekker 70% av jordens overflate, men dekker «bare» 2-3% av matproduksjonen. Av de 2% står Norge for kun 3%.

– Tenk på det du. Bare rundt tre prosent. Mulighetene her… da kan du virkelig snakke om et hav av muligheter altså.

Akvakultur = biologi + teknologi

– Men oppdrett skal skje på fiskens premisser, ikke teknologiens begrensninger, understreker Thor.

– Spør du meg personlig, har jeg alltid vært interessert i naturvitenskap og alt levende, så det å få muligheten til å kombinere moderne teknologi med dyrevelferd, er stort. Det er jo det vi ønsker å oppnå.

Thor forklarer han er veldig opptatt av at ny teknologi skal brukes for å gi mennesker og alt levende bedre liv. Teknologi skal utvikles og anvendes på menneskets og naturens premisser, ikke på teknologiens. Vi skal ikke utvikle ting bare fordi vi kan.

– Jeg blir nok mer og mer opptatt av det aspektet der jo eldre jeg blir.

I tillegg er han fascinert av det som kalles situasjonsforståelse og beslutningsstøtte.

– Hvordan beslutninger tas av mennesker og kan overføres til maskiner og autonome skip, er noe jeg har holdt haugevis av foredrag om de siste årene. Og det kan du bruke innenfor fiskeoppdrett også.

– Det viktigste og vanskeligste når man skal lage autonome systemer, det være seg selvkjørende biler, båter, droner eller autonome oppdrettsmerder, er hvordan man skal programmere hvilke beslutninger og aksjoner systemene skal ta i de forskjellige situasjonene som oppstår. Det dreier seg i mange tilfeller om å programmere etikk og moral inn i maskinene og det forundrer meg stort at det ikke er mer fokus på dette området etter hvert som vi omgir oss med mer og mer autonome systemer.

– Jeg har lenge foreslått at vi i Norge burde få etablert et fagområde som vi kan kalle «Kognitiv Kybernetikk» og som kunne fokusere på dette. Kanskje noe for USN på Kongsberg, avslutter Hukkelås

Engasjement

Kombinasjonen storhavsoppdrett, biologisk kompetanse, verdensledende offshore teknologi og avanserte systemer, har muligheten til å flytte industrien mot en ny æra innen fiskeoppdrett.

Engasjement er et uttrykk som beskriver Thor godt. På fritiden seiler han så ofte han kan (for turen tar slutt når han kommer til land, fritt etter Odd Børretzen), han spiller gitar, maler, skriver og var blant annet med på å starte Kongsberglista.

Batteriene lades. Foto: Privat

Vi benytter anledningen til å spørre han hva som motiverer han i hverdagen.

– Det er et godt spørsmål. Men jeg tror vi kommer tilbake til det med skaperglede. Jeg blir veldig fort engasjert i ting. Samtidig blir dette med verdiforankring mer og mer viktig ettersom årene går.

– Jeg har alltid vært glad i naturen, sjøen, havet, naturvitenskapen. Så jeg føler mening med det jeg gjør. Jeg har alltid hatt lyst til å bidra med noe av verdi for fremtiden. Noe solid.

Thor håper han nå har vært med på å legge grunnlaget for en ny industri.

– Dette kan jo ta 10 år før det virkelig blir noe stort. Men jeg håper jeg kan ha vært den som har dratt Kongsberg inn i havbasert akvakultur.